Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Det er tre år siden sosionom Sindre Gjemmestad (30) fikk jobb på krisesenteret i Moss. Han er første mann som er ansatt i krisesenterets 40-årige historie.

Han mener det er godt for «huset» at det i alle fall er én mannlig ansatt.

– Barna som bor her er både jenter og gutter. For dem er det viktig å kunne møte en trygg mann.

Beboere har et valg

– Hvordan merker du at du er eneste mann?

– Noen menn som bor her vil snakke med en mann, andre med en kvinne. Når jeg jobber her, har de i alle fall et valg, sier han.

Sindre Gjemmestad (30) er første mann som er ansatt ved krisesenteret i Moss. Kollegene Ann-Katrin Lindbäck Berget og Jorid Iren Ødegaard bak.

Anne Myklebust Odland

Gjemmestad vil framsnakke det å jobbe på krisesenter. Han opplever det viktig å kunne støtte noen som har vært utsatt for vold.

– Hva kan lokke menn til å søke seg til krisesenter?

– Miljøarbeidet! Jeg spiller fotball med barn i hagen, eller Playstation med ungdom, og vi har utflukter.

Fikk ansvar for bil

Da han startet i jobben, opplevde han å få praktiske oppgaver ganske raskt. Allerede første arbeidsdag skrudde han opp et speil.

Han fikk også ansvar for bilen krisesenteret har.

Han sørger for at de bytter dekk, følger service og holder orden på kjøreboken.

– Det er helt greit, noen må gjøre det også, sier han.

– Er det oppgaver du ikke gjør fordi du er mann?

– De kvinnelige kollegene styler rommene mer enn meg når nye beboere skal flytte inn.

Han sier at de er opptatt av at putene skal ligge på en bestemt måte i sengen.

– Da vi pusset opp, var det andre enn meg som gjorde innkjøp på Ikea. Men jeg hjalp til med å skru opp ting.

Vil ha flere menn

Gjemmestad er tillitsvalgt for FO (Fellesorganisasjonen) og svarte på Fontenes undersøkelse i høst om hva som skal til for at flere menn skal velge sosialfag.

I undersøkelsen svarer et stort flertall at de savner mannlige kolleger på arbeidsplassen.

– Vi må snakke mer om det å være mann i yrket. Å reklamere for god turnus kan gjøre det attraktivt for menn, sier han.

Sminke og vippeløft

Selv savner han mannlige kolleger.

– Det er ikke alle diskusjoner i lunsjen som er like interessante. Sminke og vippeløft, da tuner jeg ut!

Men han mener at det er mer enn kjønn som betyr noe i et arbeidsmiljø, som alder, interesser og etnisitet.

– Flere jevnaldrende og noen å snakke fotball med, hadde vært fint, sier han.

Glad for å ha en mann

Avdelingsleder ved krisesenteret, Arna Beate Hansen, sier at det er viktig at de har en mann. Og hun ønsker seg flere.

– Alle arbeidsplasser trenger å ha variasjon i kjønn, alder, etnisitet, sier hun.

– Hvordan merker du at det er en mann i kollegiet?

– Vi har ulike perspektiver og tilnærmer oss problemstillinger forskjellig.

Sindre Gjemmestad og Arna Beate Hansen.

Anne Myklebust Odland

Hansen understreker at det er flest kvinner som bor på krisesenter, og at det tradisjonelt er flere menn enn kvinner som slår.

– For en beboer å møte samme kjønn som voldsutøver og oppleve at denne er en trygg fagperson med omsorg, det er ekstremt viktig.

– Gjør du noe aktivt for å rekruttere flere menn?

– Nei, men når vi har én mann, vil det bli lettere å tiltrekke oss en mann neste gang en stilling skal lyses ut, sier hun.