JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommuneøkonomi

Blodrøde tall i mange kommuner: – Alltid utviklingshemmede det går utover

Kutt som rammer utviklingshemmede, kan være brudd på menneskerettighetene og norsk lov, advarer Likestillings- og diskrimineringsombudet.
 Eli Knøsen er fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

 Eli Knøsen er fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

LDO.no

oystein.helmikstol@lomedia.no

Han har slått alarm om kommunen sin mange ganger de siste årene. Stort sett for døve ører.

Nå er han her igjen, denne gang med enda sterkere ord enn før.

– Det er vanvittig, skammelig og ulovlig det politikerne i Fredrikstad gjør mot utviklingshemmede nå.

Det er Ole Martin Kolberg som sier det. Han er hovedtillitsvalgt for rundt 330 medlemmer av Fellesorganisasjonen i Fredrikstad kommune.

Han har slått alarm om kutt i kommunen sin mange ganger de siste årene. Denne gang har hovedtillitsvalgt Ole Martin Kolberg kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Han har slått alarm om kutt i kommunen sin mange ganger de siste årene. Denne gang har hovedtillitsvalgt Ole Martin Kolberg kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Anita Arntzen

Ombud: Mulig brudd på menneskerettighetene

Han har nå bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) si hva de mener om kuttene i Fredrikstad.

Ombudet har nettopp lansert en rapport om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Og slik er svaret:

– Det Fredrikstad kommune har gjort, kan absolutt være brudd på menneskerettighetene, sier Eli Knøsen til Fontene. Hun er fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Hun synes det er bekymringsfullt hvis ikke kommunen har gjort noen vurdering eller utredet omstillingen i lys av konvensjonen som heter CRPD, den handler om menneskerettigheter for funksjonshemmede. Kommunene er pålagt å følge denne, presiserer fagdirektøren.

Hun har enda et ankepunkt mot kommunen:

– Personene med utviklingshemming skal bli involvert. Det er bekymringsfullt hvis de ikke har medvirket i prosessen. Kommunen er pålagt å gjøre omstillinger i samarbeid med denne gruppen, påpeker Knøsen.

Kommunen: – De har fått medvirke

Ingeborg Anette Mjelde etatssjef i friskliv og mestring i Fredrikstad kommune er kjent med hva hovedtillitsvalgt Ole Martin Kolberg i FO og fagdirektør Eli Knøsen i LDO sier. Etatssjefen kommenterer ikke om omstillingen i kommunen er vurdert i lys av konvensjonen som handler om menneskerettigheter for funksjonshemmede.

Men Mjelde skriver i en e-post at det har vært viktig for dem å informere brukere og pårørende om endringer i tilbudet i forkant av at de har gjennomført endringene.

– Brukerne og de pårørende har også fått medvirke gjennom dialogmøter.

Etatssjefen viser til informasjons- og dialogmøter med brukere og pårørende eller verger 6. desember i 2022, og også 1. februar og 20. april i 2023. Mjelde viser også til en brukerkartlegging i desember 2022 og januar 2023.

– Vi har informert om endringene i etatens brukerråd 15. mars i fjor, i tillegg til informasjons- og statusmøte med bruker- og pårørendeorganisasjoner, skriver Mjelde.

Hun opplyser at de har planlagt nye informasjons- og dialogmøter på hver avdeling innen utgangen av februar i år og at informasjon om dette er sendt ut.

– Som kjent øker forventninger og etterspørselen etter tjenester mer enn inntektene i kommunen. Vi er derfor nødt til å ta grep, understreker etatssjefen.

– Lav status

Fagdirektør Eli Knøsen advarer mot en tendens ombudet ser:

Det er alltid utviklingshemmede det går utover når det skal kuttes.

– Vi ser dette til stadighet.

– Hvorfor er det sånn?

– De har så lav status, så kutt får ingen konsekvenser. Da er det bra at det er noen med litt sosial samvittighet som kan snakke for dem, sier Knøsen.

Alarm i 2021: Kommunen skal kutte 500 millioner kroner: – Skaper uro blant de ansatte, sier tillitsvalgt

Rammer utviklingshemmede

Fredrikstad sliter, og skal spare 500 millioner kroner de neste fire årene. Kommunen er i gang med tidenes største omstilling. Det går hardt utover utviklingshemmede.

