JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

4 av 10 skoler har ikke miljøterapeut: – Verre enn vi trodde

42 prosent av landets barne- og ungdomsskoler har ikke ansatt sosialarbeidere eller miljøterapeuter.
Det varierer hvor mange skoler som har miljøterapeut og hvor mange de har, viser tall fra KS. (Illustrasjonsfoto).

Det varierer hvor mange skoler som har miljøterapeut og hvor mange de har, viser tall fra KS. (Illustrasjonsfoto).

Hanna Skotheim

Saken oppsummert

simen@lomedia.no

hanna.skotheim@lomedia.no

– Vi vet at miljøterapeuter er utdannet til å jobbe med skolemiljø og frafall. Når så mange skoler ikke har den spesialkompetansen, er det alvorlig, mener Marit Isaksen i ledelsen i forbundet FO.

Fontene har spurt kommunenes interesseorganisasjon KS om hvor mange skoler som har ansatt sosialarbeidere eller miljøterapeuter. De siste tallene som kommunene har rapportert inn til KS, er fra 2024.

Oversikten viser at 1011 grunnskoler ikke har ansatt miljøterapeut eller sosialarbeidere. Det utgjør 42 prosent av skolene i statistikken til KS.

– Dette er verre enn vi trodde, sier Marit Isaksen.

Marit Isaksen i FO-ledelsen mener at de fleste skoler bør har miljøterapeuter, men hun vil ikke at det skal være lovpålagt.

Marit Isaksen i FO-ledelsen mener at de fleste skoler bør har miljøterapeuter, men hun vil ikke at det skal være lovpålagt.

Hanna Skotheim

Med sosialarbeider og miljøterapeut mener vi:

Ansatte i grunnskolen med høyere utdanning og stillingstittel barnevernspedagog, sosionom, vernepleier, sosialkurator eller miljøterapeut/-veileder/-arbeider.

Vi har inkludert alle disse stillingstitlene for å fange opp flest mulig sosialarbeidere som jobber i skolen.

FO organiserer sosialarbeidere og har vært tydelig på at det må gjøres plass til deres medlemmer i skolen. FO mener at laget rundt eleven må bestå av flere yrkesgrupper enn lærere.

Sosialarbeidere i skolen fyller ofte rollen som miljøterapeuter, som enten jobber med enkeltelever eller skolemiljøet.

Ønsker seg elevtjeneste

Marianne Dahl er rektor ved Fyrstikkalleen skole som er kombinert ungdom- og videregående i Oslo. De har ingen miljøterapeuter på skolen, med unntak av én som jobber på tilrettelagt avdeling med elever med spesielle behov.

Dahl ønsker seg en elevtjeneste med én miljøterapeut som er leder for et team og to miljøarbeidere uten høyere utdanning.

– Jeg tenker ikke at det er særlig attraktivt å bare være én miljøterapeut på en skole. Da vil man ikke være en del av et større fagmiljø.

Marianne Dahl er rektor ved Fyrstikkalleen skole.

Marianne Dahl er rektor ved Fyrstikkalleen skole.

Hanna Skotheim

Selv om Dahl kunne tenke seg flere ansatte som jobber med skolemiljøet, så synes hun ikke det er riktig at det skal være et krav om miljøterapeuter i skolen.

– Det blir for snevert. Det er stor forskjell på øst og vest i Oslo, så man må se på behovet hver enkelt skole har, sier Dahl.

Fyrstikkalleen ligger på østkanten og flere av elevene kommer fra levekårsutsatte familier. Flere har språklige utfordringer, noe som kan gjøre at de generelt mestrer mindre. Skolen ligger også i et område hvor veien er kort til kriminelle miljøer, forteller Dahl.

Rektoren mener de trenger ansatte som kan støtte elevene både sosialt og i læring, som kommer i tillegg til lærerne.

– Jeg opplever at samfunnet har høye forventninger til skoler og det skal de ha, men det blir en «mismatch» når det ikke er mulig å levere på fordi vi har for få ressurser.

Vil ikke lovfeste miljøterapeuter

Marit Isaksen sitter i ledelsen i et forbund som lenge har tatt til orde for å lovfeste miljøterapeuter i skolen. Det standpunktet har de gått bort fra. Isaksen forteller at FO ønsker at kommunene skal få økte frie midler, og at staten ikke skal detaljstyre hvilke grupper de skal ansette.

