JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ytringsfrihet i arbeidslivet

Barnevernet nektet å bruke fire psykologer på grunn av deres uttalelser i mediene

– Jeg er glad dette kommer fram og at flere nå forteller om sine erfaringer. Dette må det bli slutt på, sier en av psykologene.
Judith van der Weele er en av psykologene barnevernet i Gjerdrum ikke ville engasjere.

Judith van der Weele er en av psykologene barnevernet i Gjerdrum ikke ville engasjere.

Privat

anne@lomedia.no

Da et foreldrepar i Gjerdrum skulle få veiledning fra barnevernet som et hjelpetiltak, foreslo de selv navn på veiledere. Barnevernet avslo å engasjere den første psykologen de foreslo og deretter de tre neste navnene de la på bordet.

– Vi ble veldig overrasket, spesielt over begrunnelsen, sier mor, som er anonym av hensyn til barnas personvern.

Da de var i prosess med å få tilbakeført barnet sitt, skulle de få veiledning i hvordan gi emosjonell omsorg. Sommeren 2021 foreslo de selv hvem dette kunne være.

– Vi var opptatt av å få en veileder som kunne møte oss på vår frykt og mistillit etter mange år med dårlige erfaringer i barnevernet, sier mor.

Hun sier de ønsket en uavhengig psykolog som kunne møte dem med varme og respekt og som hadde høy faglig kompetanse.

Flere avslag

I sosiale medier ba de om erfaringer fra andre familier. De hentet inn navn. Den første de foreslo var psykolog Sverre Asmervik med lang erfaring som sakkyndig og fagkyndig meddommer i fylkesnemnda.

Svaret kom på epost:

«Gjerdrum barnevernstjeneste kan med bakgrunn i Asmervik sine uttalelser i mediene ikke godkjenne han som veileder».

Barnevernet skrev i e-posten at det var problematisk å velge en så kontroversiell veileder i saken. De ba familien komme med tre nye forslag.

Foreldrene i Gjerdrum gjorde som de ble bedt om. Advokaten sendte tre nye forslag: Judith van der Weele, Monica Flock, Ragnhild Pettersen. Også denne gang ble det avslag:

«Gjerdrum barnevernstjeneste kan med bakgrunn i disse veilederne sine uttalelser i mediene ikke godkjenne dem som veileder. Å velge så kontroversielle veiledere i en sak hvor det allerede er forskjellige syn på faktiske forhold i saken vurderes som problematisk. Barnevernstjenesten er innforstått med at tillit til veileder er viktig for foreldrene slik situasjonen er nå. Men det bes om at dere kommer med forslag til en veileder som har god kompetanse og erfaring med å jobbe med å øke den emosjonelle omsorgskompetansen (...) Det bes om at det oversendes tre nye forslag til veileder.»

Mor mener valg av veileder tydelig demonstrerer makt og avmakt mellom barnevernstjeneste og familier. 

– Jeg ble veldig skuffet, fordi vi sårt trengte en vi kunne ha tillit til, sier hun.

Til slutt fant kommunen en veileder. Tiltaket ble imidlertid avsluttet etter kort tid.

– Foreldre og barn får ikke den beste hjelpen når en barnevernsleder sanksjonerer psykologene med den kompetansen man har behov for, sier mor.

Les svar fra virksomhetsleder for barnevern i Gjerdrum lenger ned i saken.

– Det er grovt

Mor tok nylig kontakt med psykologene for å underrette dem om dette. Hun bestemte seg for å vise dem e-postene etter å ha lest saken i Fontene om psykologspesialist Heidi Wittrup Djup. 

Wittrup Djup hørte et lydopptak fra barnevernet i Osterøy der det går fram at hun er uaktuell for oppdrag da «hun brukes av barnevernsmotstandere».

– Det som kommer fram er en stor krenkelse av fagpersoner som ytrer seg. Det er viktig at det blir en debatt rundt dette, sier mor.

Hun mener ytringsfrihet i arbeidslivet må være mulig også for eksterne samarbeidspartnere av barnevernet uten at de skal miste oppdrag.

– Jeg orket ikke å ta tak i dette da vi sto midt oppi det, men da jeg leste om Wittrup Djup bestemte jeg meg for å vise dem dokumentasjonen vi har. Medieuttalelser de har kommet med slår tilbake på dem. Det er grovt, sier mor.

Foreldrene har varslet Psykologforeningen om at Gjerdrum kommune diskrediterer og sanksjonerer psykologspesialister som uttaler seg i media.

Les mer: Krisepsykolog Heidi har vært mye forbanna i det siste. Heldigvis får hun energi av det

Toppen av isfjellet

Sverre Asmervik bekrefter at mor har gjort ham kjent med e-postene fra Gjerdrum, som eksempel på hva som kan ramme en som ytrer seg.

