JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FO-nestleder Marianne Solberg er skuffet over at staten ikke har møtt kravene fra arbeidstakersiden. Bildet er fra i fjor.

FO-nestleder Marianne Solberg er skuffet over at staten ikke har møtt kravene fra arbeidstakersiden. Bildet er fra i fjor.

Eirik Dahl Viggen

Brudd i lønnsforhandlingene i staten:

Brudd i lønnsforhandlingene i staten: – Krevende med en motpart som krever at ingen skal gå opp i lønn

Lønnsoppgjøret for deg som jobber i staten går til mekling.
14.09.2020
18:59
15.09.2020 15:02

simen@lomedia.no

Mandag ettermiddag brøt arbeidstakerorganisasjonene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandlingene med staten i årets lønnsoppgjør, over et døgn før forhandlingsfristen går ut. Nå går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Der møtes partene 23. september.

– Det er alltid krevende med en motpart som krever at ingen skal gå opp i lønn. Vi aksepterer ikke at helheten i staten skal få null kroner ekstra. Derfor bryter vi forhandlingene, sier Fellesorganisasjonens (FO) nestleder Marianne Solberg.

LO Stat forhandler på vegne av FO i lønnsoppgjøret i staten. Solberg er FOs representant i forhandlingsutvalget. Hun mener arbeidsgiversiden har vist liten vilje til forhandling.

Av FOs medlemmer som jobber i staten, er de fleste ansatt i statlig barnevern, mens noen er ansatt i kriminalomsorgen og departementene.

Her kan du lese LO Stats krav til arbeidsgiversiden før høstens lønnsoppgjør.

– Rom for å gi økt lønn

Den økonomiske ramma i årets lønnsoppgjør er 1,7 prosent. Den ble bestemt i frontfaget, hvor lønna til de ansatte i den konkurranseutsatte industrien forhandles. Resultatet her legger føringer for de andre lønnsoppgjørene. Prisveksten i år, altså hvor mye dyrere brød, melk og andre varer blir, er forventet å bli 1,4 prosent.

– Det er rom til å gi statsansatte økt lønn innenfor rammen. Det vil vi sende et merkelig signal om ansatte i staten er de enste som ikke får noe i årets forhandlinger, sier Marianne Solberg.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier i en pressemelding at han hadde håpet at partene skulle komme fram til en løsning. Ifølge departementet var bakgrunnen for bruddet i forhandlingene at det er uenighet om størrelsen på den økonomiske ramma i staten.

Null kroner igjen

I pressemeldingen skriver departementet at staten tilbød en lønnsvekst på 1,7 prosent, men at lønnsøkningen allerede er brukt opp. Det skyldes lønnstillegg som ble gitt i fjor, men som først får full uttelling i år (overheng), forventet lønnsøkning som følge av nyansettelser og lokale tilpasninger (glidning) og en pensjonskomponent som får virkning fra i år. Dermed er det, etter statens syn, ikke mer penger igjen å forhandle om.

– Jeg har forståelse for at hovedsammenslutningene synes dette er krevende. Samtidig er det særs viktig for staten å respektere frontfaget, og å trygge arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Dette gjelder særlig i den krevende og spesielle situasjonen vi er i med tanke på koronapandemien og de utfordringene den har gitt oss, sier Astrup.

Uenige om tallene

FO-nestleder Marianne Solberg sier at de ikke kan være med på at staten tilbyr null kroner i dette oppgjøret.

– Hva er dere uenige om? Vil dere gå over den økonomiske ramma?

– Vi har sagt at vi forholder oss til frontfaget, men vi mener de tallene som ligger på bordet i dag er et forhandlingsspørsmål. Vi mener det må være mulig å finne noen midler innenfor den ramma, sier Solberg.

Skuffet over likelønn

FO krever også at arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene skal følge opp den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Etter at loven ble skjerpet ved nyttår, må arbeidsgivere i offentlig sektor og i bedrifter med mer enn 50 ansatte lage lønnsstatistikk som offentliggjøres hvert annet år.

FO mener arbeidet med å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vil styrkes hvis også bestemmelsen tas inn i tariffavtalene. Derfor har FO krevd dette både for kommunalt ansatte, ansatte i staten og i sykehusene.

Marianne Solberg er overrasket og skuffet over at staten ikke har gått med på dette kravet.

– Loven ligger der uansett. Vi ønsker at partene sammen skal ta ansvar og følge opp loven. Det er rart staten ikke kommer oss i møte på det, sier Solberg.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har uttalt til Fontene at det er positivt hvis aktivitets- og redegjørelsesplikten kommer inn i tariffavtalene.

– Dette er en lovbestemmelse som gjelder for alle arbeidsplasser og arbeidsgivere, uavhengig om de har en tariffavtale eller ikke, men vår erfaring er at når en lovbestemmelse blir tatt inn i avtaleverket, vil ofte partene forholde seg mer aktivt til bestemmelsen. Da blir den diskutert jevnlig, sa Bjurstrøm til Fontene.

14.09.2020
18:59
15.09.2020 15:02