Ida Bing

podkast@lomedia.no

Lær om arbeiderbevegelsens pionér i den nyeste episoden av Rørsla:

Revolusjonene i Europa i 1848, der arbeidere og politi barka sammen i blodige sammenstøt, lå ferskt i minne.

I tida etterpå hadde den norske arbeiderlederen Marcus Thrane jobba hardt for overbevise Christianias embetsmenn om at foreningene, som nå hadde runda 30.000 medlemmer, ikke ønsket en revolusjon.

Tvert imot. De ville gå fredelig til verks.

Arbeidere hadde ikke stemmerett

De ønsket å gjøre samfunnet mer demokratisk og rettferdig gjennom å endre lovene.

De ville at fattigfolk kunne få sosialhjelp og skolegang. Arbeidere og husmenn skulle ha stemmerett.

Maktelitens stramme grep måtte løsne, hvis ikke ville store deler av den norske befolkningen lide.

Den industrielle revolusjonens inntog hadde ikke gjort hverdagen enklere. Folk jobba seg nesten i hjel og tjente ikke nok til å forsørge familien sin. Samtidig som de ikke hadde noe de skulle ha sagt.

En gjeng med villfarne

I 1850 samler Thrane og arbeiderne lovforslagene i en reform, hvor de skriver spesifikt at de ikke ønsker et opprør.

De sender reformen til Kong Oscar. Han kaller dem for en gjeng med villfarne og knuser forslagene.

Men Thrane og arbeiderne øyner fortsatt et håp, og sender av gårde reformforslaget til mennene på Stortinget.

– Men det de kaller reform, høres for myndighetene ut som revolusjon, sier historiker Mona Ringvej, som har skrevet bok om Marcus Thrane.

Myndighetene spionerer

Under et medlemsmøte på det såkalte Lilletinget i sentrum av Christiania, der foreningene diskuterer om de skal legge mer press på Stortinget for å få dem til å lytte, fanger myndighetenes utsendte spioner opp ordene de mener beviser at foreningene planlegger en voldelig revolusjon.

– Da gikk myndighetene til aksjon og arresterte foreningenes ledere og en god del medlemmer på bakgrunn av denne mistanken om at de hadde planlagt revolusjon, forklarer Ringvej.

Vil du lese mer om Thrane? Sjekk denne: Marcus Thrane – arbeiderbevegelsens pionér

Dømt som revolusjonær

Foreningsleder Marcus Thrane blir satt i varetekstfengsel og sitter seinere på Tukthuset i Christiania.

I 1854 dømmes han til ytterligere fire år med straffearbeid, for å ha trua den norske statens sikkerhet, og for å ha organisert arbeidere og ildna til opprør.

Seinere dokumentasjon viser at myndighetene slett ikke hadde bevis for å dømme verken Thrane eller de 123 andre foreningsmedlemmene.

Marcus Thrane var en foregangsmann for fagbevegelsen, men han blir ofte glemt, forklarer Ringvej.

Likevel blir han latterliggjort av arbeiderbevegelsen i 1870-årene, som mener han mislyktes i sitt forsøk på å demokratisere og forandre samfunnet. Så, 60 år etter sin død, når Arbeiderpartiet har absolutt flertall på Stortinget, blir Thrane hylla som en helt og et sosialdemokratisk forbilde. Hva skjedde?

Du hører historien i podkasten Rørsla.