Menn i sosialt arbeid
De ønsker seg mannlige vernepleiere, men ingen søker seg hit
I barneboligen i Sandefjord er de ti kvinner og 28 menn. Mens de fleste kvinnene har treårig bachelorutdanning i helse- og sosialfag, er det ingen av mennene som har det.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
– Det er ikke vanskelig å rekruttere menn hit, men det er vanskelig å få menn med en treårig bachelorutdanning i helse- og sosialfag og særlig vernepleiere.
Det sier enhetslederen ved Føykås barnebolig, Iselin Andersen.
Hanna Skotheim
Hun har et inntrykk av at mange mannlige vernepleiere søker seg til psykiatrien fordi mange menn helst vil jobbe i lengre perioder og ha langfri. Hun tror også mange synes det er spennende med atferd.
– Jeg tror ikke så mange synes det virker så ettertrakta å jobbe i bolig, men så tror jeg heller ikke så mange vet hvor mye action det kan være her.
Andersen roser sine ansatte, og mener at hvor god du er i jobben vel så mye handler om hvordan du er som person. Samtidig legger hun ikke skjul på at hun skulle ønske seg flere mannlige ansatte som var utdannet vernepleier eller sykepleier.
Menn i sosialt arbeid
I en serie saker har Fontene skrevet om mangelen på menn i sosialt arbeid.
Mer enn 8 av 10 sosialarbeidere er kvinner.
Sakene er basert på en undersøkelse sendt ut til alle tillitsvalgte i FO.
Vi har forsøkt å finne ut hva det har å si for arbeidsmiljøet og tjenestene som leveres at det er langt flere kvinner enn menn på jobb.
Og hva skal egentlig til for å snu den trenden?
En trygg mann
I en spørreundersøkelse Fontene har gjennomført blant tillitsvalgte i FO, har halvparten svart at de tenker det er en fordel å være mann i yrket. Flere sier at det kan være et pluss å være mann hvis en beboer eller klient utagerer.
I barneboligen skal de helst alltid være en mann og en kvinne hos en beboer. Det er også alltid en mann som har langvakt.
– Det er ofte en fordel å være mann i møte med dem som utagerer og har andre tilleggsutfordringer. Menn er gjerne både sterkere og høyere. Men vi vil også at beboerne skal ha kvinner i livene sine, sier Iselin Andersen.
Kamilla Bergersen er blant miljøterapeutene i boligen og utdannet sosionom. Hun forstår hvorfor de har en så stor andel mannlige ansatte, nettopp fordi det kan være utfordrende å være kvinne hvis en beboer utagerer.
– Samtidig må vi kvinner også ha bein i nesa. Men det føles trygt å ha en sterk mann i bakhånd, sier Bergersen.
Hanna Skotheim
– Utfyller hverandre
De varierer hvor gamle de som bor i barneboligen er. Beboerne er ofte preget av krevende livssituasjoner og har sammensatte diagnoser som for eksempel ADHD, autisme, epilepsi og utviklingshemming.
To av de mannlige ansatte, Torgeir Knutsen og Simon Sperre, forteller at de synes det hørtes spennende ut å jobbe med atferd. De synes også det hørtes givende ut å kunne jobbe med å ta vare på et annet menneske.
De er begge utdannet innen idrett, ernæring og helse. Torgeir Knutsen har også et år med lærerutdanning. I tillegg til at de har styrken, tenker de at kjønnet deres gjør det enklere for dem å snakke med gutter om for eksempel hvordan kroppen utvikler seg og følelser generelt.
Torgeir Knutsen jobber i barneboligen og har utdannet seg innenfor idrett, ernæring og helse.
Hanna Skotheim
Simon Sperre har også bakgrunn fra idrett, ernæring og helse. Han opplever at det er en fordel å være sterk i jobben.
Hanna Skotheim
Mens gutta opplever at de får en mer «kompis» relasjon til de beboerne som er gutter, sier miljøterapeut Kamilla Bergersen at kvinnene ofte får mer en tante- eller morsrolle overfor dem. De kan særlig merke det på at de kanskje maser mer på dem om at de skal holde det ryddig og rent i leiligheten der de bor.
– Vi utfyller hverandre på en naturlig måte, sier Kamilla Bergersen.
Flere saker
Solveig Bergman har ledet arbeidet med en rapport om krisesentrenes rolle i arbeidet mot vold.
Hanna Skotheim
Kommuner fraskriver seg ansvaret for voldsutsatte, mener forsker
Rita Eriksen og Trude Andersen jobber i Færder barnevernstjeneste. De tar master på deltid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Helle Friis Knutzen
Begge tar master i barnevern, men synes ikke det bør bli et krav
Teamleder Kari Berdal og barnevernsleder Camilla Kristiansen-Wahl i Lerkendal barnevernstjeneste.
Ole Martin Wold
– Ledere i barnevernet må sette av tid til veiledning
Marit Øygård Andreassen og Tone Meland lufter seg fra kontoret i Tromsø. De viser humoristisk fram det de kaller «isbjørngange»: Da går de slik, for å speide etter bjørn i hver sin retning.
Marius Fiskum
Slik holder de sykefraværet nede: – Vi har stor frihet
På en glassvegg i Sandefjord sentrum forsøker fosterhjemstjenesten å nå ut med budskapet om at det trengs flere fosterfamilier. Ved siden av står fosterhjemsrådgiverne Therese Enstad Trøen og Julia Baker.
Hanna Skotheim
Slik vil de løse fosterhjemskrisa: – Vi må gjøre det fristende
Hvem skriver den beste søknaden, mennesket eller robot?
Colourbox