Dette er Norges beste barnevernstjeneste
Det årlige kommunebarometeret har rangert barneverntjenesten i Bamble som den beste i landet. Se hvorfor.
Bamble barneverntjeneste ble rangert høyest i årets kommunebarometer. Her står hovedtillitsvalgt Arne Klindt og barnevernleder Tove Lene Lekman.
Privat
hanna.skotheim@lomedia.no
– Det kjennes godt å ligge på toppen av 422 kommuner. Det er godt for vår gruppe med ansatte og for kommunen, sier barnevernleder Tove Lene Lekman.
Hun sikter til Bamble barneverntjeneste hvor hun er barnevernleder. De har stukket av med en av førsteplassene i kommunebarometerets årlig rangering av Norges kommuner gjort av Kommunal Rapport. Hensikten med barometeret er å gi en oversikt over hvordan kommunen driver, men det er ingen kvalitetskontroll.
– Barnevernet får ekstremt mye negativ oppmerksomhet om dagen, og det er mye kritikk. Vi er derfor ydmykt takknemlig for å få et slikt positivt fokus, sier Lekman.
Har saken fra start til slutt
Barnevernet har fått den høye rangeringen blant annet fordi 99 prosent av undersøkelsene i kommunen har blitt gjennomført innenfor tre måneder.
– Hvordan har dere klart det?
– Det handler om å ha kontroll og å være nøye. Hvis en barneverntjeneste ikke har kontroll og ansatte aldri overholder frister, vil de få følelsen av å miste kontrollen og mestringsfølelsen.
– Men hvordan har dere klart det?
– Vi er ikke delt inn i team. Vi er én gruppe og alle sakene en ansatt får tildelt er hans eller hennes til den er avsluttet. På den måten får de ansatte et ansvarsforhold til saken og de vil enklere kunne ha kontroll på fristene sine. Hvis de ikke klarer å overholde fristen, må de ha en god grunn til å få utvidet den.
To saksbehandlere
I barneverntjenesten i Bamble har de alltid to saksbehandlere på hver sak. Hvis en da blir syk, kan den andre gå inn å ta saken. På den måten blir ikke saken liggende.
Lekmann mener størrelsen på barnevernstjenesten også spiller inn. Den moderate størrelsen gjør at de ikke trenger å jobbe i team, noe som er vanlig i større tjenester. Videre opplyser barnevernlederen om at det er blitt satset mye penger og ressurser på å unngå brudd i fosterhjem, beholde dem i nærmiljøet og hjelpe barna der de er. Det ble det også satset på før hennes tid.
I kommunebarometeret kommer det også fram at 98,5 prosent av barna under omsorg i kommunen har hatt en omsorgsplan i løpet av de siste fire årene. En omsorgsplan skal utarbeides når et barn flytter i fosterhjem.
– Det er ikke barometeret som styrer hverdagen vår, men hva som er barnets beste, understreker Lekman.
Ingen turnover
Hovedtillitsvalgt og sosionom i barneverntjenesten i Bamble, Arne Klindt, synes det er fint at de settes pris på.
– Det er som regel det som er vanskelig som kommer fram i mediene.
– Er det fortjent kritikk?
– Jeg vet ikke om kritikk er det riktige ordet, men det er en slags nødvendighet. Alle har en mening om barnevernet og de meningene må få komme fram.
Ved barneverntjenesten hvor Klindt jobber er det ingen turnover og lang fartstid. Selv har han jobbet der i 28 år. Det er takket være det gode arbeidsmiljøet og de høye faglige kvalifikasjonene på de ansatte, mener han.
– Det er en spennende arbeidsplass med høy grad av selvstendighet. Vi må ikke nødvendigvis forhøre oss med barnevernlederen når beslutninger skal tas. Det er høy grad av tillit, sier Klindt som også liker prinsippet om at ingen skal stå alene med saker.
Det gode arbeidsmiljøet er også et resultat av jevnlige sosiale arrangementer som Klindt mener både gir «boost» og tilhørighet.
– Hva kan andre barneverntjenester lære av dere?
– Det at hver konsulent jobber med alle funksjonene i barnevernet, tror jeg er viktig. Da sparer man mye fra det ene leddet til det andre. Det gjør også noe med relasjonene ettersom foreldre og barn møter den samme konsulenten hele veien.
Ydmyk
Når Fontene spør barnvernleder Lekman hva hun mener andre kan lære av dem, sier hun:
– Der er jeg ydmyk. Kommuner rundt omkring gjør så godt de kan, og jeg mottar tips fra andre nabokommuner. Jeg vil derfor ikke si: «Gjør som oss». Det vi gjør her, passer for oss. Det jeg derimot tror er viktig, er å beholde et godt arbeidsmiljø slik at man får en stabil gruppe. En stabil gruppe i en vanskelig jobb kan gi kvalitet, sier hun.
Flere saker
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin
Nå tjener vernepleier Ingunn det samme som sykepleierne
Det er ikke alle som får den hjelpen de trenger fra lederen sin etter at de har vært sykmeldt, ifølge Hans Christoffer Aargaard Terjesen som er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.
OsloMet og Alexander Grey/Unsplash
Mange ledere famler i blinde om sykefravær, ifølge forsker
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
– Jeg håper mange av FOs medlemmer melder seg, slik at vi får gode bidrag fra både praksisfeltet og de akademiske miljøene, sier Ole Henrik Kråkenes.
Skjalg Bøhmer Vold