Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Dersom man har problemer med å betale gjelden sin, og ikke får gjort frivillige avtaler om nedbetaling med kreditorene, kan man søke om offentlig gjeldsordning gjennom namsmannen. Politiets retningslinjer er at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordning ikke skal overstige 90 dager. Sosionomstudent Fredrik Mjeldheim stusset derfor da han hørte om en bekjent som ventet i 19 måneder på at søknaden ble behandlet hos namsmannen i Bergen.

Tall fra politidirektoratet viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordning i dette distriktet er 324 dager.

– Mennesker som har kommet til at gjeldsordning er eneste utvei har gjerne levd med økonomiske problemer i flere år, sier han.

Kunne det virkelig stemme at det var så lang saksbehandlingstid?

Mjeldhem tok kontakt med Politidirektoratet og Sivilombudsmannen.

Bekymringen hans om lang saksbehandlingstid stemte. Han har skrevet en kronikk om dette, som du kan lese her.

90 dager er regelen

Politidirektoratet bekrefter i brev til Mjeldheim at saksbehandlingstid for gjeldsordning skal være innen en frist på 90 dager, ifølge retningslinjene. Fristen er ikke et lovregulert krav.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordning på nasjonalt nivå var imidlertid 143 dager ved utgangen av oktober 2020.

«Årsaken til lang saksbehandlingstid hos namsmannen skyldes en stor økning i antall saker», svarer direktoratet i brev til Mjeldheim.

Tallet på utkastelser stiger: «Vi kaster ut folk fra pene møblerte leiligheter og fra steder hvor det ser ut som et takras», sier namsfogden

De oppgir at det jobbes med ulike tiltak for å bedre kapasiteten. Tiltakene omfatter både organisering, digitalisering og kapasitet.

«Tiltakene vil over tid bidra til at saksbehandlingstiden for søknad om gjeldsordning blir vesentlig redusert. Samtidig er det dessverre ikke mulig å gjennomføre tiltak som bidrar til øyeblikkelige forbedringer», skriver avdelingsdirektør og seniorrådgiver i brevet.

Ressursmangel og stort sakstall

Det er store variasjoner i saksbehandlingstid mellom distriktene, viser oversikten fra Politidirektortatet. I distrikt Sør-Vest er saksbehandlingstiden gjennomsnittlig 324 dager, mens det i distrikt Oslo er 64 dager.

Ansatte i Uteseksjonen blir spurt om de gjør det samme som en natteravn. Nå får de endelig en faglig standard som klargjør yrkesrollen

– Det er ikke likebehandling, når saksbehandlingstiden i de ulike distriktene varierer så stort (se faktaramme), sier Mjeldheim.

Han har kontaktet Sivilombudsmannen om dette. Til svar får han at den lange saksbehandlingstiden skyldes «ressursmangel og et stort sakstall». Sivilombudsmannen svarer forøvrig at de vurderer å undersøke dette.

– Vi må våge å si fra når vi ser urett. Det er dette vi har Sivilombudsmannen til. Jeg ser det som en moralsk plikt å gjøre denne lange saksbehandlingstiden kjent. Dette er mennesker som ligger nede, sier sosionomstudenten.

– Viktig å komme raskt i gang

Målet med gjeldsordningen er å få kontroll over økonomien igjen. Namsmannen vil lage et budsjett man skal følge i tiden man har gjeldsordning. Det settes av penger til rimelige bokostnader og levekostnader etter forskrift om livsoppholdssatser. Hvis inntekten er høyere enn utgiftene, betaler man overskudet til kreditorene.

– Hvis gjeldsordninger skal fungere må vedkommende få komme i gang.

– Man bør få fratrekk i perioden man er på gjeldsordning hvis saksbehandlingstiden går over fristen på 90 dager, mener Fredrik Mjeldheim.

Helge Skodvin

En slik ordning varer vanligvis i fem år. Fem år under et strengt økonomisk regime er straff nok, om ikke saksbehandlingstiden skal komme i tillegg. Når gjeldsordning innfris, får man trekk ned til en viss sats. Det er ikke lett å leve på den satsen. Alt utover fem år på en slik ordning er for mye, sier Mjeldheim. Han mener folk bør få fratrekk i gjeldsordnigen for tiden de står i kø.

– Man bør få fratrekk hvis saksbehandlingstiden går over fristen på 90 dager.

Jeg synes det hadde vært interessant å vite hva en domstol ville sagt om dette, sier han.

Mange havner i gjeldskrise

Mjeldheim mener samfunnet også må forebygge at folk ikke havner i gjeldskrise.

– Forbrukslån er alt for lett tilgjengelig, og også muligheten til å kjøpe ting og utsette betaling, sier han.

Mjeldheim er engstelig for at flere kan få gjeldsproblemer under pandemien.

– Vi kommer til å oppleve en rekke koronarelaterte konkurser og gjeld som ikke kan betales. Vi vet lite om hvor mange som vil ha behov for bistand og ordninger. Det er svært viktig at forvaltningen behandler dette effektivt, sier han.

– Hvordan opplever du svarene direktoratet og sivilombudsmannen har gitt deg?

– Frustrerende. De erkjenner at lang saksbehandlingtid er et problem, men sier samtidig at de ikke får gjort noe med det nå. Det er altfor defensivt!

Mjeldheim understreker:

– Det er jo slik at velferdstjenester til brukerne kommer med vilkår. Det må gjelde omvendt vei også. Forvaltningen selv må selvsagt også følge retningslinjene de er underlagt.

Les også: Studentene har brukt mye tid på rommene sine under pandemien: – Hadde jeg bodd alene, hadde jeg blitt deprimert