Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Etter at Norge åpnet for innreise i november 2021 er det igjen kommet et jevnt sig av enslige mindreårige asylsøkere. I årets tre første måneder ble det registrert 174 personer som oppga å være under 18 år (se ramme). Barn under 15 år får tilbud om å bo i barnevernets omsorgssenter. Bufetat har ett senter på Ringerike og ett på Kirkenær.

Når omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere tar imot et nytt barn vet de lite om hvor lenge barnet skal bo. Det kommer an på hvor lang tid UDI bruker på å fatte vedtak, og hvor lang tid det tar å finne rett botilbud til barnet hvis det får oppholdstillatelse.

Barna som er blitt bosatt i år bodde i gjennomsnitt åtte måneder på omsorgssenter. Men noen bor mye lengre enn det. Personen som har bodd lengst har vært innkvartert i 3,5 år.

En mellomstasjon

Genieve Selvamaler Wadsworth er psykolog i Bufetat og følger opp barn og ungdommer ved omsorgssenteret på Ringerike. Hun beskriver det daglige stresset de lever med når de venter i flere måneder på asylvedtaket og deretter på å bli bosatt.

– Barna jeg møter og har samtaler med har flyktet fra krig og konflikter. De har reist gjennom mange land og har kanskje bodd i andre land før de kom hit. I tillegg til at de har traumer, er det et stort stress å ikke vite hvor lenge oppholdet på omsorgssenteret blir. Det blir nok en mellomstasjon på veien til et trygt og stabilt liv, sier hun. 

Raghad flyktet fra Syria uten foreldre bare 13 år gammel. Nå forteller hun om flukten og de første årene i Norge

Hun opplever at mange bare er opptatt av når de skal ha asylintervju og når de får svar. Det blir livsprosjektet.

– Dette tar opp den mentale kapasiteten og preger samtalene våre. Annen bearbeiding blir satt på hold, for livsprosjektet deres er å få svar på «hvor skal jeg bo», eller «risikerer jeg å bli sendt tilbake?» Dette er spørsmål mange har hver dag, samtidig bekymrer de seg for familien sin. Dette preger psyken deres og hva slags miljøterapi og oppfølging vi kan gi, sier Wadsworth.

Kommunikasjonen med utlendingsmyndighetene går via barnets representant fra statsforvalteren, mens psykologene og miljøterapeutene ved omsorgssentrene i liten grad har tilgang på informasjon.

– Det betyr at vi ikke har svar å gi barna om hvor lenge de må vente på å få saken avklart. Å leve i en uavklart situasjon for lenge forhindrer den gode jobben vi kan gjøre. Når bosituasjonen er hovedfokus er det mye som går under radaren, slik at vi ikke kommer ordentlig i gang med å bearbeide det barnet har opplevd, sier hun.

87 barn har kommet fra Ukraina uten foreldre. Bare tre bor i barnevernets omsorgssenter

– Åtte måneder er lenge

Psykologen mener det bør gjøres en atskillig bedre innsats for å prioritere sakene til enslige mindreårige asylsøkere.

– Jo raskere, dess bedre. Det er vanskelig å tidfeste hva som er ideell botid ved omsorgssenter før barnet flyttes videre, men åtte måneder i gjennomsnitt, det er mye, sier hun.

Hun merker at det er utfordrende hvis et barn har en venn på omsorgssenteret som har fått vedtak og flytter.

– Det skaper nye spørsmål hos dem, som «hvorfor blir ikke jeg prioritert? Tror ikke myndighetene på meg?» Når kamerater som er kommet samtidig til landet bosettes til ulik tid, kan det bli vanskelig for mange å forstå hvorfor de ikke får svar samtidig, sier hun.

Hun opplever at omsorgssenteret er gode på å gi informasjon, men at det varierer hva de har av informasjon fra UDI.

– Det er noen ganger utydelig hvorfor svaret likevel ikke kommer fra UDI slik man forventet, sier hun.

Les svar fra UDI lenger ned i saken.  

Wadsworth mener det er undervurdert hvor viktig rolle representanter har i barnets liv i den tidlige fasen. I tillegg til å være et bindeledd i asylsaken og å være vitne til barnets historie om behovet for beskyttelse, er de viktige i å være bærere av det stresset barnet kjenner på, påpeker hun.

– Det kan være nødvendig å se på hvilken støtte representanter får for å kunne være gode, tilgjengelige voksne, men også hva slags kunnskap de besitter for å møte barn i denne fasen. De spiller en viktig rolle, barnet er avhengig av å ha en representant som er god for å oppleve god fremdrift i en sak, mener hun.

Ti utvalgte barn skulle få omsorgshjem. Bare én rakk å prøve det

Venter på vedtak

Personen som har bodd på omsorgssenter i 3,5 år er ifølge Bufetat fylt 18 år. Han ønsker ikke å intervjues eller løse UDI fra taushetsplikten. Trine Hjørund, seksjonssjef i Bufetat forklarer at vedkommende ikke har hatt vedtak fra UDI, som danner grunnlag for bosetting. 

– Dette er uhyre sjeldne tilfeller. Generelt kan jeg si at de som bor på omsorgssenter i lang tid er de om har ankesak i Utlendingsnemnda (UNE), eller som har saker som det av ulike grunner tar lengre tid å håndtere, sier Hjørund.

