Da alle aktiviteter stengte, begynte vernepleier Inger Marie å sykle med Marie

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Vernepleier Inger Marie Dahl fester setebeltet rundt Marie Rogdaberg (33), setter på hjelm og triller den tunge tandemsykkelen ut av garasjen.

– Sykle ja, sier Marie, og ansiktet sprekker opp i et stort smil.

El-sykkelen ser ny ut, fordi den har stått ubrukt i garasjen. Før hadde de ikke tid til sykling i dagsplanen, for Marie hadde andre daglige gjøremål. Men i «koronaferien» begynte de å øve seg, og nå behersker vernepleieren den tunge tandemen.

– Tenk at vi ikke syklet mer før! Dette skal vi fortsette med, sier hun.

Marie har Downs syndrom og forståelsesvansker innen autismespekteret og er avhengig av en rigid hverdag. Begrepet «koronaferie» bruker de for å forklare at hun ikke kan gjøre det hun er vant med. På en lapp på veggen henger det som en daglig påminnelse.

En stor undersøkelse blant FO-medlemmene viser at 7 av 10 har funnet nye måter å jobbe på som de ønsker å fortsette med etter koronatiden.

«Koronaferie» brukes for å forklare Marie at hverdagen er annerledes enn hun er vant med.

Nadia Frantsen

Ferie betyr at dagene har nye rutiner og aktiviteter.

– Koronaferie, ja, hermer Marie og får på solbriller.

De to får fart på sykkelen. De sykler ruta Marie har ønsket seg, forbi skolen og butikken og til arbeidssenteret i Bø (Driv Midt-Telemark), der hun vanligvis jobber. Her har hun vært vant til å fylle fire-fem vedsekker før arbeidsdagen er over. Det er nå stengt på grunn av korona. Vedkubber og stabler ligger utenfor, men ingen er å se.

– Arbeidssenteret, ja, sier Marie og gliser bredt.

– Det er fint å sykle til et sted Marie er kjent, sier Inger Marie.

De sykler ruta Marie har ønsket seg, til arbeidssenteret i Bø (Driv Midt-Telemark), der hun vanligvis jobber. Her har hun vært vant til å fylle vedsekker.

Nadia Frantsen

Marie pleide også hente post på kommunehuset, som hun la i posthyllene hjemme på institusjonen. Da dette opphørte i mars, forsvant rutiner fra den ene dagen til den andre. Personalet måtte tenke nytt. Hvordan skulle de bygge opp dagen og fylle så mange minutter med nye aktiviteter?

Da fikk de ideen med å bruke velgeboks. I den legger de kort med aktiviteter som Marie får trekke: Sykkeltur, gåtur, kjøretur.

– Jeg kan styre valget, og med meg blir det ofte sykkel, sier Inger Marie.

En bil bremser, sjåføren vinker og lar Inger Marie krysse veien med sykkelen. De sykler inn på en grusvei og hjem for å spise lunsj.

Marie Rogdaberg og vernepleier Inger Marie Dahl trener seg på landeveien i Bø.

Nadia Frantsen

– Det beste med dagene er at vi har fått inn flere aktiviteter, sier Inger Marie.

Hun er stolt over hvor raskt de klarte å omstille seg. Opplegget rundt Marie er gjennomtenkt. Når nye rutiner fungerer, gir det mestring blant personalet.

– Det er spennende å se hva som skjer når man er nødt. Da våger man mer!

Marie er også blitt huslig. Hun støvsuger, vasker bord og hender.

– Vaske hender, ja, sier Marie som trofast følger Inger Marie inn på badet.

Vernepleieren har bare pauser når Marie har alenetid og lytter på musikk. Da står hun på kontoret som har innsyn til Maries leilighet og følger med. I dag rekker hun bare to slurker kaffe, før Marie vil ha selskap igjen.

I leiligheten er det en ny runde med aktiviteter. Velgeboksen kommer fram. Oppi boksen ligger det nå bildebok, sanghefte og spill.

De har beholdt noen faste aktiviteter, for at ikke hele hverdagen skulle bli ny. De synger de samme barnesangene som før.

Nadia Frantsen

– Vi har beholdt noen rutiner, for å ha noe gjenkjennbart, sier hun.

– Marie, har du vært i godt humør i koronaferien din?

– Ja, godt humør ja!