JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidslivet får nye regler fra 1. januar

Endringene i 2024 kan bety mye for deg som arbeidstaker.
Fra nyttår senkes kravet fra fire til tre år før midlertidig ansatte kan kreve fast jobb.

Fra nyttår senkes kravet fra fire til tre år før midlertidig ansatte kan kreve fast jobb.

Håvard Sæbø

aslak@lomedia.no

1. januar er ikke bare synonymt med årets første dag. Når vi igjen begynner på jobb i 2024, vil det også være endringer som får konsekvenser for deg som arbeidstaker.

Det er resultatet av at venstresida inkludert SV år for år driver fram det partiene mener er forbedringer i rettighetene til arbeidsfolk.

Her er de viktigste endringene i arbeidsmiljølovene fra 1. januar:

Flere skal bli ansatt der de jobber

Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven blir nå presisert for å gjøre det enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere.

Regjeringen styrker dermed tryggheten for de mange som nå er selvstendig næringsdrivende. Hensikten med å endre arbeidsmiljøloven er at flere av disse skal bli direkte ansatt i bedriften.

Det å være direkte ansatt gir mange fordeler for den enkelte:

• Rett til sykepenger

• Opptjening av pensjon

• Bedre stillingsvern

• Opptjening av feriepenger

På sikt kan resultatet bli flere faste ansettelser og færre som må være oppdragstakere og selvstendige næringsdrivende.

– Det er særlig viktig at flere nå får arbeidstakerrettigheter. Da vil folk som faktisk har krav på rettigheter som ansatt, få dette innfridd. Det blir en viktig skanse mot mer løsarbeid, og et viktig grep for et mer organisert arbeidsliv, sier Freddy Øvstegård (SV), leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, til FriFagbevegelse.

Regelendringen blir godt mottatt i LO generelt og i Creo spesielt. Forbundet med 10.500 medlemmer er Norges største kunstnerorganisasjon og en av de største gruppene med selvstendig næringsdrivende.

Andre grupper som omfattes av regelendringen kan være frisører, sykkelbud, bilbud - i tillegg til mange som kalles konsulenter innen velferdstjenester.

Regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven er en oppfølging av forslagene fra Fougner-utvalget. Dette utvalget har sett på framtidas arbeidsliv og kom i 2021 med 15 forslag til endringer.

Sykkelbud, som i Foodora, blir berørt av de nye endringene fra nyttår.

Sykkelbud, som i Foodora, blir berørt av de nye endringene fra nyttår.

Martin Guttormsen Slørdal

Dette må bemanningsforetak gjøre

Alle bemanningsforetak som driver med utleie av arbeidskraft i Norge, skal være registrert hos Arbeidstilsynet. Fra 1. januar 2024, derimot, vil dagens registreringsordning bli lagt ned.

Regjeringens erstatning blir en godkjenningsordning. Det betyr følgende:

Bemanningsforetak som driver med utleie av arbeidskraft, og som allerede er registrert, må få en godkjennelse av Arbeidstilsynet for å drive lovlig. Søknaden om å få en slik godkjenning har vært tilgjengelig siden 20. november. Dette må være i orden for å drive foretakene fra 1. januar 2024.

Kravene som må oppfylles er at bedriften sørger for likebehandling og har skriftlige arbeidsavtaler, vernetjenester og yrkesskadeforsikring.

I tillegg må bedriften være registrert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret og Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.

LO mener at dagens registreringsordning tidvis kan virke mot sin hensikt ved at den gir et falskt skinn av seriøsitet, og støtter derfor at det blir innført en godkjenningsordning.

NHO har vært motstandere av de innstrammingene som regjeringen har gjort overfor bemanningsbransjen, men dette forslaget stiller de seg bak.

Det vil si krav som alle seriøse bedrifter må oppfylle.

Nedbemanning i konsern

Arbeidsgivere som er en del av et konsern, får fra nyttår flere plikter ved nedbemanning og oppsigelser.

Dette er en regelendring i arbeidsmiljøloven som vil kreve en del av arbeidsgiverne.

Arbeidsgivere som må nedbemanne, har i dag en plikt til å tilby arbeidstakeren et annet passende arbeid i virksomheten. Regelendringen fra 1. januar innebærer at arbeidstaker også skal få rett til annet passende arbeid i andre konsernselskap.

– Virksomheter i konsern, som skal nedbemanne og som ikke har annet arbeid å tilby, må undersøke om de andre konsernselskapene har annet passende arbeid som kan tilbys den arbeidstakeren som står i fare for å bli sagt opp, bekrefter juridisk rådgiver Hans Gjermund Gauslaa i Simployer.

For å få denne regelendringen til å fungere, må hvert enkelt konsern få på plass gode rutiner og systemer for å utveksle informasjon mellom konsernselskapene, påpeker Gauslaa.

Verneombud

Fra 1. januar 2024 trer disse endringene i arbeidsmiljøloven om verneombud i kraft:

* Virksomheter med fem eller flere arbeidstakere skal ha minst ett verneombud, men dersom det er færre enn fem arbeidstakere, så kan det avtales en annen ordning

* Verneombudets oppgaver omfatter også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten

* Det stadfestes at verneombudets oppgaver også omfatter arbeidstakernes psykososiale miljø

Fast ansettelse

For midlertidig ansatte er det per i dag mulig å opptjene rett til fast ansettelse, dersom man har vært sammenhengende midlertidig ansatt for en bestemt tid kalt opptjeningstid.

Fra 1. januar 2024 senkes kravet fra mer enn fire til mer enn tre år sammenhengende opptjeningstid. 

Vern mot seksuell trakassering

Fra 1. januar 2024 presiseres det i arbeidsmiljøloven at arbeidstaker, i tillegg til vern mot trakassering, har rett til vern mot seksuell trakassering.

Det innføres videre lovbestemte definisjoner av begrepene «trakassering» og «seksuell trakassering», som samsvarer med definisjonene gitt i likestillings- og diskrimineringsloven.

I tillegg vil det stå klart og tydelig i arbeidsmiljøloven at verneombud også har ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet til arbeidstakerne.