Ber om penger til 100 flere døgnplasser i rusomsorgen
Rusinstitusjoner kan reddes dersom helseministeren vil, påpeker leder i Tyrilistiftelsen og organisasjoner på rusfeltet.
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim
anne@lomedia.no
Det er sterke reaksjoner blant ideelle stiftelser og organisasjoner på rusfeltet etter at det i forrige uke ble kjent hvem som får avtale med Helse Sør-Øst om å gi tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Etter anbudskonkurransen har 13 tilbydere fått tilbud fra Helseforetaket. 14 av dagens behandlingssteder som kom med tilbud, har ikke fått ny avtale.
– Det er tragisk. Det er så mye kompetanse i miljøene samlet sett som står i fare for å bli borte. Når vi skrur av lyset og lukker døra neste år, så vil folk finne seg nye jobber. Det skal mye til for å bygge et solid fagmiljø opp igjen, sier Jonas Finnby, daglig leder i stiftelsen Tyrili.
Jonas Finnby, daglig leder Tyrili.
Tyrili
Steffen er opprørt over at rusinstitusjon må stenge: – Jeg mister trua på samfunnet
Må stenge fire steder
Tyrilistiftelsen er på lista over institusjoner som har tapt anbudsrunden i Helse Sør-Øst.
De har fått avtale om å drifte behandlingsplasser ved tre institusjoner i regionen, mens fire av stedene ikke har fått ny avtale.
Tyrilis behandlingssteder som må stenge er i Folldal, Lillehammer, Skien og Arendal. Her rammes til sammen 130 pasienter og 100 ansatte.
– Uten ny avtale er grunnlaget for drift borte, sier Finnby.
Tyrili
• Tilbyr behandling av voksne med alvorlig rusavhengighet.
• Har i dag ti behandlingsenheter, i Trondheim, Folldal, Lillehammer, Oslo, Skien, Arendal, Molde og Stavanger.
• Fire Tyrili-enheter har ikke fått ny avtale med Helse Sør-Øst: Folldal, Lillehammer, Skien, Arendal.
• Tyrili Arena Oslo, Tyrilisenteret i Oslo, Ny poliklinikk i Oslo er tildelt avtale.
Stiftelsen Renåvangen, Kvinnekollektivet Arken og Veslelien er også blant institusjonene som tapte anbudsrunden med Helse Sør-Øst.
De nye avtalene strekker seg over fire år fra 1. januar 2025, med mulig videreføring i ytterligere fire år.
Trenger forutsigbarhet
Finnby sier de nå jobber for å få til en god overgangsordning for pasientene.
– Vi har fått forlenget avtale om drift ut mars 2025 for å ivareta pasienter, men vi jobber politisk og byråkratisk for å få forlenget perioden. Dette for at pasienter som er innskrevet kan fullføre behandlingsopplegget, sier Finnby.
– Kjemper dere også for at institusjonene skal bestå?
– Vi må forholde oss til realiteten som tapet av anbudskonkurransen er. Samtidig har vi et håp om at helseministeren kan be Helseforetaket om flere anskaffelser av døgnplasser. Det kan han gjøre hvis det som er bevilget ikke dekker behovet, sier Finnby.
Møte med ministeren
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte onsdag organisasjoner for brukere og pårørende for å høre på innspill om nedbygging av døgnplasser i rusomsorgen.
– Vi krever flere anskaffelser for å redde døgnplasser og gode fagmiljøer, sier Toril Sætra, regionleder i A-larm Innlandet.
Demonstrasjon i Oslo 25.oktober.
Hanna Skotheim
Hun var hos ministeren med representanter fra Rusfeltets hovedorganisasjon, Rio, Actis, Preventio, Foreningen for human ruspolitikk, Prolar nett og Bar. De argumenterer for at det trengs en tilleggsanskaffelse i Helse Sør-Øst på minst 100 plasser.
Organisasjonene er enige om at mangfoldet innen rusbehandling må bestå. Dette formidlet de til ministeren:
– Vi må være sikre på at mangfoldet beholdes. Vi trenger plasser som er for det enkelte kjønn, medikamentfrie og desentraliserte.
Representanter fra organisasjoner på rusfeltet etter møte med helseministeren.
Privat
Rusinstitusjoner legges ned i Innlandet: – Nå pisser regjeringen på noe kongen har hedra
– Personlig mener jeg man må finne en annen måte å styre rusomsorgen på, så vi er sikret mangfold, kvalitet og forutsigbarhet, sier hun.
Finnby i Tyrilistiftelsen er enig: For fremtiden må det legges til rette for en modell hvor aktører innen rusomsorgen kan jobbe langsiktig.
– Vi trenger å utvikle tjenester for rusavhengige som er forutsigbare og som ikke bryter ned sterke fagmiljøer, sier han.
Han mener de må slippe å forholde seg til anbud hvert åttende år.
Vil ha systemendring
Anne Kjersti Befring, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo mener det trengs en systemendring.
– Det er alvorlig å se gode fagmiljøer gå dukken. Det blir manglende kontinuitet, både for ansatte og pasienter. Det ligger i anbudskonkurransens natur, sier hun.
Anne Kjersti Befring, professor ved Institutt for offentlig rett
UiO
Noen pasientgrupper kommer ekstra dårlig ut i dette systemet. Det er kronisk syke, psykisk syke og rusavhengige, påpeker hun.
– Hva slags systemendringer må til?
– Makten i de regionale helseforetakene må reduseres. At de legges ned er eneste vei ut av dette, eller vi må få andre systemer med beslutningsmyndighet som er nærmere det politiske systemet og som overholder lovkrav som Stortinget har vedtatt. Det er så mange rapporter om svikt fra Riksrevisjonen, at det burde være nok til å si at vi må ha en endring av dette systemet.
Flere saker
LEDER: Sølvi Anita Berg Tennøy leder familievernet Sunnmøre.
Anne M. Odland
Arbeidsmiljøet var så dårlig at de måtte leie inn psykolog. Slik ble stemningen snudd
– Skuffende at den nye justisministeren får Sylvi Listhaug til å blekne når det gjelder tøffhet mot kriminalitet, mener FO-leder Marianne Solberg.
Kasper Holgersen
FO raser mot ny justisminister: – Jeg er opprørt på vegne av fagfolk som jobber med ungdom
Camilla Dønheim (fagleder) og Kristin Tafjord Lærum (leder) i familievernet Buskerud.
Anne M. Odland
Vold i 30 prosent av sakene: – Arbeidet er blitt tøffere
Ieva Žemaitis har lært seg å bli snillere mot seg selv. – Jeg snakker til meg selv som om jeg var en venninne. Det hender at jeg sier «Pass på deg selv».
Hanna Skotheim
Da Ieva fortalte sjefen at hun slet, var det allerede for sent
Ideelle aktører skal ha en betydelig rolle, men det vil fortsatt være behov for private kommersielle aktører, mener Hege Nilssen, direktør i Bufdir.
Hanna Skotheim
– Vi ville ikke formulert oss på den måten, men rapporten peker likevel på noen viktige utfordringer
Henriette Kåsin Nilsen mener kommunen burde beholdt eiendomsskatten for å unngå kutt i stillinger.
André Kjernsli / Privat