Mer makt til barna

Skjerpede krav til barns medvirkning og et mer profesjonalisert tilsyn er blant regjeringens grep for et bedre barnevern. En god start, mener FOs Ellen Galaasen. Men hun etterlyser en rettighetslov.
05.09.2012
13:15
16.12.2013 20:02

solfrid.rod@lomedia.no

Barn har rett til skolegang og helsetjenester, men ikke til barnevern. Dette hadde FO og andre forsvarere av barns rettssikkerhet gjerne sett endret når regjeringen i dag sender sine endringsforslag til barnevernloven på høring.

Slik blir det ikke i første omgang, men endringsforslagene vil styrke barnets rettsstilling, mener Kjetil A. Ostling, statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Departementet foreslår et forsvarlighetskrav på linje med det som er lovfestet i helselovgivningen. Forsvarlighetskravet gjelder tjenestenes omfang og innhold, samt når tjenesten gis.

– Dette er et viktig signal både til tjenesten og til brukerne. Det vil også styrke tilsynsmyndighetene mulighet til å kontrollere at tjenestene er forsvarlige, fastslår Ostling.

Tilsyn med hvert enkelt barn

Han forklarer at regjeringen vil endre og profesjonalisere tilsynsordningen. Det skal utvikles en tilsynsmodell som sikrer at det blir ført tilsyn med hvert enkelt barn som bor i fosterhjem.

Ansvaret for tilsynet foreslås lagt til den enkelte kommune.

I tillegg foreslår regjeringen å utvide tilsynet med statens barnevern. I dag fører fylkesmennene tilsyn med institusjoner, omsorgssentre og familiesentre. Nå foreslår regjeringen at tilsynet også skal omfatte hjelpetiltak og andre statlige tjenester.

– Formålet er å styrke barns rettssikkerhet og øke kvaliteten på tiltakene, sier Ostling.

Ikke rettighetslov

Hvis målet er økt rettssikkerhet for barn, hvorfor foreslår dere ikke en rettighetslov?

– Det vil vi komme tilbake til seinere i høst i forbindelse med oppfølgingen av Raundalen-utvalget (offentlig utvalg som har utredet det biologiske prinsipp i barnevernet, red.anm.).

Men det er jo nå dere foreslår lovendringer. Ville det ikke være logisk å gjøre det nå?

– Det vi sender på høring i dag er en omfattende pakke med lovendringer som vi kan klare å gjennomføre i denne stortingsperioden. Så er det andre forslag vi kanskje kan begynne å jobbe med i denne perioden og andre forslag som krever mer tid.

Mer ansvar på kommunene

Hvis regjeringen får det som den vil, får kommunene et større ansvar for barnevernet i framtida. Evaluering av barnevernreformen fra 2004 har vist betydelige samarbeidsproblemer mellom statlig og kommunalt barnevern. Det statlige barnevernets involvering i enkeltsaker har vært ulikt praktisert, og det har vært konflikter knyttet til fag og økonomi.

– Vi rydder nå opp i det som har vært uklare ansvarsforhold. Vi tydeliggjør kommunenes ansvar og gjør dette mer forutsigbart, forklarer Ostling.

Samhandlingsreformen har gitt kommunene mange nye oppgaver. Hvor lurt er det å legge enda flere oppgaver på kommuner med sprengt kapasitet?

– Det er en av grunnene til at vi ikke går i noen av grøftene. Vi foreslår ikke, som noen har gjort, å legge ned Bufetat og legge alt ansvar på noen store kommuner. Og vi foreslår ikke å legge mer ansvar på staten. Når vi sender dette på høring er det nettopp for å få innspill på hvordan det kan tenkes gjennomført. Men vi mener dette er riktige og fornuftige skritt. Vi har lyttet til kommune-Norge og til andre aktører som sier at kommunene kan ta noe mer ansvar.

Tillit til kommunene

I det økte ansvaret ligger også økte utgifter. Mens kommunene i dag betaler en nokså lav og helt flat egenandel, foreslår regjeringen at de i framtida skal betale egenandel i tråd med det tiltaket koster. En slik finansieringsmodell vil gi bedre ressursutnyttelse og sikre at det statlige barnevernet utvikler tiltak som kommunene etterspør, forklarer Ostling.

