Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Da «Roar» (60) gikk i familieterapi hos familievernet i Trondheim, ble han invitert til å være med i en samtalegruppe for menn.

At gruppa ble ledet av mannlige fagpersoner som han hadde tillit til, gjorde at han turte å bli med.

– Det ville blitt en annen stemning om gruppa ble ledet av kvinner. Jeg tror vi var mer ærlige fordi vi bare var menn i rommet, sier Roar.

Av hensyn til familiemedlemmer bruker vi ikke hans virkelige navn.

Filosofisk samtale

Annenhver uke inviterer familieterapeutene Andreas Breden og Espen Godø til kaffe og filosofisk samtale om det å være mann, om livet og hvordan de har det.

Breden og Godø sier at de deler erfaringer om det å være mann.

Martin Guttormsen Slørdal

Familievernet i Trondheim er det eneste kontoret i Norge som har dette tilbudet for menn, etter det de kjenner til.

Felles for dem som blir med i gruppa er at de strever i en relasjon og ønsker å bli mer åpne.

Deltakerne kan ikke ha begått vold, overgrep eller ha problemer med rus.

Mannsgruppa har åtte deltakere, og 50 menn har deltatt etter at de startet opp for snart tre år siden. Roar var med i halvannet år, før han var klar for å trekke seg ut. Da hadde han fått god hjelp.

Martin Guttormsen Slørdal

Han tror det opplevdes bra også for kona at han var med.

– Heldigvis holder vi sammen, kona og jeg, sier Roar.

Deltar med egne historier

Gruppa startet som et forskningsprosjekt.

Breden ville finne ut hvilke erfaringer menn har med å komme til familievernkontoret.

Andreas Breden er nysgjerrig på hvordan familieterapi er for menn.

Martin Guttormsen Slørdal

I samtalegruppa blir ikke mennene konfrontert med beskyldninger fra en partner, slik det kan være i parterapi.

– De kommer for å dele refleksjoner og ha dialog, sier Breden.

Uten kvinner til stede er de fortrolige seg imellom på en annen måte, erfarer familieterapeutene.

Deltakerne deler historier om hvordan de føler seg utilstrekkelige som menn, fedre og partnere, eller ikke har klart å løse et problem familien har.

Jevn kjønnsbalanse

Ved familievernkontoret i Trondheim er de 11 menn og 14 kvinner. En jevn kjønnsbalanse på kontoret er en verdi, mener terapeutene.

De to opptrer som deltakere i gruppa og deler fra eget liv. Derfor er det viktig at også de er menn.

– Vi har valgt å delta med egne historier og følelser, om tap og nederlag. Slik blir det et trygt sted. Når man opplever å bli invitert inn i andres sårbarhet, får man lyst å dele selv, sier Godø.

Espen Godø er familieterapeut.

Martin Guttormsen Slørdal

De er innom temaer som sex, organisering av familielivet og hvordan forholdet til foreldre påvirker eget parforhold.

– Ingenting å grue for!

Roar forteller at han så på seg selv som en som fikset og løste ting. Men da familien erfarte store utfordringer, klarte han ikke lenger å være den stødige.

Et mannlig fellesskap ble viktig for Roar.

Anne Myklebust Odland

Han er glad han takket ja til mannsgruppa i tillegg til parterapien.

Det fortrolige mannlige fellesskapet ble viktig.

På det første møtet spurte terapeutene «hvorfor er du her?» Mennene satt i sirkel med armene i kors.

Roar bestemte seg for å ta ordet først.

– Jeg sa jeg var lei meg, nedfor og fortalte hvorfor. Det var ingenting å grue for!

Det gikk ikke mange minuttene før stemningen i rommet var avslappet.

– Jeg følte virkelig at noen ville lytte til meg. At jeg kunne lufte tankene og få anerkjennelse for det jeg slet med, sier han.

At han fikk trene på å snakke om følelser i gruppa, gjorde det lettere for ham å være åpen hjemme med kona.

– Gjennom samtalene i mannsgruppa har jeg funnet bedre måter å håndtere vanskelige situasjoner og følelser på, sier han.

Les mer om menn i sosialt arbeid: Hva skal til for å få flere mannlige sosialarbeidere? Vi har spurt ti menn