Anne Myklebust Odland

anne.myklebust.odland@lomedia.no

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Mer enn åtte av ti sosialarbeidere er kvinner. Vi har spurt ti menn om hva som må til for å flere mannlige kolleger.

Helge Stikbakke, daglig leder i Solliakollektivet og vernepleier

Helge Stikbakke.

Hanna Skotheim

– Hva skal til å få flere menn inn i yrket?

– Jeg tror helse- og sosialfaglig arbeid blir sett på som noe kvinner gjør, og jeg tror det må jobbes for å få vekk den myten. Bedre lønn og bedre arbeidsbetingelser vil være med å gjøre det mer attraktivt. Disse to faktorene vil gjøre at flere menn vil se på helse- og omsorgsyrkene som en mulig karrierevei. Det er et skrikende behov for menn innen helse- og sosialsektoren.

– Har du som mann noe fortrinn i jobben?

– Jeg tror ikke jeg har noen fortrinn som mann og tenker jeg ikke skal ha det heller. Men det er behov for mannlige rollemodeller og farsfigurer hvis du jobber i for eksempel Nav, barnevernet, rusbehandling, skole, barnehage og aldershjem. For flere kan det være helt avgjørende med tanke på relasjonsbygging, tillit, og verdighet.

– Hadde du en mannlig rollemodell?

– Min far har alltid vært min mannlige rollemodell. Som yrkesaktiv var han en hardt arbeidene bonde som lærte meg arbeidsmoral, selvstendighet og viktighet av kvaliteten i arbeidet du utfører. Som far var han streng, rettferdig og kjærlig. På sine eldre dager er han bare kjærlig.

Petter Frydenlund, barnevernspedagog og ungdomslos

Petter Frydenlund.

Hanna Skotheim

– Hva skal til å få flere menn inn i yrket?

– Færre møter og mindre skrivearbeid. Mer mellommenneskelig kontakt med klienter, gjerne aktivitetsbasert. Og at det er rom for å være kreativ.

– Har du som mann noe fortrinn i jobben?

– Det at vi er i mindretall kan gjøre oss til mer attraktive arbeidstakere. Alle stedene jeg har jobbet har jeg opplevd at kvinnelige kolleger tar oss menn godt imot. Her har nok enkelte mannsdominerte bransjer noe å lære. I møte med noen mannlige klienter kan det også være lettere å skape en god relasjon.

– Har du en mannlig rollemodell?

– Ingen åpenbare rollemodeller som gjorde at jeg ville bli barnevernspedagog, men jeg har jobbet med mange menn som har inspirert meg.

Huthayfah Abusseriya, sosionom og ansatt i Oslo kommunes kriseteam

Huthayfa Abusseriya.

Hanna Skotheim

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– Gjør det lettere for menn å ta sosialfaglige studier: Mer praksis og mindre av de lange oppgavene med mye tekst. Vi må også bli flinkere til å la menn være menn. De har mange sterke sider som vi i sosialfaglige yrker kan dra nytte av. For eksempel sies det at noen menn er kalde. Det er en egenskap som trengs i krisesituasjoner.

– Har du som mann noen fortrinn i jobben?

– Nei, men jeg liker å bruke mine mannlige sider i møte med kriser.

– Har du en mannlig rollemodell?

– Min far.

Adnan Abdullahi, barnevernspedagog på et barne- og ungdomshjem i Oslo

Hanna Skotheim

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– Det er viktig å utfordre de tradisjonelle kjønnsstereotypiene som ofte forbindes med omsorgsyrker. Mange menn vurderer kanskje ikke disse yrkene fordi de ser på dem som kvinnedominerte. Vi må derfor fremheve de unike mulighetene jobben gir, spesielt når det gjelder å gjøre en betydelig forskjell i barn og unges liv. Dette er et tema som har fått noe økt oppmerksomhet gjennom debattinnlegg og offentlige diskusjoner, men det er viktig at vi fortsetter å synliggjøre behovet for flere menn i barnevernet og iverksetter effektive tiltak for å oppnå dette. 

– Har du som mann noe fortrinn i jobben?

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det å være mann gir meg et fortrinn, men jeg kan bringe en annen dimensjon til arbeidsmiljøet og til relasjonen med barna. Det kan være tilfeller hvor enkelte barn eller familier har hatt få mannlige rollemodeller, og en mannlig sosialarbeider kan i slike situasjoner tilby en ny form for støtte og trygghet. I tillegg kan mangfold i teamet bidra til ulike perspektiver og tilnærminger, noe som i seg selv er en styrke i barnevernet. 

– Har du en mannlig rollemodell?

– Gjennom livet har jeg blitt inspirert av flere menn, men den som har hatt størst innflytelse på meg er vår kjære profet Muhammed (fred være med ham).

Børge Bekkestad, familieveileder i Hallingdal barnevernstjeneste

Børge Bekkestad

Monica Strømdahl

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– Lønn og status er viktig for menn, for det sier noe om verdi. I tillegg til å være utdannet sosionom er jeg adjunkt med opprykk og kunne fått 100.000 kroner mer i lønn i skolen, slikt er turn-off for mange menn. De vil ha bedre betalte jobber. Jeg har fleksibilitet i jobben, det veier opp, ellers hadde jeg sluttet.

– Har du som mann noen fortrinn i jobben?

– Jeg er eneste mann blant 27 kvinner i Hallingdal barnevernstjeneste og føler meg verdsatt. Jeg får god kontakt med fedre som trenger veiledning som foreldre og som sammen med meg får hjelp til å bli en fin pappa.

Har du en mannlig rollemodell?

– Gudmund Fossli, klinisk sosionom, som var min veileder i familieterapi for 20 år siden. Han var leder i barnevernstjenesten i Hallingdal da jeg begynte der. Han har vært viktig for min utvikling som mannlig barnevernsarbeider.

