Jan Erik Henriksen var en av flere som lot seg begeistre og inspirere av Sherry Hakimnejad da Den internasjonale sosialarbeiderdagen ble markert på Oslo Met.

Jan Erik Henriksen var en av flere som lot seg begeistre og inspirere av Sherry Hakimnejad da Den internasjonale sosialarbeiderdagen ble markert på Oslo Met.

Ole Palmstrøm

– Jeg driver med grønt sosialt arbeid hver eneste dag

Barnevernspedagog Sherry Hakimnejad orket ikke krangle med sjefen hver dag. Hun ga opp barnevernet, ble gründer og har gitt 60-70 ungdommer en bærekraftig jobb.
20.03.2018
20:42
20.03.2018 20:42

solfrid.rod@lomedia.no

– Jeg ble barnevernspedagog for å hjelpe barn og unge, og jeg trodde det var i det offentlige jeg kunne gjøre det. Men der tok jeg feil. For var det forvaltningen, ikke ungdommene som var viktigst. Vi hadde ikke tilgang på riktige tiltak, og jeg orket ikke krangle med sjefen hver dag. Så jeg begynte for meg selv, fortalte Sherry Hakimnejad fra Kompass & Co da hun innledet på Den internasjonale sosialarbeiderdagen tirsdag.

Årets sosialarbeider: – Sex er forbannet vanskelig

Bærekraftig lunsj

FO, FO-studentene, Oslo Met og VID vitenskapelige høgskole hadde valgt grønt sosialt arbeid som tema for årets markering. Et litt abstrakt og teoretisk for mange, men Sherry Hakimnejad nøler ikke med å fastslå at hun driver grønt sosialt arbeid hver eneste dag.

For sju år siden startet hun Kompass & Co, som blant annet består av Kompassmat, som stod for lunsjen på markeringen på Oslo Met. Maten var basert på kaffegrut, servert i resirkulerbare bokser og laget med omtanke og kjærlighet, ifølge initiativtakeren, av ungdom som ellers ikke ville hatt noe å gjøre.

Bidrar til FN-målene

Kompass & Co gjør sin lille skjerv for å nå FNs bærekraftmål hver eneste dag:

– Nummer 12 er bærekraftig produksjon. Det gjør vi. Å avskaffe fattigdom er en annen. Det gjør vi. Vi sår disse ungdommene til å forstå at arbeid lønner seg. Ikke på kort sikt hvis du har solgt dop de siste fem årene, men på lang sikt, sier Hakimnejad til Fontene.

Hun er opptatt av å bryte sirkler. Enten folk lever av offentlige ytelser eller av kriminalitet, hvis de ikke kommer seg ut av det, vil deres barn trolig gjøre det samme, påminner hun.

– Folk må oppleve at de kan noe og inngår i en større sammenheng. Når du ser at det tar flere måneder for en tomatplante å gi fire tomater, da kutter du på en annen måte. Og når du ser at en pall kan bli en sofa, så skjønner du at ting kan endres, mener gründeren.

– Arbeid og lønn

Da de startet Kompass & Co hang Hakimnejad og hennes med-gründere rundt på ungdomsklubber i Oslo. De spurte ungdommene hva de ville gjort hvis de var statsråd for en stund, hvordan de ville endret Nav, hva de ville gjort med barnevernet.

– Sånne spørsmål hadde de aldri fått før. Og det var helt tydelig hva de trengte: Arbeid og lønn. Så da måtte vi gi dem det. Og da tok vi utgangspunkt i det vi kan og har interesse for; mat, forteller Hakimnejad.

– Ingen tro på problemfokus

Inspirert av Jamie Oliver startet de kantine- og cateringvirksomhet som stadig utvides. Da det viste seg at ikke alle ungdommene kunne jobbe med mat, begynte de å dyrke grønnsaker, eller som gründeren sier: de åpnet en ny mestringsarena.

– Det er jo det som trengs. Vi må ikke avvise ungdommene, men finne en arena der de kan mestre. Vi har ingen tro på problemfokus. De vet godt hvilke problemer de har. Vektskåla med mestring og stolthet er derimot veldig lett.

