EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Vernepleier Bernt Tore Lunden mener mangedoblingen av registrert tvangsbruk overfor utviklingshemmede skyldes bedre rutiner.

– Har ikke Lunden et poeng?

– Det er en hypotese at økningen i tvangsbruk er en følge av bedre registrering, sier leder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU)

– Men det er for enkelt som forklaring. Den passet kanskje de første årene, men over tid bør en forvente at den får mindre å bety, sier Gitlesen.

Helsetilsynet avdekker stadig vekk ulovlig bruk av tvang og makt, det har vært konstant gjennom hele 2000-tallet, påpeker NFU-lederen.

– Mye registreres som ikke burde tilhørt tvangslovverket

Helsetilsynets årsrapport for 2014 viser klart hvordan tiltak som for folk flest bør framstå som ganske milde inngrep, for eksempel sengegrind eller å begrense tilgangen til nytelsesmidler for personer med utviklingshemming, registreres som tvang.

Lovverket brukes feil, mener Gitlesen.

– Stadig flere ting kommer under tvangslovverket, ting som ikke var ment å ligge der da Stortinget vedtok loven i 1999.

Gitlesen trekker fram eksempler som besøksavtaler som regulerer samværet med familien, eller alarmbruk.

– Mye av dette er på ganske uproblematisk nivå. Det kan være mindre inngripende å ha en alarm ved epilepsianfall enn å ha en tjenesteyter som sitter ved sengen hele tiden.

Hvis det er slike ting som får registreringen av tvang til å mangedobles, frykter Gitlesen at vi mister det reelle bildet.

– Tilsynet avdekker stadig ureglementert og uhjemlet bruk av makt. Samt at kompetansekravene for ansatte ikke følges. Omfanget av mer inngripende tvangsbruk, kjenner vi derfor ikke.

– Tvinges til bofellesskap

25 år etter HVPU-/ansvarsreformen plasseres utviklingshemmede igjen i store institusjonspregede omsorgskomplekser. Det skaper rammer for økt tvang, skal vi tro NFU-lederen.

– Vi har fått en statlig politikk som plasserer folk i bofellesskap mot sin vilje. Gjerne sammen med naboer de ikke har bedt om eller kommer over ens med.

Når noen tas ut av bofellesskapet og får brukerstyrt personlig assistent, opplever mange, ifølge Gitlesen, at behovet for bruk av tvang forsvinner som følge av økt trivsel.

Etterlyser debatt om justismord

Professor Karl Elling Ellingsen ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) advarer mot det økende antall personer som lever under det han kaller fengselsliknende forhold. NAKU har anslått antallet til 50-100 personer (tall fra 2007-08).

– Dessverre utløser denne kunnskapen ingenting, sier Gitlesen.

– Myndighetene bør vurdere en granskning, på linje med Røkkeutvalget.

Røkkeutvalget leverte i 1991 en utredning, NOU 1991:20, Rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det skjedde i kjølvannet av flere overgrepssaker som preget mediebildet på slutten av 1980-tallet.

– Vi har en lov som er for en helt annen tid, som ble laget for å holde orden på forhold som fantes den gang, sier Gitlesen.

– Jeg savner debatten fra den tiden og en granskning av hvor mange justismord som skjer på et år.