JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid

Steinar Halvorsen merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser. – En 55-åring som har vært ti år uten jobb, står ikke først i køen.
– Det snakkes mye om tillitsreform, men når vi fagfolk ikke selv kan vurdere hvilke tiltak som passer en bruker, opplever vi ikke tillit, sier Nav-ansatt Steinar Halvorsen.

– Det snakkes mye om tillitsreform, men når vi fagfolk ikke selv kan vurdere hvilke tiltak som passer en bruker, opplever vi ikke tillit, sier Nav-ansatt Steinar Halvorsen.

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Navs pengebruk eksploderte under pandemien. Nav-ansatt og velferdsviter Steinar Halvorsen opplevde at pengene satt løst.

– Signalet var å bruke penger, og det gjorde vi, sier han.

Kutter i gode tider

Denne våren besluttet regjeringen å kutte 264 millioner kroner i bevilgningene til tiltaksplasser. Begrunnelsen var at arbeidsledigheten var lavere enn forventet. Ledigheten er nå på det laveste nivået på 14 år. 2,6 prosent av arbeidsstyrken er helt eller delvis uten jobb.

Reduksjonen i tiltaksmidler tilsvarer rundt 4.700 færre tiltaksplasser til arbeidsledige i gjennomsnitt per måned i andre halvår, opplyste regjeringen.

Steinar Halvorsen, som også er leder for velferdsviterutvalget i FO, er bekymret for konsekvensene av kuttene. Han mener det rammer dem som sto lengst bak i køen allerede før pandemien.

– Det er naturlig at det brukes mindre penger når arbeidsledigheten synker så mye, men dette går utover en gruppe som er krevende å få tilbake i jobb, sier Halvorsen.

Gruppa han snakker om er personer som har vært ute av arbeidslivet lenge. Han merker at mange arbeidsgivere er skeptiske til å gi disse personene sjansen i arbeidslivet.

– En 55-åring som har vært ti år uten jobb, står ikke først i køen. Det er ikke sikkert at en arbeidsgiver vil ansatte personen selv om de trenger arbeidskraft. Det koster bedriften mye å gjøre en feilansettelse, sier Halvorsen.

Må velge mellom arbeidssøkere

Velferdsviteren forteller at en stor del av kutt i tiltak gjelder midlertidig lønnstilskudd, som er en støtteordning for arbeidsgivere, der Nav betaler deler av lønna.

– Det er et veldig godt tiltak, som gjør at arbeidsgivere tør å ansette en person som har stått utenfor arbeidslivet lenge.

Han forteller at det er ulike grunner til at en person har vært ute av arbeidslivet, det kan skyldes psykiske eller fysiske utfordringer.

Ifølge Halvorsen har innstrammingene ført til at Nav-ansatte må prioritere knallhardt når det gjelder hvem som skal få muligheten til å få midlertidig lønnstilskudd.

– Nå må vi velge mellom arbeidssøker A og B, selv om begge burde fått sjansen. Jeg mener det er en veldig viktig ordning, som fungerer.

Halvorsen har selv måttet ta telefoner til arbeidsgivere han har inngått avtale med om lønnskompensasjon, og si at det må avsluttes.

– Det er aldri hyggelig, og noe du gruer deg til. Heldigvis har mange arbeidsgivere vært sporty og tatt med den ansatte videre, sier han. 

Pengene satt løst under pandemien

Under pandemien satt pengene løst, ifølge Halvorsen. Da handlet det om få flest mulig ut i jobb. Kanskje pengene satt for løst.

– Vi fikk beskjed om å bruke penger, og vi har nok brukt lønnstilskudd på folk som kanskje ikke hadde trengt det.

– Det er kanskje ikke rart det blir kuttet hvis dere nærmest har kasta penger ut av vinduet?

– Jeg vil ikke si at vi kastet penger ut av vinduet, men da det var pandemi, ble det brukt mye penger på å få folk ut i jobb. Vi må stikke fingeren i jorda og bli flinkere til å gjøre gode vurderinger, og ha gode samtaler med arbeidsgivere. Midlertidig lønnstilskudd skal nettopp være midlertidig, og det kunne nok vært avsluttet raskere i en del tilfeller, mener Halvorsen. 

Opplever ikke tillit

Han er glad for at arbeidsledigheten er lav, men er veldig bekymret for de som står igjen på perrongen.

– Mange av dem har levd av sosialhjelp i mange år. Det er ikke veldig fett å være sosialhjelpsmottaker, og det sliter også psykisk, sier velferdsviteren.

Han mener de ansatte i Nav som er tett på brukerne må få avgjøre hvilke tiltak som vil være best. Det opplever han ikke at er tilfellet nå.

– Det snakkes mye om tillitsreform, men når vi fagfolk ikke selv kan vurdere hvilke tiltak som passer en bruker, opplever vi ikke tillit, sier han.

Han forteller at de ansatte har flere tiltak i verktøykassa, som for eksempel kompetanseheving og diverse kurs. Men ifølge Halvorsen passer det ikke for alle.

– Hvis du har runda Nav, trenger du ikke begynne på runde to. Det er bortkasta penger og tid. Det de kanskje trenger er trening i en ordentlig bedrift, og det er mye lettere å få til hvis vi kan gi et lønnstilskudd, sier Halvorsen.

– Bevilger ikke til enkelttiltak

Statssekretær Maria Walberg sier Stortinget bevilger midler til den samlede tiltaksgjennomføringen, og ikke til enkelttiltak.

– Nav tildeler tiltak etter en individuell vurdering av den enkeltes behov. Jeg har tillit til at Nav gjør gode vurderinger av den enkeltes behov, og sikrer at de med størst behov for og nytte av tiltak får delta på arbeidsmarkedstiltak. Det er opp til Nav å benytte bevilgningen best mulig ut fra behovene, skriver Walberg i en epost.

Ifølge statssekretæren er det lang historikk for å øke innsatsen i dårlige tider, og ta den ned igjen når arbeidsmarkedet blir bedre.

– Slik situasjonen nå er i arbeidsmarkedet, er det etter regjeringens vurdering riktig å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS er fortsatt prioritert for tiltak, sier Walberg.

Hun sier at arbeidsmarkedet har utviklet seg klart bedre enn anslått i nasjonalbudsjettet i fjor høst.

– Med høy etterspørsel etter arbeidskraft, er det flere som kan finne en jobb på egen hånd. Det betyr at behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige er lavere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, sier Walberg.

Steinar Halvorsen håper at regjeringen vil bevilge mer penger til midlertidig lønnstilskudd i Nav når statsbudsjettet legges fram denne høsten.

– Men om det er realistisk, veit jeg ikke. Nå er det høyere strømpriser og bensinpriser, og arbeidsledigheten er lav. Det kan hende de prioriterer andre ting, sier han.