Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge rundt 260 millioner kroner for å styrke det statlige barnevernet. I pressemeldinga står det at 60 millioner kroner av disse midlene skal gå til å få større framdrift i arbeidet med å øke kapasitet og kvalitet i statlige barnevernsinstitusjoner.

– Styrkingen av det statlige barnevernet er nødvendig for at barn med store og sammensatte behov skal få hjelpen de trenger, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

60 millioner til institusjoner

En av grunnene til at regjeringen velger å bevilge mer penger, er at andelen barn med store og komplekse behov øker.

– Det har tidligere blitt bevilget 150 millioner kroner i 2022 og 10 millioner kroner i 2023 til å styrke de statlige institusjonene og enkelte av de ideelle. Med en styrking på 60 millioner kroner kan arbeidet med å tilpasse og gjøre statlige institusjoner i stand til å ta seg av barna med de største behovene bli videreført og forsterket, sier Toppe i pressemeldinga.

I dagens Klassekampen fikk ministeren spørsmål om hvor mye av de 260 millionene som er prisjustering og hvor mye som er en satsing. Toppe svarer at 175 millioner kroner kommer i tillegg til prisveksten. 

Mer til fosterhjem

Regjeringen foreslår å bevilge 13,3 millioner kroner til spesialiserte fosterhjem. Det er planlagt å styrke tilbudet med 20 spesialiserte fosterhjem knyttet til ideelle leverandører.

Regjeringen har et uttalt mål om å fase ut kommersielle aktører i barnevernet.

– Flere spesialiserte fosterhjem vil bidra til at flere barn slipper lang ventetid på et mer varig bosted i fosterhjem, sier Toppe.

– Vil snu opp ned på situasjonen

Jan Aarskog, FO-tillitsvalgt i Bufetat sier at pengene som nå blir bevilget er helt i tråd med det FO og arbeidsgiver har bedt om. Aarskog har vært kritisk til situasjonen i statlige barnevernsinstitusjoner.

– Dette vil snu opp ned på hele situasjonen vår. Nå kan vi faktisk ha et rimelig godt barnevern, sier Aarskog.

Tidligere kutt i statlig barnevern har vært begrunnet med at det var færre barn på institusjonene.

– Men vi har gitt beskjed om at det skyldes at det er mer krevende. Vi vil ikke fylle opp plassene uten å tenke på de reelle behovene til ungene, og det slipper vi nå. Dette er et budsjett som er tilpasset barnets beste, sier Aarskog.

Fornøyd med øremerking

– Hva er det viktigste dere har fått gjennom?

– Jeg er fornøyd med at det er øremerkede midler til en del ting, som statlige institusjoner og fosterhjem. I tillegg er Kjersti Toppe klar på at styrkingen av spesialiserte fosterhjem blant de ideelle skal føre til at barn slipper lang ventetid. Det betyr også at Bufetat ikke kan kutte i sine spesialiserte fosterhjem, for da vil vi jo være like langt, og ikke oppfylle statsrådens mål om at barn skal slippe lang ventetid, sier Aarskog.