Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Det har skjedd en dreining fra støttetiltak rettet mot barnet, som besøkshjem, barnehage og støttekontakt, over mot veiledning av foreldrene.

Det er sjeldnere enn før omsorgssvikt som utløser hjelpetiltak. Oftere er det ulike kombinasjoner av oppdragelsesvansker, psykiske vansker, konfliktfylte relasjoner, skoleproblemer, økonomiske vansker og mangel på nettverk som utløser hjelpetiltak.

Det viser rapporten «Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak», som ble lansert torsdag.

Rapporten er bestilt av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er et samarbeid mellom RKBU Vest/Uni Research Helse og NOVA/HiOA.

Nyttig, men litt ustabilt

Rapporten viser at åtte av ti foreldre er fornøyd med hjelpen og opplever samarbeidet med barnevernet som godt.

Ungdommene sier at de opplever tiltakene de mottar som nyttige, men at samarbeidet kan oppleves ustabilt på grunn av utskiftning av saksbehandlere.

Skaper trygghet

Rapporten konkluderer med at barn og unges situasjon bedre i den perioden barnevernet er inne i bildet.

– Dette er en viktig korreksjon til bildet som er dannet av barnevernet den siste tiden og som ofte er knyttet til enkeltsaker. Det skaper viktig debatt, men bør alene ikke danne grunnlag for generalisering. Rapporten viser at det kommunale barnevernet lykkes i å gi mange barn og familier nyttig hjelp, blant annet gjennom å skape trygghet, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

– Må se bredden i familiens belastninger

Rapporten peker også på forbedringspunkter. Barnevernet må bli bedre på å høre og involvere barn og unge, skriver forskerne.

De mener at hjelpetiltak bør bli mer treffsikre, og at det bør utvikles tiltak særlig rettet mot minoritetsfamilier.

Rapporten anbefaler å øke tilgangen på egnede tiltak og tar til orde for en «mer helhetlig og systematisk tilnærming i arbeidet med familiene».

– Vi er kritiske til at familiene blir tilbudt veiledning av samspill og oppdragelse uansett hvilke problemer de har. Barnevernet bør ha større oppmerksomhet på bredden av familiens belastninger og tilpasse tiltakene etter behovene, sier Øivin Christiansen, en av forfatterne.