– Det er ille, sier han.

Særlig i lys av dommene i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), som pekte på et forbedringspotensial i barnevernet, mener han barnevernet burde være mer åpen for innspill. I stedet skjer det motsatte, at fagpersoner som ytrer seg, blir ansett for å være kontroversielle.

– Man skulle tro at all konstruktiv kritikk nå ble hilst velkommen. Da er det hårreisende å få vite at slikt som dette forekommer, sier Asmervik.

Psykologspesialist Sverre Asmervik.

Psykologspesialist Sverre Asmervik.

Privat

Han sier selvironisk at han ikke vet om han er en høyt respektert fagperson, men at de tre andre psykologspesialistene i alle fall er det.

– Sånne folk burde man ønske velkommen. Det kunne hende etaten kan lære noe av dem. I stedet kan det virke som barnevernet i mange tilfeller er lite mottakelig for kritikk, sier han.

– Tror du eksemplet fra Gjerdrum er et sjeldent tilfelle?

– Dette forekommer oftere enn vi liker å tro, sier han og viser til historien som psykologspesialist Heidi Wittrup Djup nylig fortalte om.

Han mener eksemplene som er kommet fram i Fontene tyder på at dette bare er toppen av et isfjell.

I 2017 behandlet Høyesteretts ankeutvalg hans habilitet som fagkyndig meddommer etter at han hadde ytret seg kritisk om barnevernet. I kronikken «Hatet mot (det norske) barnevernet» i Aftenposten 2016 skrev Asmervik at kampen forelderen (det er ofte kun én) kjemper mot barnevernet, ikke sjelden er «rått parti». Kjennelsen fra Høyesterett fant ham habil i fremtidige barnevernssaker.

– Dette var på bakgrunn av en kronikk, etter mitt syn saklig i både form og innhold. Jeg er selvsagt glad for at utfallet ble som det ble, noe annet ville betydd yrkesforbud, sier Asmervik.

Advokatbladet: Psykolog kritiserte barnevernet og fikk trøbbel som meddommer

Et spørsmål om tillit

Psykologspesialist Judith van der Weele mener det forekommer mistillit mot fagpersoner som ytrer seg om barnevern og at dette er godt kjent blant sakkyndige psykologer og advokater i barnevernssaker.

– Jeg er glad dette kommer fram og at flere nå forteller om sine erfaringer rundt dette. Dette må det bli slutt på, sier van der Weele.

– Vi fagpersoner forvalter en etisk rettssikkerhet. Når vi blir kjent med fenomener som må belyses, så er det vår plikt å si noe om det i den offentlige debatten, sier Judith van der Weele.

– Vi fagpersoner forvalter en etisk rettssikkerhet. Når vi blir kjent med fenomener som må belyses, så er det vår plikt å si noe om det i den offentlige debatten, sier Judith van der Weele.

Lydia Elise Nyland Andersen

Hun mener det er «upassende» hvis barnevernet ikke gir faglige begrunnelser for ikke å bruke visse fagpersoner i en sak.

– Dersom noen ikke får et oppdrag, har jeg tenkt at det handler om faglig kompetanse opp mot mandatet, sier hun.

Noen ganger må det også gjøres rolleavklaringer, for eksempel hvis en som har vært sakkyndig i en sak etterpå blir veileder i familien.

– Det skjer og må da avklares, sier hun.

Hun understreker at valg av veiledere og sakkyndige er spørsmål om tillit.

– Hvis man velger å bruke en som foreldre foreslår, vil det ofte komme en sak til gode, fordi man minsker maktavstanden, sier hun.

Best å være stille?

Hun understreker at vi i et demokratisk samfunn må hegne om kritiske stemmer som en ressurs.

– Hva er det du har sagt som kan være problematisk?

– Jeg har sagt ting som kanskje har vært forut for min tid. Jeg har for eksempel nyansert begrepet vold og vært opptatt av kultursensitivitet, sier hun.

I 2014 sendte NRK en Brennpunkt-dokumentar som satte søkelys på barnevernets møte med familier fra fremmede kulturer. Judith van der Weele ble intervjuet. Hun uttalte at barnevernet har en utfordring med å luke ut ansatte med grumsete holdninger. Hun ble sitert på at «det finnes en del rasister i barnevernet».

I 2016 sa hun til NRK at «all vold er skadelig for barn», men at det i en del saker likevel vil være bedre for barna at familien får hjelp og veiledning, enn at foreldrene blir strengt straffet.

– Dette er overhodet ikke omdiskutert i dag. Og at det finnes rasisme overalt er heller ikke en bombe, sier van der Weele.

