JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I Barne- og familietjenesten Lerkendal er det fire menn og 36 kvinner: – Det er trist

De ansatte mener at kjønn har noe å si i flere sammenhenger. Sosionom Lisa Bolognesi Nilsson mener for eksempel at samtalen blant kvinner fort kan skli ut, mens menn i større grad holder seg konkret til saken og bruker færre ord.
Anders Grinaker Sirnes er vant til å være omsvermet av kvinner når det er lunsjtid.

Anders Grinaker Sirnes er vant til å være omsvermet av kvinner når det er lunsjtid.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Han er ikke så vanskelig å få øye på, der han sitter med sin knallgule Bodø Glimt-kopp. Anders Grinaker Sirnes er nemlig den eneste mannen på sin avdeling i Barne- og familietjenesten Lerkendal i Trondheim. På hele arbeidsplassen er de fire menn. 39 av de ansatte er kvinner.

– Vi skulle gjerne hatt flere menn, sier en av damene.

– Det er trist at det ikke er flere menn. Vi er prisgitt de vi har, sier en annen.

Menn i sosialt arbeid

I en serie saker har Fontene skrevet om mangelen på menn i sosialt arbeid.

Mer enn 8 av 10 sosialarbeidere er kvinner.

Sakene er basert på en undersøkelse sendt ut til alle tillitsvalgte i FO.

Vi har forsøkt å finne ut hva det har å si for arbeidsmiljøet og tjenestene som leveres at det er langt flere kvinner enn menn på jobb.

Og hva skal egentlig til for å snu den trenden?

Det er vanskelig å unngå å være eneste mann inn døra til Barne- og familietjenesten Lerkendal. Bak til venstre er kollega Lisa Bolognesi Nilsson, til høyre går Thea Karoline Kjørsvik Fiveltun og i front er Anders Grinaker Sirnes.

Det er vanskelig å unngå å være eneste mann inn døra til Barne- og familietjenesten Lerkendal. Bak til venstre er kollega Lisa Bolognesi Nilsson, til høyre går Thea Karoline Kjørsvik Fiveltun og i front er Anders Grinaker Sirnes.

Hanna Skotheim

Flere fordeler

Damene er ikke alene om å ønske seg flere mannlige kolleger.

Sju av ti sier at de savner flere menn. Det viser en spørreundersøkelse Fontene har gjort blant tillitsvalgte i FO.

De ansatte i Barne- og familietjenesten mener kjønn har noe å si i flere sammenhenger. For eksempel samtaleemnene i lunsjen. Det handler ofte om familie og barn, kan Andes Grinaker Sirnes skrive under på.

Også i drøftelsesmøter kan dynamikken bli annerledes. Kollegaen hans, Lisa Bolognesi Nilsson, mener det kan bli mer drama blant kvinner, at de har en tendens til å overdrive og få samtalen til å skli litt ut.

– Jeg opplever at menn i større grad holder seg konkret til saken og bruker færre ord, sier Nilsson som er familieveileder.

Familieveileder og sosionom Lisa Bolognesi Nilsson.

Familieveileder og sosionom Lisa Bolognesi Nilsson.

Hanna Skotheim

Da Nilsson jobbet på institusjon, var hun glad det var flere menn der. Særlig med tanke på at de har en annen kroppsstyrke i møte med utagerende ungdom, men også fordi de guttene som bodde der kunne ha behov for mannlige rollemodeller.

– Vi trenger den «typiske mannen» i barnevernstjenesten også. Hverdagen her er variert. Vi vet aldri hva som skjer når vi kommer på jobb, sier Nilsson.

En annen kvinnelig kollega, Thea Karoline Kjørsvik Fiveltun, mener det vil være enklere for enn gutt eller far å snakke med for eksempel Anders Grunaker Sirnes hvis de kommer fra en kultur der menn er høyere respektert enn kvinner.

– Samtidig kan det være fint for klienten å se at vi er likestilt, sier Fiveltun.

Barnevernspedagog og kollega Thea Karoline Kjørsvik Fiveltun.

Barnevernspedagog og kollega Thea Karoline Kjørsvik Fiveltun.

Hanna Skotheim

Begge damene opplever at de har blitt færre menn i løpet av den tida de har jobbet i barnevernet. De tror utviklingen er vanskelig å snu, men de har et håp.

– Det er meget gagnende for yrket vårt at vi har menn, sier Fiveltun.

