Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Folk skal ha en verdig bolig! Det er like viktig som ren luft å puste i og mat å spise. Det er utrolig at vi som samfunn godtar at folk bor dårlig og under uverdige forhold, sier Ida Sollien Kjeldal.

Hun er avdelingsleder i Frelsesarmeens tiltak Familiebosatt. De hjelper familier med å finne et trygt og godt sted å bo.

– Vi rystes over å se familier som bor i elendige boliger, sier hun.

I 2022 bisto de 89 familier i Oslo, Stavanger, Kristiansand.

Blant annet hjelper de å lete etter bolig, de er med på visninger, de veileder rundt kontrakter og bistår med å søke boliglån og stønader.

De hjelper også med praktiske ting rundt selve flyttingen og at familien kommer på plass i den nye boenheten.

LES OGSÅ: Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne

– Ikke jåleri

Både ansatte i Frelsesarmeen og familiene de kommer i kontakt med forteller om forferdelige boforhold. Mugg. Råte. Skadedyr. Utrygge nabolag. Vinduer som ikke kan lukkes. Leiligheter som ikke har røykvarslere eller panelovner. Barn som må dele soverom med en forelder og som ikke tør invitere med venner hjem.

«Nei, nei, jeg vil ikke ha bursdag hjemme, da finner de ut at jeg deler rom med mamma».

Sitatet er fra et barn i en lavinntektsfamilie som har fått hjelp av tiltaket Familiebosatt.

Dette skildres i boligmeldingen «Å bo verdig», som ble lansert under Arendalsuka. Meldingen omhandler boforhold for lavinntektsfamilier, mennesker med rusutfordringer, nylig løslatte og eldre og er Frelsesarmeens innspill til boligsosialt arbeid og hva som bør gjøres, blant annet for å heve standarden.

– Det er ikke jåleri vi er ute etter! Det er ikke Sigdal-kjøkken og enstavsparkett vi ber om, understreker Kjeldal, som er sosionom.

Boligmeldingen er Frelsesarmeens innspill til boligsosialt arbeid.

Anne Myklebust Odland

Vil ha EU-godkjenning av hus

Nå krever Frelsesarmeen at det må føres kontroll med uverdige boliger på utleiemarkedet, enten de er kommunalt eller privat eid.

– Vi har EU-kontroll av bil. Vi må ha tilsvarende godkjenning av boliger. I dag føres det ikke tilsyn med utleiemarkedet. Vi har jo tilsyn med alt mulig annet, påpeker Kjeldal.

Frelsesarmeen tar til orde for at utleier må betale en fagperson til å gå gjennom boligen og eventuelt pålegge hva som må utbedres.

– Slik kan vi sikre en minste standard. I dag opplever vi at heller ikke kommunene har tid til å sjekke boligene, sier Kjeldal.

Hun understreker at det er en utfordring at heller ikke Nav har mulighet til å kvalitetssjekke boliger som de dekker leien til.

Hun er glad for at Leieboerforeningen sammen med andre virksomheter går inn for å sette en ny standard for leiemarkedet med «Boligmerket» og mener det kan være et skritt i riktig retning.

DEBATT: Vi har en tids- og oppfølgingskrise i hjelpeapparatet

Foreslår klageinstans

Frelsesarmeen mener det også er behov for en ubyråkratisk klageinstans for leietakere.

– Det må være noen det er enkelt å gå til og få hjelp fra hvis man finner mugg i veggene etter å ha flyttet inn, sier Kjeldal.

Hun tilføyer:

– Vi har Husleietvistutvalget, men for mange familier oppleves det som en umulig oppgave å fremme krav. De har ikke digital kompetanse og snakker ofte dårlig norsk, sier hun.

Hun treffer familier som ikke aner hvor de kan få hjelp til å hevde rettigheter i et leieforhold hvor mangler ikke blir utbedret.

Sitatet er gjengitt i filmen Frelsesarmeen har laget om boligsosialt arbeid.

Frelsesarmeen

Sikringsskap hos naboen

En familie de har hjulpet bodde i en leilighet der strømmen til stadighet gikk. Sikringsskapet sto i naboens leilighet, så de måtte inn til naboen for å få slått strømmen på igjen.

– De flyttet videre og godt er det, men så vet vi jo at en ny familie sannsynligvis flytter inn. Det burde være mulig å melde bekymring på en bolig, så vi får stoppet uverdige boforhold, påpeker hun.

I dag er de fire ansatte i tiltaket Familiebosatt. Hun understreker hvor viktig det er at de som er hjelpere har god tid, slik at de kan være tett på familiene i prosessen med å finne sted å bo.

– Noen er desperate etter et sted å bo etter å ha fått kanskje hundre avslag. De er slitne av stresset og går inn i kjempedårlige leieforhold før vi rekker å gjøre noe. Vi kan jo ikke overstyre dem, men det forteller hvor viktig det er å være tett på, sier Kjeldal.

LES OGSÅ: Mikael får ikke boligen han har krav på. Det sliter ut Lene i Nav

– Må føre tilsyn

Stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland, mener tilsyn med utleiesektoren er et meget godt forslag. Han deltok i en panelsamtale da Frelsesarmeen lanserte boligmeldingen i Arendal.

– Det er jo utrolig at vi godkjenner biler, men ikke hus, sa han.

– Vi må ha tilsyn med boligsektoren akkurat som vi har tilsyn med alt annet. Vi har jo til og med et lotteritilsyn! sa han.

Han går inn for at det må føres tilsyn med utleieboligene til de én million menneskene på leiemarkedet.

– Vi må ta politisk styring over denne sektoren. Vi trenger mye mer regulering og krav til standard, sa han.

– Bolig er en nøkkelfaktor

Hanne Glemmestad, leder for sosionomenes profesjonsråd i Fellesorganisasjonen (FO) mener boligmeldingen fra Frelsesarmeen er viktig, selv om den skildrer kjente problemstillinger.

Hanne Glemmestad fra FO deltok i panelsamtalen om boligsosialt arbeid i Arendal.

Hanna Skotheim

Hun sier FO støtter situasjonsbildet som Frelsesarmeen viser fram og understreker at bolig er selve nøkkelfaktoren for å hindre fattigdom.

– Vi må flytte fokus fra kommersiell boligpolitikk til sosial boligpolitikk. Bolig skal ikke være et investeringsobjekt, men et hjem, sa hun da hun deltok i panelsamtalen.

Til Fontene sier hun at lokale politikere som har ansvar for kommunale boliger må følge bedre opp og påse at de er i god stand.

– I tillegg må vi revitalisere de sosiale tjenestene i Nav. De er viktige aktører i det boligsosiale arbeidet. Ansatte må være med å påpeke svikt og mangler i boligsektoren, sier hun.