– Er det ikke en fare for at kommunene vil velge billigere tiltak når de må betale mer selv?

– Her kommer forsvarlighetskravet og tilsynsmyndighetene inn i bildet. For øvrig gjelder det hele veien at hvis man ikke har tillit til at kommunene yter forsvarlige tjenester, da har vi en utfordring. Vi har valgt å gi dem den tilliten. Jeg understreker at dette skjer samtidig som vi har gjennomført den største barnevernsatsningen på 20 år.

Skjerper medbestemmelsen

At barnets stemme ikke høres er en gjenganger i barnevernsaker. For å bøte på dette foreslår regjeringen en ny overordnet bestemmelse i barnevernloven om barns medvirkning i alle forhold som berører barnet.

– Vi mener det er nødvendig å presisere at medvirkning ikke bare gjelder beslutninger og vedtak. Det gjelder gjennom hele saksforløpet, understreker Ostling.

Etter innspill fra barn som har vært under barnevernets omsorg foreslår regjeringen en egen tillitsperson for barn som det offentlige har overtatt omsorgen for. Barnet velger selv denne personen, som blir med på alle møter med barnevernet. En voksenperson som barnet stoler på og som ikke er part i saken, kan gi barn nødvendig trygghet til å uttrykke sine meninger, forklarer Ostling.

Alt i alt et forslag om et mer profesjonalisert og bedre barnevern? Hva med den kompetansen som trengs for å oppnå det?

– Vi har en rekke pågående tiltak for å styrke kompetanse i barnevernet. Vi har en stortingsmelding om utdanningene til velferdstjenestene, som peker på behov for høyere kompetanse. Og vi kommer tilbake til kompetansekrav når vi legger fram stortingsmeldingen til våren.

Bedre rettsstilling

Ellen Galaasen, AU-medlem og leder for barnevernpedagogseksjonen i FO, roser regjeringen for et grundig arbeid.

– Dette er et veldig godt grunnlag for å videreutvikle barnevernet, fastslår Galaasen.

Hun hadde håpet på en rettighetslov, som ikke bar påla kommunen plikter, men som også ga barn rett til hjelp fra barnevernet.

– Forsvarlighetskravet sier noe om kommunenes plikt overfor barna. I den andre enden av de pliktene er barnas rettigheter. Barna har rettigheter, men jeg skulle gjerne sett det tydeliggjort i en rettighetslov. Dette håper jeg regjeringen kommer tilbake til seinere i høst når de følger opp Raundalen-utvalget.

En overordnet bestemmelse om forsvarlighet vil kunne slå positivt ut i interne budsjettkamper i kommunene, håper barnevernpedagogen.

– Det er bra at loven stiller høyere krav til hva kommunene faktisk må levere. Et lovbestemt krav om forsvarlighet blir viktig i de evige diskusjonene om fag og økonomi, fastslår Galaasen.

Krever høy kompetanse

Hun er fornøyd med at lovendringene skjerper barns rett til medbestemmelse og gir barnet rett til en egen tillitsperson.

– Barnevernet må bruke flere ulike metoder for å dra inn perspektiv. Det gir barn innflytelse og medvirkning, mener hun.

– Men det er vel ikke loven som har hindret barns medbestemmelse tidligere?

– Nei, dette handler om kompetanse og ressurser. Regjeringens forslag om forsvarlighetskrav ser jeg som en anerkjennelse av at det trengs høy barnevernfaglig kompetanse nær barnet. Det krever ressurser. Jeg forventer at dette følges opp når statsbudsjettet legges fram.

Forventninger til statsbudsjettet

Tilsyn med hvert enkelt barn og alle tiltak levert av statens barnevern klinger også godt i Galaasens ører. Hun er fornøyd med at regjeringen tar grep mot konfliktene mellom statlig og kommunalt barnevern, men er spent på hvordan den nye finansieringsmodellen vil slå ut.

– Det blir det sikkert mye diskusjon om. Jeg mener det er positivt at kommunenes ansvar blir tydeliggjort. Jeg vil gjerne gjenta at jeg har store forventninger til statsbudsjettet, slik at dette kan følges opp i kommunene, avslutter Galaasen.

05.09.2012
13:15
16.12.2013 20:02