FO-nestleder Marianne Solberg er skuffet over at staten ikke har møtt kravene fra arbeidstakersiden. Bildet er fra i fjor.

FO-nestleder Marianne Solberg er skuffet over at staten ikke har møtt kravene fra arbeidstakersiden. Bildet er fra i fjor.

Eirik Dahl Viggen

Brudd i lønnsforhandlingene i staten:

Brudd i lønnsforhandlingene i staten: – Krevende med en motpart som krever at ingen skal gå opp i lønn

Lønnsoppgjøret for deg som jobber i staten går til mekling.
14.09.2020
18:59
15.09.2020 15:02

simen@lomedia.no

Mandag ettermiddag brøt arbeidstakerorganisasjonene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandlingene med staten i årets lønnsoppgjør, over et døgn før forhandlingsfristen går ut. Nå går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Der møtes partene 23. september.

– Det er alltid krevende med en motpart som krever at ingen skal gå opp i lønn. Vi aksepterer ikke at helheten i staten skal få null kroner ekstra. Derfor bryter vi forhandlingene, sier Fellesorganisasjonens (FO) nestleder Marianne Solberg.

LO Stat forhandler på vegne av FO i lønnsoppgjøret i staten. Solberg er FOs representant i forhandlingsutvalget. Hun mener arbeidsgiversiden har vist liten vilje til forhandling.

Av FOs medlemmer som jobber i staten, er de fleste ansatt i statlig barnevern, mens noen er ansatt i kriminalomsorgen og departementene.

Her kan du lese LO Stats krav til arbeidsgiversiden før høstens lønnsoppgjør.

– Rom for å gi økt lønn

Den økonomiske ramma i årets lønnsoppgjør er 1,7 prosent. Den ble bestemt i frontfaget, hvor lønna til de ansatte i den konkurranseutsatte industrien forhandles. Resultatet her legger føringer for de andre lønnsoppgjørene. Prisveksten i år, altså hvor mye dyrere brød, melk og andre varer blir, er forventet å bli 1,4 prosent.

– Det er rom til å gi statsansatte økt lønn innenfor rammen. Det vil vi sende et merkelig signal om ansatte i staten er de enste som ikke får noe i årets forhandlinger, sier Marianne Solberg.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier i en pressemelding at han hadde håpet at partene skulle komme fram til en løsning. Ifølge departementet var bakgrunnen for bruddet i forhandlingene at det er uenighet om størrelsen på den økonomiske ramma i staten.

Null kroner igjen

I pressemeldingen skriver departementet at staten tilbød en lønnsvekst på 1,7 prosent, men at lønnsøkningen allerede er brukt opp. Det skyldes lønnstillegg som ble gitt i fjor, men som først får full uttelling i år (overheng), forventet lønnsøkning som følge av nyansettelser og lokale tilpasninger (glidning) og en pensjonskomponent som får virkning fra i år. Dermed er det, etter statens syn, ikke mer penger igjen å forhandle om.

– Jeg har forståelse for at hovedsammenslutningene synes dette er krevende. Samtidig er det særs viktig for staten å respektere frontfaget, og å trygge arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Dette gjelder særlig i den krevende og spesielle situasjonen vi er i med tanke på koronapandemien og de utfordringene den har gitt oss, sier Astrup.

Uenige om tallene

FO-nestleder Marianne Solberg sier at de ikke kan være med på at staten tilbyr null kroner i dette oppgjøret.

– Hva er dere uenige om? Vil dere gå over den økonomiske ramma?

– Vi har sagt at vi forholder oss til frontfaget, men vi mener de tallene som ligger på bordet i dag er et forhandlingsspørsmål. Vi mener det må være mulig å finne noen midler innenfor den ramma, sier Solberg.

Skuffet over likelønn

FO krever også at arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene skal følge opp den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Etter at loven ble skjerpet ved nyttår, må arbeidsgivere i offentlig sektor og i bedrifter med mer enn 50 ansatte lage lønnsstatistikk som offentliggjøres hvert annet år.

FO mener arbeidet med å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vil styrkes hvis også bestemmelsen tas inn i tariffavtalene. Derfor har FO krevd dette både for kommunalt ansatte, ansatte i staten og i sykehusene.

Marianne Solberg er overrasket og skuffet over at staten ikke har gått med på dette kravet.

– Loven ligger der uansett. Vi ønsker at partene sammen skal ta ansvar og følge opp loven. Det er rart staten ikke kommer oss i møte på det, sier Solberg.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har uttalt til Fontene at det er positivt hvis aktivitets- og redegjørelsesplikten kommer inn i tariffavtalene.

– Dette er en lovbestemmelse som gjelder for alle arbeidsplasser og arbeidsgivere, uavhengig om de har en tariffavtale eller ikke, men vår erfaring er at når en lovbestemmelse blir tatt inn i avtaleverket, vil ofte partene forholde seg mer aktivt til bestemmelsen. Da blir den diskutert jevnlig, sa Bjurstrøm til Fontene.

14.09.2020
18:59
15.09.2020 15:02