LEDER: Osmund Kaldheim har ledet Rettighetsutvalgets arbeid siden 2014. Mandag overleverte han rapporten til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Rapporten "På like linje" skal nå ut på høring.

LEDER: Osmund Kaldheim har ledet Rettighetsutvalgets arbeid siden 2014. Mandag overleverte han rapporten til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Rapporten "På like linje" skal nå ut på høring.

Øyvind Aukrust

– Overrasket over statlig diskriminering

Mandag overleverte Rettighetsutvalget sin rapport til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. I rapporten kommer de med åtte forslag til løft som skal sikre rettighetene til psykisk utviklingshemmede.
03.10.2016
14:14
03.10.2016 17:09

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

Utvalget, som har jobbet i nøyaktig to år, presenterte sine slutninger mandag morgen. Utvalgsleder Osmund Kaldheim sier han håper funnene skal føre til en mer likestilt hverdag for utviklingshemmede i Norge. Blant annet foreslår de gratis rettshjelpstiltak.

Se faktaboks for alle tiltakene.

– Det har ikke vært gjort et forsøk på å samle informasjon om situasjonen til utviklingshemmede de siste 20 årene. Det viser også de vanskelighetene vi har møtt på når det gjelder å finne fram til kunnskap, sier Kaldheim som forteller at utvalget har sett både til Skandinavia, men også Storbritannia og Irland for å finne gode måter å løse utfordringer på.

Finnes lite forskning

– Det er mye god enkeltstående forskning, men vi mangler en samlet fremstilling av hvordan det går. Det har vi når det gjelder inkludering, vi vet mye om miljø og klima – men når det kommer til utviklingshemmede, har vi lite oversikt, og vi vet lite om dem. Det er jo urovekkende, sier han etter å ha overlevert utvalgsrapporten til statsråden.

Statlig diskriminering er det han har blitt mest overrasket av i løpet av arbeidet med rapporten.

– Det som har overrasket meg mest, er i hvor liten grad Norge har tatt inn over seg de forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom FN-konvensjonen, at vi ikke har innlemmet det i norsk rett. At vi har en lovgivning som vi har funnet er diskriminerende. Det hadde jeg ikke trodd, sier Kaldheim.

I sin presentasjon mandag morgen, pekte han blant annet på at utviklingshemmede utsettes for diskriminering på en rekke samfunnsområder – som:

Manglende selvbestemmelse, manglende rettssikkerhet, manglende koordinering av velferdstjenester, manglende målstyring, koordinering og gjennomføring fra departement og direktorat og manglende statistikk og dokumentasjon.

– Glad for konkrete forslag

Nå har han og utvalget sendt ballen over til Solveig Horne, og hennes første handling etter å ha mottatt den er å sende den ut på høring.

– Utvalget har gjort en grundig jobb. De har tatt for seg de temaene som det er utfordringer på, og kommet på konkrete løsninger som vil hjelpe på hverdagen til de som har en psykisk utviklingshemming, sier Horne til Fontene.

Hun peker på at det er mange aktører som må gå sammen for å få til de gode løsningene hun mener er presentert av utvalget.

– Så registrerer jeg at utvalget sier at det ikke nødvendigvis er så mange nye store kostnader knyttet til dette, men at det går mer på hvordan man bruker de ressursene man allerede har. Dette går jo ikke bare på mitt departement, men også andre som må følge opp dette. Nå-situasjonen kjente vi jo litt til. Samtidig er det veldig fint å få en gjennomgang med forslag til enkle grep som kan gjøre dette bedre, sier Horne.

Også lederen for Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, er glad for at utvalgsrapporten har kommet – og han er positiv til hva som kan komme ut av den jobben som er gjort.

Gitlesen: – På høy tid

– Jeg er veldig glad. Dette er jo den første gang siden 1985 at det kommer en utvalgsinnstilling, så det er på høy tid. Så ble jeg også veldig glad for at Solveig Horne sier at det skal bli høring. Det er også veldig bra at de har vektlagt konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne så mye som de har gjort, sier Gitlesen til Fontene.

Han ser på rapporten som en god anledning til å få forbedringer.

FOs leder, Mimmi Kvisvik mener på sin side at det kan bli tøft å få gjennomført endringer med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort.

– Det er gode beskrivelser Rettighetsutvalget kommer med, og absolutt ting vi kjenner oss igjen i. Tiltakene de foreslår er også veldig gode, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Men jeg har liten tro på endring som følge av det arbeidet som er gjort her. Man har nærmest abdisert på kravene til kompetanse for de som skal jobbe med de utviklingshemmede, og det synes vi er veldig synd. På det som gjelder skole er man svært nøye med å stille krav til at det skal være lærere som driver undervisning, men når det gjelder den daglige oppfølgingen så er det visst ikke så nøye, sier Kvisvik.

Hun mener utvalget kunne vært mye tydeligere på at kompetansen må heves betraktelig, også hos de som er med målgruppen hver dag.

– Helst skulle det vært stilt krav til at det var vernepleiere som jobbet med denne gruppen, men i det minste burde det være et krav til høyere utdannelse, sier hun.