Hun diskuterer jevnlig i facebook-grupper, men kjenner andre fagpersoner som har valgt en usynlig linje i offentligheten.

– De mener vel at det best ivaretar integriteten deres – at det å ikke si noe eller uttale seg er den beste nøytralitet.

Van der Weele har motsatt standpunkt:

– Vi fagpersoner forvalter en etisk rettssikkerhet. Når vi blir kjent med fenomener som må belyses, så er det vår plikt å si noe om det i den offentlige debatten, sier hun.

Hun understreker at kvalitet i arbeidet henger sammen med kritisk refleksjon.

– Jeg pleier å si at «Ja, men»-stemmene er modige medarbeidere som bør få ekstra lønnstrinn.

Uttaler seg på generelt grunnlag

Elisabeth Kumano, virksomhetsleder for barnevern i Gjerdrum kommune har fått tilbud om intervju, men har valgt å sende skriftlige svar.

Hun skriver at barnevernet ikke kan uttale seg i konkrete saker og at hun svarer på generelt grunnlag. 

Elisabeth Kumano er virksomhetsleder for barnevern i Gjerdrum kommune. Arkivbilde.

Elisabeth Kumano er virksomhetsleder for barnevern i Gjerdrum kommune. Arkivbilde.

Anne Myklebust Odland

– Når kommunene velger sakkyndige og psykologspesialister for oppdrag tar vi utgangspunkt i retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen. Kommunen vil som hovedregel tilstrebe å velge en som foreldrene er enige i og som i saker hvor det er konflikter bidrar til å dempe eventuell pågående konflikt. Barnevernstjenesten har på generelt grunnlag ingen sakkyndige/psykologspesialister/veiledere som er diskvalifisert for oppdrag i kommunen, skriver hun.

– Hva godtar dere av ytringer i offentligheten uten at det får konsekvenser for oppdrag?

– Kommunen er opptatt av å verne om ytringsfriheten og mener i utgangspunktet at fagpersoner skal ha full mulighet til å ytre seg i det offentlige rom, uten at dette diskvalifiserer dem for å ta oppdrag for kommunen. 

Les mer: – Sakkyndige blir svartelistet av barnevernet, sier advokat

– Kommunen vil ved utvelgelse legge vekt på sakkyndiges/psykologspesialistens/veileders objektivitet og uavhengige vurderinger som er akseptert og gjengs i fagmiljøet. Dette for å sikre barna og foreldrene en forsvarlig behandling og oppfølging i saken. Dette kan i noen tilfeller medføre at kommunen velger å avstå fra å velge sakkyndige/psykologspesialister/veiledere som i det offentlige rom eller av erfaring er svært kontroversielle i sine synspunkter og vurderinger. 

 – Kravet til objektivitet er også av betydning. I noen saker vurderer kommunen at sakkyndige allerede før oppdrag har inntatt et standpunkt i saken. Dette vil etter kommunes syn kunne medføre at sakkyndige/psykologspesialistens/veilederens nøytralitet i forhold til oppdraget blir svekket og dermed ikke bør påta seg oppdraget. 

Hun skriver at barnevernstjenesten vil evaluere rutiner og prosedyrer som har vært i forbindelse med valg av sakkyndige/veiledere til oppdrag for kommunen, slik at det fremkommer hvilke hensyn som er lagt til grunn i de saker hvor kommunen ikke aksepterer de private parters forslag.

Fontene har spurt virksomhetsleder hva de navngitte psykologene har sagt i media som er problematisk. Dette har vi ikke fått svar på.

Psykologiforeningen: – Problematisk

Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen uttaler følgende:

– Vi er avhengig av at fagpersoner kan ytre seg for å ha en opplyst samtale. At en barnevernstjeneste velger ut hvem de skal engasjere på bakgrunn av uttalelser i media er problematisk, sier han. 

Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen.

Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen.

Psykologforeningen

Han har lest framstillingen i Fontene, men vil ikke uttale seg om en sak han ikke har kjennskap til. 

Dersom psykologene ber Psykologforeningen om bistand vil foreningen utforske hva de kan bidra med, men foreningen er ikke i posisjon til å gjøre noe annet å følge opp dette i dialog med myndighetene, sier Skard. 

Foreningen har tidligere spilt inn til myndighetene at det bør være to sakkyndige i enhver sak. 

– Da vil man få to uavhengige vurderinger og man vil kunne unngå diskusjonen som oppstår når rapporter ikke er i bestillers favør. Eventuelt bør dette også vurderes for veiledere som skal inn i en sak, sier han. 

Når vi blir kjent med fenomener som må belyses, så er det vår plikt å si noe om det i den offentlige debatten

Judith van der Weele

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det