TAKKET: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne takker Rettighetsutvalget for en god jobb. Nå er det opp til politikerne.

TAKKET: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne takker Rettighetsutvalget for en god jobb. Nå er det opp til politikerne.

Øyvind Aukrust

Vernepleier om Rettighetsutvalget:

– Staker ut en god kurs, men burde stilt tydeligere krav til kompetanse

– Det er bare å juble for forslaget om å lovpålegge kommunene å sørge for tilrettelagt arbeid for utviklingshemmede, sier Joachim Nybakke, leder for profesjonsfaglig utvalg for vernepleiere i Oslo. Han savner et tilsvarende forslag om andre dagaktiviteter og en bemanningsnorm for vernepleiere.
03.10.2016
17:58
03.10.2016 17:58

solfrid.rod@lomedia.no

– Det vil fortsatt være mange personer med utviklingshemming som ikke kan stå i en jobb, tilrettelagt eller ordinær. At disse ikke skal ha den samme muligheten til å fylle hverdagen med et lovpålagt tilbud fra kommunen ser jeg på som en svakhet. Dette bør politikerne ta ansvar for å følge opp. Det er altfor mange personer med utviklingshemming som går hjemme på dagtid uten noe å gjøre, sier Nybakke, etter å ha studert Rettighetsutvalgets rapport, som mandag ble overrakt statsråd Solveig Horne.

Les også: Overrasket over statlig diskriminering

Han etterspør et tydeligere kompetanseløft i tjenestene for utviklingshemmede, og hadde gjerne sett at utvalget foreslo en bemanningsnorm for vernepleiere.

Få klager, mange avvik

Nybakke kjenner seg igjen i den diskrimineringen og de rettssikkerhetsproblemene utvalget peker på.

– Eksempelvis trekker utvalget frem at overraskende få personer med utviklingshemming som klager på vedtak om tjenestetilbud de mottar. Samtidig avdekkes det gjerne mange avvik når det gjennomføres tilsyn på tjenestene. Utvalget trekker også frem at i de få tilfellene utviklingshemmede klager så er det ikke uvanlig at det ender med vedtaksendringer. Dette viser både at rettsikkerheten er for svak, og at tjenestetilbudet ofte mangler en helhetlig koordinering av tjenestene ut ifra et individuelt behov hos den enkelte, mener Nybakke.

Joachim Nybakke leder profesjonsfaglig utvalg for vernepleiere i Oslo.

Joachim Nybakke leder profesjonsfaglig utvalg for vernepleiere i Oslo.

Privat

Nesten ingen i ordinært arbeid

Selv om situasjonen for personer med utviklingshemming på mange områder har bedret seg etter ansvarsreformen, har det i seinere tid vært altfor lite oppmerksomhet mot viktige arenaer som bolig og arbeid, mener vernepleieren.

Bare 59 personer med utviklingshemming var i ordinært arbeid i 2006, da dette tallet sist ble sjekket. På boligfronten er trenden større og større samlokaliserte boliger.

– Her er det mye å ta tak i, sier Nybakke.

Les også: 59 av 16.000 utviklingshemmede i ordinært arbeid

Åtte løft

Nybakke er fornøyd med de åtte områdene utvalget løfter fram i sin rapport.

– Når de begynner med å presisere at FN konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal tas inn i Menneskerettsloven, sender de sterke og viktige signaler om hvordan den overordnede politikken for utviklingshemmede bør være, sier han.

Bedre rettssikkerhet

Utvalget vil styrke den enkeltes rettssikkerhet og selvbestemmelse, og foreslår for eksempel et krav om å slippe unødvendig inngripen i livet fra andre. Utvalget anbefaler at dagens tvangsbestemmelser erstattes av generelle bestemmelser om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Et modig valg, mener Nybakke.

– Slik det har vært frem til i dag kan det argumenteres for at lovverket i seg selv har vært diskriminerende all den tid det kreves en diagnose for at loven skal gjøres gyldig. Men samtidig vil det være svært viktig at arbeidet med en ny generell lov om bruk av tvang sikrer at prosessen med å fatte vedtak om å bruke tvang er like møysommelig som i dag. Ordninger med gratis rettshjelp for utviklingshemmede vil kunne bidra vesentlig til å bedre rettssikkerheten, sier han.