Fontene har spurt UDI hva som er vanlige årsaker til at det tar lang tid å avklare søknaden til enkelte barn, og hva de mener om at barn blir boende i omsorgssenter i gjennomsnitt åtte måneder og i noen tilfeller, over tre år. Da de ikke er blitt fritatt fra taushetsplikten mener UDI det er vanskelig å svare generelt og på en god og nyanserende måte. De har derfor valgt å svare bare på noen av spørsmålene våre, opplyser UDIs kommunikasjonsavdeling:

– Prioriterer UDI søknadene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år framfor de som er i gruppen 15–18 år?

– Alle enslige mindreårige asylsøkere prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen i UDI.

– Hvilken betydning spiller barnets representant i søknadsfasen?

– Representanten skal delta på alle samtaler med utlendingsforvaltningen og ellers ivareta det juridiske foreldreansvaret for den mindreårige. Andre spørsmål rundt dette kan rettes til Statsforvalteren. Kommunikasjon i enkeltsaker går hovedsakelig via representanten i saken, men UDI har god kommunikasjon både med representanter og Bufetat angående særskilte forhold i enkeltsaker, opplyser kommunikasjonsavdelingen i UDI. 

Venter på å bosettes

Fra UDI gjør vedtak og til barn blir bosatt kan det også gå tid. Gjennomsnittlig ventetid var to måneder i 2021.

– Det er ulike årsaker til at noen må vente lenger på bosetting enn andre, opplyser Trine Hjørund i Bufetat.

Hun forklarer: Det kan være forhold ved det enkelte barn som gjør at det kan ta lengre tid å finne en kommune som har kapasitet til å bosette akkurat det barnet. For eksempel kan det være barn som har slekt og nettverk i en kommune og hvor det vurderes at det beste for barnet vil være å bli bosatt i nærheten av nettverket sitt.

– Bufetat ønsker at enslige mindreårige som bor på omsorgssentrene og som har fått innvilget opphold i landet, skal bli bosatt i rett kommune, med rett tiltak og innen tre måneder etter vedtak om opphold, sier Trine Hjørund.

Privat

– Vi er da avhengige av at den kommunen har kapasitet i sine tiltak til å ta imot barnet. I noen tilfeller må barnet vente til det blir ledig kapasitet i kommunen, sier Hjørund.

Trondheim sitter igjen med bare to bofellesskap for barneflyktninger. – Nedbyggingen har gjort oss sårbare

Det kan ta også lengre tid å bosette barn med særskilte utfordringer, som krever ekstra tilrettelegging etter bosetting.

– Da må vi spørre flere kommuner før vi finner den som har kapasitet og kompetanse til å ta imot akkurat det barnet, sier Hjørund og fortsetter:

– Vi ser at bosetting av barn som skal plasseres i fosterhjem også kan ta lengre tid. Dette handler ikke nødvendigvis om tilgangen på fosterhjem, men å finne det rette fosterhjemmet. I tillegg må man finne en kommune som kan ivareta og følge opp bosettingen og plasseringen i hjemmet.

– Er Bufetat tilfreds med tiden det tar å bosette barn?

– Målet er bosetting innen tre måneder fra asylvedtaket er klart. De siste årene hvor det har kommet få asylsøkere og kommunene har hatt god kapasitet i sine tiltak, har ventetiden vært relativt kort. Vi tenker uansett at det er viktig at barna får bodd i omsorgssenter en periode slik at vi får kartlagt behovene. Dette er viktig for å treffe rett tiltak i rett kommune, understreker Hjørund.

Enkelte år har de måttet vente lenger i omsorgssenter på grunn av lang ventetid på asylsøknaden, og manglende bosettingskapasitet i kommunene.

– Kan barnet som bosettes komme med ønsker for hvor det skal bo?

– Barnet skal bli hørt i sin bosettingssak. Det skal kartlegges hva slags tiltak barnet trenger, og hvorvidt de har tilknytning til en kommune, sier Hjørund.

40 barn på senter

I april bor det 40 barn/ungdommer på Bufetats to omsorgssentre, de fleste fra Afghanistan. De får en slags hverdag mens de bor på senteret. Det første døgnet etter at et barn har flyttet inn, beskriver miljøterapeut Lars Harald Ruud som rolig.

– De er ofte slitne. Vi senker tempoet, passer på at lite skjer den første tiden, sier Ruud.

Lars Harald Ruud er ledende miljøterapeut ved Ringerike omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) på Ringerike.

Privat

Miljøterapeutene drøfter situasjonen med psykolog, som også veileder dem. De snakker om hva slags hverdag barnet skal ha mens det bor på omsorgssenter, hva behovene er og hvordan de kan skape en skolehverdag med mestring. Miljøpersonalet får også innspill til hvordan de møter barn med sinne, sorg og savn.

Ruud sier det er bra psykolog er tilgjengelig for personalet slik at de kan få veiledning.

– Jeg får mange inntrykk, og det er viktig å snakke med en som setter ord på mine følelser. Det viktige blir å forstå historien til barnet, hvorfor det reagerer som det gjør, sier Ruud.

Han forteller at barna som blir boende når andre flytter videre for å bosettes, ofte får reaksjoner.

– De blir nedstemte. Det er helt klart en stressfaktor at andre barn flytter og kommer i gang med livet der de skal bo, mens de selv blir igjen, mener Ruud.

Her gir sosionom Silje ukrainske flyktninger råd om hvordan de kan takle krisereaksjoner