Åtte av ti foreldre fornøyd med barnevernet
20 000 barn og unge får hvert år hjelpetiltak hjemme. Foreldreveiledning er oftest brukt, uansett årsak til at barnevernet er inne i familien.
SAMSPILL: Barnevernets tiltak handler stadig mer om å veilede foreldrene.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
Det har skjedd en dreining fra støttetiltak rettet mot barnet, som besøkshjem, barnehage og støttekontakt, over mot veiledning av foreldrene.
Det er sjeldnere enn før omsorgssvikt som utløser hjelpetiltak. Oftere er det ulike kombinasjoner av oppdragelsesvansker, psykiske vansker, konfliktfylte relasjoner, skoleproblemer, økonomiske vansker og mangel på nettverk som utløser hjelpetiltak.
Det viser rapporten «Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak», som ble lansert torsdag.
Rapporten er bestilt av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er et samarbeid mellom RKBU Vest/Uni Research Helse og NOVA/HiOA.
Nyttig, men litt ustabilt
Rapporten viser at åtte av ti foreldre er fornøyd med hjelpen og opplever samarbeidet med barnevernet som godt.
Ungdommene sier at de opplever tiltakene de mottar som nyttige, men at samarbeidet kan oppleves ustabilt på grunn av utskiftning av saksbehandlere.
Skaper trygghet
Rapporten konkluderer med at barn og unges situasjon bedre i den perioden barnevernet er inne i bildet.
– Dette er en viktig korreksjon til bildet som er dannet av barnevernet den siste tiden og som ofte er knyttet til enkeltsaker. Det skaper viktig debatt, men bør alene ikke danne grunnlag for generalisering. Rapporten viser at det kommunale barnevernet lykkes i å gi mange barn og familier nyttig hjelp, blant annet gjennom å skape trygghet, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.
– Må se bredden i familiens belastninger
Rapporten peker også på forbedringspunkter. Barnevernet må bli bedre på å høre og involvere barn og unge, skriver forskerne.
De mener at hjelpetiltak bør bli mer treffsikre, og at det bør utvikles tiltak særlig rettet mot minoritetsfamilier.
Rapporten anbefaler å øke tilgangen på egnede tiltak og tar til orde for en «mer helhetlig og systematisk tilnærming i arbeidet med familiene».
– Vi er kritiske til at familiene blir tilbudt veiledning av samspill og oppdragelse uansett hvilke problemer de har. Barnevernet bør ha større oppmerksomhet på bredden av familiens belastninger og tilpasse tiltakene etter behovene, sier Øivin Christiansen, en av forfatterne.
Tiltak fra barnevernet
20 000 barn og unge får årlig tiltak fra barnevernet
47 prosent mottar kun veiledningstiltak
39 prosent mottar veiledningstiltak i kombinasjon med støttetiltak
14 prosent mottar kun støttetiltak
Flere saker
Hanna Skotheim
– Jeg vet mye om hva som fungerer og ikke fungerer i velferdsstaten
Barnevernsarbeidere i Østfold øver på scenarioer for å bli bedre i yrket. Camilla Galstad spiller rusa mor.
Anne M. Odland
Camilla spiller rusa mor: – Rollespill gjør oss bedre
Da Bredtveit høysikkerhetsavdeling ble stengt, flyttet 30 kvinner hit til Ullersmo fengsel.
Gorm Kallestad/NTB
Flere slår alarm om kvinner i fengsel: – Vi er understimulerte og nedprioriterte
Kvinnen på bildet er medlem av urfolksorganisasjonen CPK som arbeider for å beskytte urfolks rettigheter mot selskaper som driver med skogbruk, vannkraft og gruvedrift.
Hanna Skotheim
– Vi eksisterer ikke i dette rasistiske systemet
Berit Jacobsen er leder i Norsk barnevernlederforening. Hun mener det ikke nødvendigvis er mindre krevende å jobbe i en liten barnevernstjeneste.
Fartein Rudjord
Skal ledere i små barnevernstjenester tjene minst?
Brian Cliff Olguin
Sjekk hva barnevernslederen i din kommune tjener
Tiltak fra barnevernet
20 000 barn og unge får årlig tiltak fra barnevernet
47 prosent mottar kun veiledningstiltak
39 prosent mottar veiledningstiltak i kombinasjon med støttetiltak
14 prosent mottar kun støttetiltak