Hjelp til å ta egen valg

Grep for å styrke den enkeltes selvbestemmelse faller også i smak.

Det er spennende at utvalget foreslår ordninger med rett til beslutningstøtte, at personer med utviklingshemming skal få en egen beslutningsveileder som kan hjelpe dem med å belyse hvilke valg de har, og hvilke konsekvenser de ulike valgene har. Slik jeg forstår det er tanken med dette at personene selv skal ta flere av valgene som verger ofte tar for dem i dag, men at de skal få støtte til å bli satt i stand til å ta disse valgene på eget grunnlag, sier Nybakke.

– Staker ut en god kurs

Blant de mer konkrete tiltakene som foreslås er bedre skolegang, muligheter for å delta i arbeidslivet, bosituasjon, helsesituasjonen og å løfte kompetansen til ansatte som utøver tjenester til personer med utviklingshemming.

– Mange av forslagene vil kunne bedre livskvaliteten til mange mennesker. Når det i tillegg foreslås å styrke forskning på feltet og at det skal opprettes et eget fagorgan for å følge opp politikken på området, med regelmessige rapporteringer til Stortinget, har man begynt å stake ut en god kurs.

Etterlyser vernepleiere i skolen

Nybakke er glad for at utvalget anbefaler at personer med utviklingshemming i all hovedsak skal få sin skolegang i normalskolen, og at det presiseres at det er lærere som skal undervise dem. I dag får altfor mange opplæringen sin av ufaglærte assistenter, påpeker Nybakke.

Han mener utvalget burde ha pekt ut vernepleierne som en naturlig yrkesgruppe i skolen. Vernepleier er den høyere utdanningen som spesialisert inn mot å yte tjenester til, og samarbeide med, personer med utviklingshemming. Flere vernepleiere i skolen som kan samarbeide med lærere om å gi god pedagogisk undervisning i individuelt tilrettelagte former tror jeg vil bidra til en mer inkluderende og likeverdig opplæring, sier Nybakke.

Skapt et press

På hvilken måte kan dette utvalgets arbeid bedre situasjonen for utviklingshemmede?

– Etter min mening har utvalgets arbeid allerede begynt å bedre situasjonen for utviklingshemmede. Dette er en lang prosess, og utvalget har nå satt et viktig fokus på en rekke områder som er helt sentrale for situasjonen til personer med utviklingshemming. Nå blir det opp til politikerne å følge opp arbeidet videre. Man skal ikke være naiv å tro å nå bedrer alt seg. Men samtidig vil det nok i årene fremover utøves et sterkt press fra mange hold på at situasjonen til utviklingshemmede får sin plass på dagsorden.

Varierende politisk vilje

Hvis utvalgets mål skal nås, trengs endring av flere lover og en rekke tiltak på ulike politikkområder/under ulike departementer. Hvordan vurderer du den politiske viljen for å få dette på plass?

– Jeg tror først og fremst at situasjonen til personer med utviklingshemming ikke har vært bedre enn den har vært på grunn av manglende kunnskap. I så måte tror jeg rapporten til Rettighetsutvalget vil bidra til å øke kunnskapen, og samtidig den politiske viljen til å bidra til å skape endringer. Men politisk vilje handler jo også om viljen til å prioritere ressurser. Rettighetsutvalget påpeker at mange av forslagene er mulig å gjennomføre uten mer ressurser. En utfordring er at mange av tiltakene som foreslås vil bli stående som kommunenes ansvar. Da vil det nok også kunne bli slik at politisk vilje vil kunne variere rundt om i landet. Men jeg håper og tror at sentrale politikere har vilje til å bidra til en del av løftene som foreslås, og at det blir gjennomfør en høringsrunde som en start på prosessen videre.

Les mer om utvalgets forslag her.

03.10.2016
17:58
03.10.2016 17:58