Åtte løft for å oppfylle menneskerettigheter og politiske mål

Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet

For å styrke selvbestemmelse og rettssikkerhet:

• Ta inn FN-konvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven

• Gratis rettshjelpstiltak

• Rett til beslutningsstøtte – erstatte vergemål for voksne med beslutningsstøtte

• Endring av regler om fratakelse av rettslig handleevne og bruk av tvang

Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring

For å oppnå likeverdig opplæring:

• Skal undervises av lærere som andre elever

• Krav til læringsmål, læreplaner og trygghet

• Systemer for kartlegging av utbytte

For å oppnå økt inkludering:

• Økt innsats i PPT for tilpasset opplæring og inkluderende undervisning

• Universell utforming av skolebygg

• Utvalgets flertall foreslår en godkjenningsordning for permanente spesialklasser og –skoler

• Utvalgets mindretall foreslår å avvikle alle permanente spesialklasser og –skoler

Løft 3 Arbeid for alle

For å oppnå økt arbeidsdeltakelse:

• Kommunalt ansvar å sørge for tilrettelagt arbeid for alle (fødte uføre)

• Grundig arbeidsevnevurdering

• Varig oppfølgingstiltak med individuell støtte

• Flere plasser med Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og forsøk med endrede rammebetingelser for å inkludere utviklingshemmede

Løft 4 God helse og omsorg

For å sikre god helse og omsorg:

• Krav til individuelt tilrettelagte tjenester, "pasienten i sentrum"

• Styrke habiliteringstilbudet og samarbeidsavtaler om habilitering

• Regelmessig og planlagt helseoppfølging

• Synliggjøre plikt til å ta hensyn til barns beste

• Kvalitetssikring av barneboliger og avlastningsboliger

Løft 5 Eget hjem

For å sikre mulighet til å etablere seg i eget hjem, velge bosted og boform:

• Plikt for kommunene å skaffe boliger til vanskeligstilte

• Styrke Husbankens veiledning av kommunalt planarbeid

• Nye vilkår for tilskudd og lån (maks 6 boliger i kommunale prosjekter)

• Ny statlig planretningslinje for å sikre boliger til personer med nedsatt funksjonsevne

Løft 6 Kompetanse og kunnskap

For å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester:

• Obligatoriske grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse

• Etter- og videreutdanningstilbud til ansatte

For å sikre kunnskapsbasert politikkutforming:

• Styrket forskningsinnsats

Løft 7 Koordinerte tjenester

For å sikre koordinerte tjenester:

• Plikt for kommunene å sikre koordinerte velferdstjenester

Løft 8 Målrettet styring

For å sikre en målrettet og helhetlig politikk:

• Tydeliggjøre pådriveransvaret

• Regelmessig rapportering til Stortinget

• Nasjonal plan for oppfølging av forpliktelsene i FN-konvensjonen (CRPD)

• Kommunale planer for utviklingshemmede oppdateres for å oppfylle menneskerettighetene

• Nytt fagorgan for å følge opp politikken for utviklingshemmede

03.10.2016
14:14
03.10.2016 17:09

Åtte løft for å oppfylle menneskerettigheter og politiske mål

Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet

For å styrke selvbestemmelse og rettssikkerhet:

• Ta inn FN-konvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven

• Gratis rettshjelpstiltak

• Rett til beslutningsstøtte – erstatte vergemål for voksne med beslutningsstøtte

• Endring av regler om fratakelse av rettslig handleevne og bruk av tvang

Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring

For å oppnå likeverdig opplæring:

• Skal undervises av lærere som andre elever

• Krav til læringsmål, læreplaner og trygghet

• Systemer for kartlegging av utbytte

For å oppnå økt inkludering:

• Økt innsats i PPT for tilpasset opplæring og inkluderende undervisning

• Universell utforming av skolebygg

• Utvalgets flertall foreslår en godkjenningsordning for permanente spesialklasser og –skoler

• Utvalgets mindretall foreslår å avvikle alle permanente spesialklasser og –skoler

Løft 3 Arbeid for alle

For å oppnå økt arbeidsdeltakelse:

• Kommunalt ansvar å sørge for tilrettelagt arbeid for alle (fødte uføre)

• Grundig arbeidsevnevurdering

• Varig oppfølgingstiltak med individuell støtte

• Flere plasser med Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og forsøk med endrede rammebetingelser for å inkludere utviklingshemmede

Løft 4 God helse og omsorg

For å sikre god helse og omsorg:

• Krav til individuelt tilrettelagte tjenester, "pasienten i sentrum"

• Styrke habiliteringstilbudet og samarbeidsavtaler om habilitering

• Regelmessig og planlagt helseoppfølging

• Synliggjøre plikt til å ta hensyn til barns beste

• Kvalitetssikring av barneboliger og avlastningsboliger

Løft 5 Eget hjem

For å sikre mulighet til å etablere seg i eget hjem, velge bosted og boform:

• Plikt for kommunene å skaffe boliger til vanskeligstilte

• Styrke Husbankens veiledning av kommunalt planarbeid

• Nye vilkår for tilskudd og lån (maks 6 boliger i kommunale prosjekter)

• Ny statlig planretningslinje for å sikre boliger til personer med nedsatt funksjonsevne

Løft 6 Kompetanse og kunnskap

For å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester:

• Obligatoriske grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse

• Etter- og videreutdanningstilbud til ansatte

For å sikre kunnskapsbasert politikkutforming:

• Styrket forskningsinnsats

Løft 7 Koordinerte tjenester

For å sikre koordinerte tjenester:

• Plikt for kommunene å sikre koordinerte velferdstjenester

Løft 8 Målrettet styring

For å sikre en målrettet og helhetlig politikk:

• Tydeliggjøre pådriveransvaret

• Regelmessig rapportering til Stortinget

• Nasjonal plan for oppfølging av forpliktelsene i FN-konvensjonen (CRPD)

• Kommunale planer for utviklingshemmede oppdateres for å oppfylle menneskerettighetene

• Nytt fagorgan for å følge opp politikken for utviklingshemmede