Men Isaksen benekter at FO har gitt opp ambisjonen om å få miljøterapeuter inn på alle skoler.

– Nei, tvert imot. Vi jobber fortsatt aktivt med å synliggjøre hvor viktig miljøterapeutens rolle i skolen er. Vi trenger flere for å styrke laget rundt eleven. Vi løfter det både politisk og gjennom forvaltninga, sier Isaksen.

– Hvis det ikke er lovpålagt, er det ikke naturlig at enkelte rektorer prioriterer å ansette lærere når økonomien er trang?

– Vi er bekymret for at flere miljøterapeutstillinger vil kuttes. Kommunene har større og større problemer med å utføre de lovpålagte oppgavene, sier Isaksen.

– Vet dere at skolemiljøet blir bedre med miljøterapeuter i staben?

– Nei, men det er ikke beviselig at det blir bedre med bare lærere heller. Vi mener at det trengs et helt lag rundt elevene for at miljøet skal bli godt.

Marit Isaksen mener det må være opp til hver skoleleder å bestemme hva som er riktig ressursbruk på skolen.

– Noen skoler klarer seg kjempegodt med én miljøterapeut, fordi de har gode systemer og samarbeider godt, mens andre kan ha godt av flere.

Så mange skoler har sosialarbeidere

Av 2404 grunnskoler i KS' register, har 1393 skoler ansatt én eller flere sosialarbeidere eller miljøterapeut.

Det vil si at 4 av 10 skoler av skolene ikke har miljøterapeut.

Av skolene som har miljøterapeut har 40 prosent én miljøterepeut.

15 prosent av skolene har fem eller flere miljøterapeuter.

Kilde: KS.

Vanskelig å måle effekten

Skoleforsker Elin Borg er ikke like overrasket over at 4 av 10 skoler ikke har miljøterapeut. Borg er i dag forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). For sju år siden ledet hun et forskningsprosjekt om miljøterapeuter i skolen på oppdrag for FO.

– Vi så at satsingen på miljøterapeuter er veldig avhengig av at rektor vil prioritere og satse på miljøterapeuter over assistenter. Rektorene vi snakket med, mente det ikke gikk utover ansettelse av lærere, sier Borg.

I forskningsprosjektet intervjuet hun ledelsen ved tre skoler som hadde ansatte miljøterapeuter.

– Men det hørte til sjeldenhetene. Mange ser at det er billigere å ansette ufaglærte assistenter. Derfor synes jeg ikke det er så verst at 60 prosent av skolene har miljøterapeuter, sier Borg.

Hun forteller at det er forsket lite på hvilken effekt sosialarbeidere og miljøterapeuter kan ha på skolemiljøet.

– Men det er generelt vanskelig å dokumentere forebyggende arbeid, og hvilket tiltak som har hvilken effekt, sier hun.

I forskningsprosjektet hun gjennomførte for FO, opplevde skoleledelsen på de aktuelle skolene at miljøterapeutene bidro til et bedre skolemiljø.

– Ledelsen ved de skolene opplevde at problemene ble færre etter at miljøterapeutene kom inn.

Laget rundt eleven

Rektor Eskil Hoholm er blant dem som har satsa på miljøterapeuter eller miljøveiledere som han kaller dem.

På Sandbakken barne- og ungdomsskole i Saprsborg har de ti miljøveiledere. Fire av dem jobber med skolemiljøet i et eget skolemiljøteam. Resten jobber med spesifikke elever med store behov.

Rektor Eskil Hoholm Hovland mener laget rundt eleven er viktig og synes lærernormen bør diskuteres.

Kommunekommisjonen la nylig fram sine anbefalinger, og et av forslagene var å endre eller fjerne lærernormen. 

– Elevene må ha gode folk rundt seg og de bør bestå av ulike yrkesgrupper, sier Hovland.

Sarpsborg er én av mange kommuner som sliter med økonomien. 

Rektor Hovland erkjenner dette og understreker hvor viktig det er å prioritere.

– Jeg håper satsningen på miljøveiledere forhindrer en del brannslukking. Vi har tidligere leid inn private aktører for å bistå med utfordringer knyttet til adferd.