Det som tidligere het etat tjenester til funksjonshemmede (TTF) er innlemmet i etat for friskliv og mestring. Der ligger rus, psykiatri og tjenester for utviklingshemmede, opplyser Ole Martin Kolberg. Det er der Fellesorganisasjonen har flest medlemmer, forteller han, og de fleste FO-medlemmene blir på en eller annen måte berørt av kuttene som kommer.

Omorganiseringen har ført til færre årsverk, det er kuttet 50 årsverk i 2023, sammenlignet med året før.

– Hva vil konsekvensene bli?

– Flere brukere vil få økt psykisk uhelse. Det blir økt utagering, og de får lavere livskvalitet. Man kan lure på hva som blir igjen av friskliv og mestring i denne etaten, tordner Kolberg.

Alarm i 2023: 60 ansatte må begynne å jobbe turnus: – Mange vernepleiere søker seg bort

Hjemme fra dagsenteret 109 ganger

92 personer med funksjonsnedsettelse har et arbeids- og aktivitetstilbud på seks dagsentre i Fredrikstad kommune. Men mangelen på ansatte har holdt brukere hjemme fra dagsenter 109 ganger, har Fredriksstad Blad avdekket.

Brukere har måttet bli hjemme, til tross for at de har vedtak på hvor mange dager i uken de skal ha dette tilbudet.

Anne Undahl, Høyres gruppeleder i bystyret og leder av helse- og velferdsutvalget i Fredrikstad, har tidligere vedgått til Fredriksstad Blad at brukere som har måttet bli hjemme fra dagsentrene så mange ganger, ikke har fått det de har krav på.

Med de implikasjoner et slikt tjeneste-kutt får, som kommunen selv er klar over etter egen risikovurdering, reiser det spørsmål om brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, mener fagdirektør Eli Knøsen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Men hun presiserer at ombudet ikke fatter juridiske vurderinger i enkeltsaker.

Etatssjef Ingeborg Anette Mjelde skriver til Fontene at det «dessverre er slik at ikke alle brukere fikk sitt dagtilbud som planlagt i fjor på grunn av mangel på personell.»

Ingeborg Anette Mjelde er etatssjef for etaten friskliv og mestring i Fredrikstad kommune.

Ingeborg Anette Mjelde er etatssjef for etaten friskliv og mestring i Fredrikstad kommune.

Fredrikstad kommune

Totalt ble det ifølge Mjelde rapport om i underkant av 160 avvik i fjor høst.

– Vi jobber hele tiden med tiltak for å sørge for at den enkelte skal få dagtilbud i tråd med tildelt vedtak.

Kommunen etablerte ifølge etatssjefen ett nytt dagtilbud i mai 2023 på Haugsten.

– I tillegg jobber vi for at flere skal få et fritidstilbud gjennom lag, organisasjoner og grønn omsorg, for at brukerne våre skal bli mer delaktige og integrert i lokalsamfunnet. Dette er et langsiktig arbeid, som krever både tid og dedikert innsats. 

Det er ifølge Mjelde flere personer som nå får et arbeids- og aktivitetstilbud i regi av etaten enn i 2019, som var før omorganiseringen.

– Per 9. januar i år får 85 personer et slikt tilbud, mot 82 i 2019, opplyser Mjelde.

Brukere hever stemmen

Brukere og pårørende har reagert kraftig og stilt seg opp utenfor bystyresalen flere ganger i høst. De har også stått fram i lokalavisa.

De får full støtte fra hovedtillitsvalgt Ole Martin Kolberg.

– Disse har gått på dagsenter i årevis, der har de hatt ulike aktiviteter. De har sett på det som jobben deres. Nå er det slutt på at alle får et meningsfullt tilbud på dagtid.

Kommunepolitikerne vil ha dagtilbudet hjemme der brukerne bor.

Det reagerer Kolberg på.

– Mange i denne gruppen bor i boliger som ikke er rigget for praktiske aktiviteter som veving og vedhogst, så når de må oppgradere der, hvordan skal de da spare penger? spør han retorisk.

Kolberg understreker at dagsentrene gjennom mange år har bygd seg opp en kompetanse på hvordan de kan drive dagsenter.

Han mener også at Fredrikstad er i ferd med å gå 30 år tilbake i tid, til perioden før HVPU-reformen, da utviklingshemmede skulle integreres i nærmiljøet og leve normale liv.

– Alt som lå til grunn for den reformen, er i ferd med å reversere her i Fredrikstad. Det er svært dramatisk.

