Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

I dag er det opp til kommunene å avgjøre om det skal stilles aktivitetskrav. Fra 1. januar neste år blir det fast praksis over hele landet.

– Vi innfører aktivitetsplikt fordi det vil hjelpe flere til å bli selvforsørget med egen inntekt. Erfaringen fra kommuner som allerede har innført krav om aktivitet er særdeles positive. Det fører til at mange kommer seg bort fra trygd og over i arbeid, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB.

– Enda vanskeligere

De 60 millionene som regjeringen setter av i statsbudsjettet, skal gjøre kommunene i stand til å gjennomføre ordningen med aktivitetsplikt.

FO-leder Mimmi Kvisvik er ikke overbevist.

– Dette må tilrettelegges ut fra den enkeltes forutsetninger, noe som vil kreve ressurser i form av personell og kompetanse, sier hun.

FO-leder Mimmi Kvisvik advarer mot å straffe dem som av ulike årsaker ikke deltar i arbeid eller aktivitet.

Tri Nguyen Dinh

FO har tidligere tatt til orde for aktivitetsrett, ikke plikt. Regjeringens forslag åpner derimot for trekk i utbetalingen for dem som eventuelt ikke deltar i arbeid eller aktivitet.

– Aktivitetsplikt kan fort bli en dobbelt belastning. Først klarer man ikke å innfri sine plikter. Og så skal man få enda dårligere råd enn man allerede har, advarer Kvisvik, sier Kvisvik.

Hun frykter en enda mer kronglete vei fra passivitet til aktivitet.

Les også: Nav-ansatte: – Heller norskkurs enn arbeidsplikt

Mer byråkrati

Hun har tidligere advart mot økt byråkrati i kjølvannet av regjeringens forslag.

– Hittil har Nav hatt full anledning til å stille vilkår for sosialhjelp i hvert enkelt tilfelle. Her blir det motsatt, at man må søke om fritak fra arbeidsplikten. Dermed får Nav mer saksbehandling. Og hvis folk får redusert sosialhjelp, følger så et søknadsarbeid med å få omgjort vedtaket, sa Kvisvik da forslaget var ute på høring høsten 2014.

FO minnet i høringsrunden om at psykiske plager, kroniske smerter og rusproblemer er utbredt blant dem som står utenfor arbeidslivet. Ressursene bør brukes på tett oppfølging av hver enkelt, ikke på mer byråkrati, mener FO.

Les også: – Lite konstruktivt med arbeidsplikt

LDO: – Truer retten til trygghet

Likestillings- og diskrimineringsombudet var også skeptisk til forslaget.

«Fattigdomsbekjempelse gjennom en individuell aktivitetsplikt kan oppfattes som lite treffende med også som trakasserende og nedverdigende for personer som gjentatte ganger erfarer at de diskrimineres og ekskluderes fra arbeidslivet på grunn av arbeidsgivers stereotypier og fordommer. (...) Forslaget kan svekke realiseringen av retten til sosial trygghet og en forsvarlig levestandard.», skrev ombudet.

Les også: Ørstavik-nei til aktivitetsplikt

KS: – Merutgifter på 500 millioner

KS advarte i sin høringsuttalelse mot ekstrakostnader for kommunene. Mer bruk av vilkår fører ikke til mindre bruk av sosialhjelp eller reduserte utgifter, fastslo KS, og anslo en kostnadsøkning på rundt 500 millioner kroner.

I likhet med FO var KS kritisk til at Nav-kontorene skal styres mot enda mer byråkrati og mindre brukerrettet oppfølging.