– Når jeg jobber 17 timer om dagen, spør moren min hvorfor jeg ikke heller driver en restaurant og ansetter restaurantfolk. Men det ville jo ikke hjelpe noen ungdommer, sier barnevernspedagog Sherry Hakimnejad.

– Når jeg jobber 17 timer om dagen, spør moren min hvorfor jeg ikke heller driver en restaurant og ansetter restaurantfolk. Men det ville jo ikke hjelpe noen ungdommer, sier barnevernspedagog Sherry Hakimnejad.

Ole Palmstrøm

Vil ikke vite om fortida

Kompass & Co driver også redesign. De holder kurs der ungdommer lærer å sy om klærne sine, de lager handlenett av gamle olabukser. De samarbeider med snekkere, båtbyggere, folk med rusfortid, barnevernspedagoger, Nav-ansatte og andre. Sosialarbeidere må utvide horisonten, mener Hakimnejad.

Barnevernet, Nav og andre offentlige tjenester er for opptatt av ungdommenes problemer og sine egne teorier, mener Hakimnejad.

– Når jeg jobber med ungdommene, ser jeg etter ressursene deres. Jeg vil ikke vite noe om fortida deres. Jeg vet at de er i barnevernet, mer vil jeg ikke vite.

Saksbehandler og ungdom sammen på vakt

Kompassmat har matbod på Øya-festivalen i Oslo. I år vil Hakimnejad at alle ungdommene skal ha en vakt der sammen med saksbehandleren sin. Å gjøre noe sammen endrer garantert måten de saksbehandlerne lytter og tenker på, mener Hakinejad.

Alle kan jo ikke starte for seg selv. Har du noen råd til de som jobber i de offentlige hjelpetjenestene?

– Ja, tør å samarbeide med folk som ikke er A4. Ikke vær så redd for å gjøre feil. Som sosialarbeider har du makt. Bruk den!

Sosialarbeideren som motvekt

Begrepet grønt sosialt arbeid stammer fra Lena Dominelli, professor på Durham University. Faget handler om å se individet i situasjonen/sammenhengen. Dominelli vil utvide hvordan sosialarbeidere forstår situasjonen, og mener sosialt arbeid må anerkjenne miljøomgivelsene som grunnleggende for livskvalitet.

Hun kritiserer sosialarbeidere for å ha blitt en del av det kapitalistiske systemet, som fører til forurensing, migrasjon, klimaflyktninger og økende fattigdom. Sosialarbeider må ta større ansvar for å være motvekt, mener Dominelli.

Omstridt turnus ble del av tariffavtalen

– Lær av urfolksbevegelsen

Jan Erik Henriksen, dosent på Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, mener sosialarbeidere må se til verdens urfolk om de vil bli grønnere.

– Vi har mye å hente der når det gjelder bærekraft og forholdet til naturen. Vi trenger ikke å konstruere forholdet mellom menneske og natur på nytt, sier han.

Alta-aksjonen som samfunnsarbeid

Henriksen trakk fram kampen mot utbygging av Alta-vassdraget som et vellykket samarbeid mellom urfolksbevegelsen og miljøbevegelsen. Selv var han student den gangen og fikk det han kaller glitrende praksis i samfunnsarbeid.

– Vi tapte elva, men det ble satt ned flere utvalg for å se på samenes rettigheter. Alta-aksjonen ble et paradigmeskifte, mener Henriksen.

Hopper for raskt til reparering

Sosialarbeidere har tradisjon for å kjempe mot urett, og har gode forutsetninger for å forstå hvorfor urfolk topper alle negative statistikker, men de hopper for fort over anerkjennelses- og forsoningsfasen og går rett på reparering, mener Henriksen.

Er ikke sosialarbeidere ganske gode på prosesser da?

– Nei, jeg vil ikke si det. Da jeg studerte ble det sett på som deterministisk å snakke om historien bak. Det var reparasjon her og nå som gjaldt. Det har blitt bedre, særlig nå med traumebevissthet. Men fortsatt i 2018 hopper vi for fort til reparering, mener Henriksen.

Her engasjerer miljøterapeutene seg i fritidsaktivitetene

20.03.2018
20:42
20.03.2018 20:42