Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Sikkerhet, kvalitet og tillit. Det var nøkkelordene Bente Ohnstad brukte da hun torsdag presenterte sin rapport om autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Hun er professor i rettsvitenskap og har utredet spørsmålet på oppdrag for FO. Ohnstad har tidligere utredet autorisasjonsordninger for helsepersonell, og er ikke i tvil om at også barnevernspedagoger og sosionomer må autoriseres.

– Det ligger en kvalitetssikring i autorisasjon, det er ingen tvil om det, fastslår professoren.

En autorisasjon er et bevis fra det offentlige på at du har den nødvendige kompetansen og de ferdighetene som skal til for å gjøre jobben din på en forsvarlig måte. Den gir deg som yrkesutøver et individuelt og selvstendig ansvar. Den gir legitimitet til arbeidsgiver som skal ansette deg, og den gir brukerne sikkerhet for at de mottar kvalifisert hjelp, forklarer Ohnstad.

Kan trekkes tilbake

En autorisasjon kan trekkes tilbake dersom du begår grove feil. Det innebærer at du ikke lenger kan utøve yrket. I helsevesenet mistet 117 personer til sammen 128 autorisasjoner i 2020, ifølge Ohnstad.

«Det er både i samfunnets og enkeltpersoners interesse at offentlige myndigheter kan iverksette tiltak for å beskytte befolkningen mot handlinger, undersøkelser, behandling og oppfølging fra ukyndige utøvere», skriver hun i utredningen.

I FO er det bare vernepleierne som har autorisasjon. Nærmere 30 andre yrkesgrupper i helsevesenet har også det, for eksempel sykepleiere, tannleger, audiografer, jordmødre, kiropraktorer og fysioterapeuter.

Diskutert i 60 år

Barnevernspedagogenes og sosionomenes fagforeninger har krevd autorisasjon siden 1960-tallet, og det har vært diskutert av fagfolk og politikere i flere omganger. Stortinget diskutert saken sist i 2018, uten at det kom noe konkret ut av det.

Ordningen har vært hilst velkommen av Helsetilsynet, som driver tilsyn med mange av tjenestene barnevernspedagoger og sosionomer jobber i. I dag må tilsynet begrense seg til å se på tjenesten, og kan ikke slå ned på enkeltpersoner som bryter sine plikter. Helsetilsynet påpeker nettopp at disse yrkesgruppene jobber med sårbare grupper, som trenger å være trygge på at de møter kvalifiserte fagfolk.

Helse- og omsorgsdepartementet og Bufdir har derimot advart mot å innføre autorisasjon. Motstanden har blant annet handlet om hvordan den skal lovhjemles. Nå mener Ohnstad at hun har tilbakevist alle motargumentene.

Vil omdøpe loven

Et motargument har vært at barnevernspedagoger og sosionomer jobber på mange ulike felt, som igjen reguleres av ulike lover. Autorisasjon for andre yrkesgrupper er lovfestet i Lov om helsepersonell. Siden barnevernspedagoger og sosionomer ikke er helsepersonell, kan en eventuell autorisasjon for disse ikke hjemles der, har Helse- og omsorgsdepartementet sagt. Ohnstad foreslår ganske enkelt at loven omdøpes til Lov om helse- og sosialfaglig personell.

– Vipps så er det problemet løst, sa Ohnstad da hun presenterte utredningen.

Bente Ohnstad foreslår en ny felles lov for helse- og sosialfaglig personell.

Jan-Erik Østlie

Bufdir, som er fagdirektorat for barnevernet, har tidligere uttalt at en autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer vil ha begrenset effekt fordi det også jobber andre yrkesgrupper i barnevernet. Kompetansekrav og mastergrader er viktigere verktøy, ifølge direktoratet. De har likevel åpnet for at nye masterutdanninger til barnevern skal kunne gi autorisasjon.

– Det er ikke gode argumenter, slik jeg ser det. I alle tjenestene vi snakker om her jobber folk med ulik utdanning side om side. Autorisasjon er ikke til hinder for det. Veldig mange helse- og sosialarbeidere har utdanning på bachelornivå. Det gir ingen mening å forbeholde autorisasjon til ansatte med master, mener Ohnstad.

Hun understreker at autorisasjon er et av flere grep for å sikre kvalitet i tjenestene. Det vil fortsatt være arbeidsgivers ansvar å sørge for at fagfolk kan utøve faget sitt på forsvarlig vis, påpeker Ohnstad.

