Hardanger Fartøyvernsenter legges ned

Før jul sier Hardanger Fartøyvernmsenter (HFS) opp 14 ansatte. Dermed mister ungdommen den unik oppfølging mellom fosterhjem og institusjonen. – Snevert av Bufetat, sier hovedtillitsvalgt Hauke Thiesen.
11.12.2012
10:42
16.12.2013 21:14

vibeke.liane@lomedia.no

Det er ennå ikke klart når de til sammen 12,5 årsverkene legges ned.

HFS består av tre avdelinger, dagtilbud, avdeling for miljøterapi og bofamilier/fosterfamilier. Senteret drives etter rammevilkårene til det statlige barnevernet. Det vil si at pengene følger ungdommen, ingen ungdommer ingen penger. Senteret har plass til syv ungdommer mellom 12 og 20 år. I dag er det kun tre unge sjeler som er under institusjonens beskyttelse, fordi HFS den siste tiden har fått avslag på søknadene om plassering av ungdommer i institusjonen. Årsaken er at Bufetat ønsker at flere ungdommer skal bo i ordinære fosterhjem. Kun to ungdommer bor for tiden i bofamiliene som er knyttet til senteret. – Ingen ungdommer blir søkt inn fra Fagteam Vest til tross for at vi flere ganger har etterspurt om plassering av ungdommer som passer i vår institusjon, forteller Thiesen.

Reduserte midler

HFS har søkt om en driftsavtale som gir en mer forutsigbar drift, men har ikke fått gjennomslag.

Regiondirektør Borghild Lekve i Bufetat region Vest mener dette ikke er hensiktsmessig. – Behovet er uforutsigbart. Neste år får vi redusert våre rammer betydelig.Vi kan ikke opprettholde institusjonsplasser som ikke benyttes. Dessuten mener vi at fosterhjem er det beste tilbudet for de fleste ungdommene, sier Lekve.

Hun understreker at Bufetat mener HFS gir et godt tilbud til ungdommene. – Ungdommenes behov er individuelle. Noen har behov for hjelp på institusjoner som jobber med rusprobemer, andre har adferdsproblemer. Vi ønsker å målrette bevilgningene, sier Lekve.

Samarbeid institusjon og familier

Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund er en ideell organisasjon under Hardanger og Voss Museum. Senteret har et dagtilbud med miljøterapi, og tilbud på kvelden for gutter mellom 13 og 20 år. Ungdommene bor i fosterhjem, eller såkalte bofamilier, som er knyttet opp mot senteret. Familiene kan ringe de ansatte ved senteret når som helst på døgnet. Kun forsterkede statlige forsterhjem har et slikt tilbud. – Det gjør at vi kan ta inn ungdommer som det ellers er vanskelig å plassere i vanlige fosterhjem, sier Thiesen.

Han frykter at denne ungdomsgruppen risikerer å stå uten tilbud som gir en tett nok oppfølging som resultatet av Bufetats politikk. – Ungdommens behov for oppfølging er ikke så snever. VI følger opp ungdommene i forhold til skolen, og vi gir individuell tilrettelegging i samspill med familien. Ungdommen hos oss har større mulighet til å ta livet i egne hender, hevder Thiesen.

Han understreker at de ikke tar inn ungdommer som har store rusproblemer eller store volds- eller psykiatriske problemer.

Valgte nedlegging

HFS har drevet sosialfaglig arbeid i 28 år. Sist onsdag vedtok styret at det ikke er økonomisk forsvarlig å etablere forsterhjemstjeneste uten en levedyktig institusjon familiene kan støtte seg til. «Slik avtaleverket er utformet for det ideelle forsterhjemsarbeidet kan dette arbeidet ikkje stå på egne bein,» skriver institusjonen på hjemmesiden.

Lekve presiserer at det er styret ved HFS som selv har konkludert med at tilbudet må legges ned.

Rekrutterer fosterfamilier

Nå frykter Thiesen at behovet for statlige forsterkede fosterhjem vil sprenge tilbudet som finnes i fylket.

Lekve forteller at Bufetat region Vest aldri har rekruttert så mange fosterhjem som i år. Både kommunale og statlige, forsterkede fosterhjem. – I 2012 fikk vi på plass 400 nye kommunale fosterhjem og 26 statlige. Måltallet var 40, så vi fortsetter rekrutteringen i 2013, utviklingen tilsier at vi i økende grad trenger forsterkede fosterhjem, sier Lekve.

11.12.2012
10:42
16.12.2013 21:14