Bjørn Pedersen, sosionom i FACT-team

Bjørn Pedersen.

Hanna Skotheim

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– Rollemodeller som er synlige aktører i det offentlige, kan være positivt for rekrutteringen. Mentorordninger med erfarne og dyktige fagfolk tror jeg også kan styrke statusen til yrket.

– Har du som mann noen fortrinn i jobben?

– Ser i utgangspunktet ikke andre fortrinn enn at kjønnene kan utfylle hverandre med ulike innfallsvinkler i teamjobbing rundt enkeltsaker og i saksdiskusjoner.

– Har du en mannlig rollemodell?

– Har ikke hatt noen spesiell rollemodell, men som student ble jeg påvirket av gode medstudenter både i egen klasse og blant de som var kommet lenger. I arbeidslivet har jeg hatt dyktige og profilerte lokale sosionomer som ledere, Alf Natland og Trygve Lampe.

Johannes Frank Fuglehaug, barnevernspedagog og leder for et fritidssenter

Johannes Frank Fuglehaug.

Hanna Skotheim

– Hva skal til å få flere menn inn i yrket?

– Jeg tror flere menn ville valgt yrket hvis de fikk tidlige arbeidserfaringer på relevante arbeidsplasser. Jeg hadde nok ikke blitt barnevernspedagog hvis ikke det var for at jeg i ungdomstida fikk en liten deltidsjobb på fritidsklubben.

– Har du som mann noe fortrinn i jobben?

– Jeg har nok noen fortrinn i og med at jeg har førstehåndserfaring som litt rampete tenåringsgutt. Det hjelper ofte å kunne relatere, og det går jo begge veier. Utover det tror jeg ikke jeg har noen kjønna fortrinn, i alle fall ikke som jeg har reflektert over.

– Har du en mannlig rollemodell?

– Min rollemodell er, var og er Per Ludvig Bergsvik. I dag har han gått av med pensjon, og jeg har hans tidligere stilling som klubbleder. Han var, ifølge seg selv, en autodidakt røver, altså hadde han ingen utdanning. Men han var likevel en særdeles dyktig ungdomsarbeider og klubbleder. Tålmodig og real med oss gutta som likte å teste grenser, og en dyktig leder som slapp fram ansatte med andre interesser og kompetanser.

Nematullah Haidari, barnevernspedagog i Horten barnevernstjeneste

Hanna Skotheim

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– Vi må informere flere om viktigheten av å være begge kjønn. Menn må også prioriteres slik at fordelingen mellom menn og kvinner i FO blir 60/40 i stedet for at det i dag er 80 prosent kvinner.

– Har du som mann noen fortrinn i jobben?

– Ja, i noen sammenhenger kan det være en fordel å være mann. Jeg tenker også at det kan være en ekstra fordel å ha minoritetsbakgrunn i tillegg. Jeg opplever at familier med minoritetsbakgrunn ser på meg som en av dem. Det gjør at jeg får enklere tilgang hos dem.

– Har du en mannlig rollemodell?

– Min tidligere fotballtrener er barnevernspedagog. Måten han behandlet meg på, spesielt da jeg var sint eller lei meg, har gjort at jeg har fått et ekstra godt hjerte for han. Han var som en Alfred for meg, fra filmen Emil, og det motiverte meg til at jeg skal også være en Alfred for andre barn som trenger en trygg voksen.

Kim Richard Eik, sosionom og avdelingsleder i Nav Lister

Privat

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– Høyere lønn og kampanjer. Det må reklameres mer mot menn, om at jobben vår virkelig er meningsfull. Venner i IT og ingeniørfag er misunnelige på meg når de hører om jobben min.

– Har du som mann noen fortrinn i jobben?

– Jeg blir ikke forfordelt fordi jeg er mann, det er arbeidsinnsatsen som er avgjørende og ikke kjønn. Da jeg var ung og jobbet i bolig ville de to kvinnelige kollegene at jeg skulle gjøre andre oppgaver enn dem, og de mente jeg ikke skulle være med å stelle kvinnelige beboere.

Har du en mannlig rollemodell?

– Jeg vokste opp med skilte foreldre, og stefaren min jobbet på fabrikk. Nei, jeg har nok ikke hatt rollemodeller for at jeg valgte dette yrket, det bare ble sånn.

Espen Are Sæbø Larsen, vernepleier i Fagertunveien habiliteringsbolig i Lillesand

Espen Are Sæbø Larsen

Hanna Skotheim

– Hva skal til for å få flere menn inn i yrket?

– De fleste menn i bransjen jeg kjenner til har først hatt sommerjobb eller deltidsjobb for senere å utdanne seg til vernepleier. Ikke alle yrker har dette fortrinnet at de kan ha en andel ufaglærte som langt på vei kan teste ut yrket først. Dermed er det ganske logisk for meg at dersom en rekrutterer en større andel (unge) ufaglærte menn til yrket, får en også flere menn til å utdanne seg til å bli vernepleiere.

– Har du som mann noen fortrinn i jobben?

– I min jobb med to til én bemanning og hvor vi må forholde oss til kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven kan man ikke benekte at vi som menn har noen fysiske fortrinn som kan gjøre veien til trygghet kortere i møte med utagerende atferd. Kapittel 9 skal sørge for at rettssikkerheten til en særskilt sårbar gruppe ivaretas.

– Har du en mannlig rollemodell?

– Jeg respekterer individer med personlig integritet slik som Jens Bjørneboe som ikke lot seg disiplinere av den kompakte majoritet i sin samtid. I jobbsammenheng har jeg prøvd å lære ved å observere de som er gode på konkrete situasjoner i samhandling.