Autorisasjon til sosialarbeidere beskytter mot maktmisbruk og overgrep

Låner tillit av helsevesenet

Siri Nordahl Tveitan er helsefaglig rådgiver på Sunnaas sykehus og har dermed nesten bare kolleger med autorisasjon. Hun opplever at både kolleger og pasienter blir overrasket over at en sykehussosionom ikke er autorisert. Tveitan og flere var invitert til å kommentere utredningen, og hun tok på seg en hvit sykehusfrakk da det var hennes tur.

– Når jeg tar på meg denne hvite frakken, låner jeg litt av den tilliten spesialisthelsetjenesten har i samfunnet. Den tilliten er viktig for å gjøre jobben min. Jeg gleder meg til jeg en gang i framtida kan ha den tilliten i kraft av å være sosionom, sa hun.

Tveitan er glad for at utredningen tar utgangspunkt i brukerne av tjenestene. Selv om autorisasjon også kan bidra positivt til yrkesgruppenes anseelse og status, er det pasientenes trygghet som er viktigst, mener hun.

– Styrker barns rettssikkerhet

Martine Kihle Dalsrud er fagansvarlig i Barn av rusmisbrukere. Hun møtte barnevernet første gang som fireåring og har lang erfaring som sin mors nærmeste pårørende.

– Jeg har møtt flere hjelpere enn jeg kan telle. Jeg har vært heldig og møtt mange gode hjelpere. Men jeg skulle ønske at jeg hadde like sterk rettssikkerhet i møte med dere som når jeg er hos legen, sa hun til de frammøtte på FOs seminar.

I rusbehandlingen jobber barnevernspedagoger og sosionomer side om side om side med sykepleiere.

– Ofte er det det dere som er barneansvarlige. For oss vil det være en stor bonus at nettopp dere har autorisasjon. Det styrker barns rettssikkerhet og pålegger barnevernspedagoger og sosionomer en plikt til å ivareta barn som pårørende, sa Dalsrud.

– Kan gjøre oss mer konkurransedyktige

Sigrid Nesheim, leder i FO-studentene, mener det er uheldig at du i dag kan gjøre grov i feil i jobben og fortsatt kalle deg sosionom eller barnevernspedagog. Studenter får vurdert om de er skikket til yrket. Det må man tåle gjennom hele yrkeslivet, mener hun.

– En autorisasjon kan også gjøre utdanningene våre mer attraktive, og vi kan bli mer konkurransedyktige for eksempel på sykehus, der vi hører at sosionomer sliter med å få jobb. Jeg tror vi ville blitt tatt mer på alvor om vi var autoriserte. Kanskje hadde vi sluppet utspill om sosionomisering, sa Nesheim.

Heldig er den politikeren som får denne utredningen å støtte seg på, sier Ole Henrik Kråkenes i FOs ledelse.

Hanna Skotheim

– Nå er det opp til politikerne

Ole Henrik Kråkenes og Hanne Glemmestad sitter begge i FOs politiske ledelse og leder henholdsvis barnevernspedagogenes og sosionomenes profesjonsråd. De er takknemlig for jobben Ohnstad har gjort, og vil bruke utredningen i møter med myndighetene.

– Helt siden jeg var student har jeg lurt på hvorfor vi ikke har autorisasjon. Med denne rapporten gjør vi jobben langt enklere for politikerne. Nå er det opp til dem. Jeg vil si at heldig er den politikeren som får denne utredningen å støtte seg på, sier Kråkenes.

– Hva vil dere gjøre konkret?

– Vi vil bruke rapporten inn mot politikere og embetsverk. Vi er helt avhengige av politisk drahjelp, sier Glemmestad.

– Hvis dere får gjennomslag, betyr det at FOs medlemmer vil kunne miste autorisasjonen. Hva tenker dere som fagforening om det?

– Det er vi vant til å håndtere, fordi vernepleierne allerede har autorisasjon. Så det er ikke noe skremmende i det, mener Glemmestad.

– Dere møter ikke motstand i egen rekker knyttet til det?

– Nei, jeg vil heller si at kravet om autorisasjon er det vi oftest møter i egne rekker. Vi får ofte spørsmål om hvorfor FO ikke har fikset det med autorisasjon. Men dette er ikke noe FO kan fikse alene. Dette er et politisk ansvar, sier hun.

– Våre medlemmer opplever nok at autorisasjon er viktig for den generelle tilliten til tjenestene de jobber i, og at det er noe de ønsker, supplerer Kråkenes.

Fikk du med deg denne? For lite kunnskap om seksualitet og kjønn kan gjøre at flere legger lokk på temaet. Det vil barnevernspedagog Heidi gjøre noe med