Må framsnakkes

På Lerkendal forsøker de å strekke seg langt hvis en klient vil snakke med en mann, men det er ikke alltid det går. Da hender det at den kvinnelige saksbehandlere diskuterer med en av de mannlige kollegene og får noen tips før møtet.

Det har skjedd at en ungdom har sagt at han ikke ville ha oppfølging hvis det ikke var med en mann.

– Derfor hadde det vært best hvis det var et større kjønnsmangfold, sier Sirnes.

Da han gikk på barnevernsstudiet husker han at de var rundt ti menn. Så vidt Sirnes vet, er han den eneste som har blitt saksbehandler av de ti.

Sirnes har ikke troa på at det vil bli noen flere med mindre saksbehandlingsjobben framsnakkes allerede på studiene.

– Jeg tror ikke folk skjønner hvor krevende det er. Mange tenker nok sikkert at jobben er kjedelig, at tempoet er lavt og ser for seg mange gamle damer som flytter papir, litt sånn sosiodrama fra 70-tallet. Men det er mye mer action enn folk tror.

Selv er Sirnes hver uke i kontakt med politiet, ettersom han jobber med unge som har erfaring med kriminalitet og rus.

Anders Grinaker Sirnes er ikke så opptatt av lønn og status. Det at han, ifølge ham selv, er «geek» på feltet, var det som gjorde at han ville jobbe i barnevernstjensten.

Anders Grinaker Sirnes er ikke så opptatt av lønn og status. Det at han, ifølge ham selv, er «geek» på feltet, var det som gjorde at han ville jobbe i barnevernstjensten.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Bedre lønn

Sirnes tror også lønn kan være avgjørende for mange menn. Lønna som saksbehandler i barnevernet er for dårlig til at menn skal gidde å søke seg til stillingene, mener 36-åringen.

Selv har Sirnes meldt seg inn og ut av FO tre ganger fordi han mener de ikke gjør nok for å gjøre lønna bedre.

– De er tannløse og for milde i den offentlige debatten. Hvis man sammenlignet med Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet så har FO skuffa meg.

– FO er opptatt av at man ikke bare skal dra fram en yrkesgruppe, men alle. Er ikke det et fint utgangspunkt?

– I solidaritetens navn er det fint at de gir seg, men de andre forbundene tar ikke det samme hensynet. FO gir og gir og gir. Det blir som er dysfunksjonelt parforhold der den kloke tar et steg tilbake og er raus.

– Så det bør FO slutte med?

– Altså jeg har ikke noen løsning, men når de andre forbundene kjører på, hvor lenge skal du være snill og grei?

– Hvis lønna hadde blitt bedre, så hadde barnevernet fått flere menn?

– Ja, men jeg sier ikke at det hadde fiksa alt. Det bilde som er skapt av barnevernet, som ikke er helt ufortjent, kombinert med et fagforbund som ikke hevder seg, tror jeg gjør at menn ikke blir interessert i disse stillingene.

FO: «Gir seg ikke»

Marianne Solberg som leder LO-forbundet FO, er glad for at Sirnes har valgt å melde seg inn i FO igjen. Hun skriver til Fontene at det alltid vil være ulike meninger om hva slags inntrykk forbundet etterlater i den offentlige debatten og hvilken strategi man mener er klokest for å høres og få gjennomslag.

«Samfunnsdebatten og hvor høyt det ropes i media, må imidlertid ikke forveksles med rolle og strategi i lønnsforhandlinger. Det er landsmøtet og landsstyret i FO som vedtar den overordnede tariffpolitikken og det er absolutt ingen tvil om at alle som forhandler på vegne av FO jobber beinhardt for å løfte lønna og bedre arbeidsforholdene til våre medlemmer», skriver Solberg i en epost.

Marianne Solberg, leder i LO-forbundet FO.

Marianne Solberg, leder i LO-forbundet FO.

Fartein Rudjord

Videre skriver FO-lederen at ingen vil tjene på at de setter grupper av kollegaer opp mot hverandre og sikter til forbundets solidariske lønnspolitikk.

«Vi har en felles tariffavtale i kommunal sektor, så det er ikke sånn at Norsk Sykepleierforbund eller Utdanningsforbundet får mer og at FO «gir seg i solidaritetens navn». Vi jobber for å løfte lønnsnivået for våre medlemmer og vil aldri gi oss i kampen for en solidarisk, rettferdig og bærekraftig tariffpolitikk», skriver Solberg.

Les mer om menn i sosialt arbeid: Kjell Arne Lie (66) har jobba med barn og unge siden 80-tallet. Veldig ofte som eneste mann