«Skurkene»

Fredrikstad er en såkalt lavinntektskommune. Kommunen vil i 2024 ha nærmere 9 milliarder kroner i gjeld. Den har drøye 6 000 ansatte. Det er en høyere andel som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd i Fredrikstad enn i resten av landet sett under ett.

Skatteinntektene varierer til dels mye mellom kommunene i Norge, og gjør at de har et ulikt utgangspunkt for å tilby et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. 

– Inntektssystemet er den store skurken, det vil si, politikerne på Stortinget som har ansvaret for det, mener Ole Martin Kolberg.

Han er selv medlem i Rødt, men er ikke politisk aktiv.

De rike kommunene, som Bærum, får mye mer i overføringer fra staten enn fattige kommuner, mener han.

– Fredrikstad kunne hatt 250 millioner kroner mer hvis systemet hadde vært rettferdig, har Kolberg regnet seg fram til.

Det kommer et kommuneopprør i vår, mener han.

Og det har han rett: Rundt 30 kommuner i Norge går nå sammen om en konferanse i Larvik 22. januar, der tema er den påståtte skjeve fordelingen av skatteinntekter mellom kommunene.

Ordfører i Halden Fredrik Holm, har sagt at en omfattende endring av inntektssystemet må til, for at det skal bli en mer rettferdig fordeling mellom kommunene.

Han mener dagens inntektssystem for norske kommuner er en av de største truslene mot velferdssystemet i Norge.

Hovedtillitsvalgt Ole Martin Kolberg mener at skurk nummer to er politikerne i Fredrikstad som prioriterer eldreomsorg i budsjettet.

– Den blåblå maktkonstellasjonen med Pensjonistpartiet på vippen, prioriterer eldreomsorg framfor å gi et verdig liv til marginaliserte, sårbare grupper.

– Politikere må prioritere. Hvem ville du nedprioritert?

– Politikk er ikke å straffe dem som har et vanskeligere utgangspunkt enn andre. De prioriterer dem som har levd et langt, friskt liv foran dem som har et medfødt hjelpebehov. Det er skammelig. Dette vil også gi økt hjelpebehov på sikt, og er derfor svært uklokt, svarer Kolberg.

Bekymringer

Det er ikke bare Fredrikstad som har anstrengt kommuneøkonomi. I Haugesund sier hovedtillitsvalgt Carolina Ormazabal i Fellesorganisasjonen at sosialarbeidere nok også kommer til å merke konsekvensene av kommunens anstrengte økonomi framover.

– Jeg har tillit til det gode samarbeidet vi har med ledelsen i kommunen. Vi må ta hensyn til budsjett, men også til en god sosialpolitikk, sier Ormkazabal. Hun har ansvar for 120 FO-medlemmer som jobber i Nav, barnevernet, hjemmetjenesten, bolig og skole.

 Carolina Ormazabal er hovedtillitsvalgt i Fellesorganisasjonen i Haugesund kommune.

Carolina Ormazabal er hovedtillitsvalgt i Fellesorganisasjonen i Haugesund kommune.

Privat

I Eidskog sier rådmannen at de har foreslått det mest krevende budsjettet som er utarbeidet de siste årene. Det går mot færre ansatte og mer omstrukturering.

Torunn Fløiten er hovedtillitsvalgt for rundt 30 sosialarbeidere i Fellesorganisasjonen. De fleste er vernepleiere og jobber i boliger for utviklingshemmede. Andre jobber med psykisk helse og rus, i Nav, i skolen og i barnevernet.

– Jeg er mest bekymret for brukerne og kvaliteten på tjenestene. Dernest for personalet, hvordan de skal orke å stå i jobb, sier Fløiten til Fontene. Kommunen har vanskelige dilemmaer: Å kutte på området helse eller å kutte i oppvekst.

– Det vil uansett få store konsekvenser, frykter Fløiten.

Bekymret for barn og unge

Stor-Elvdal kommune sliter med dårlig økonomi. Det er ikke lagt opp til bemanningsreduksjon på kort sikt, men over tid må det trolig skje en viss gradvis reduksjon av årsverk ved hjelp av naturlig avgang, ifølge kommunen selv.

Anne Eline Lingjerde er hovedtillitsvalgt for åtte FO-medlemmer i kommunen. Hun har sendt bekymringsmelding til kommunestyret og kommunedirektøren om eventuelle kutt knyttet til forebyggende arbeid med barn og unge.

– Helsesykepleier er ett eksempel på der det er kuttet. FO er bekymret for kutt innenfor rus, psykisk helse og barn og unge, sier Lingjerde.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det