Cathrine Louise Finstad

Trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i barnevernsinstitusjoner

De siste årene har det vært noen alvorlige hendelser knyttet til barn som har vært i omsorg hos barnevernet. Hvordan kan vi sikre trygghet for barn og voksne i barnevernsinstitusjonene, samtidig som vi bruker mindre tvang?
27.06.2018
10:24
27.06.2018 13:22

Gjennom 2015 og 2016 har det vært arbeidet med nasjonale faglige anbefalinger og grunnopplæring for ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner når det gjelder trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i institusjonene. Det er utviklet et opplæringsprogram for alle ansatte. Opplæringen er utviklet i samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Barne- ungdoms og familieetaten Region øst, Svenske socialstyrelsen og Universitetet i Tromsø campus Narvik. I denne artikkelen redegjør vi for kunnskapsinnhenting, utviklingen av opplæringsprogrammet og erfaringer fra pilotering av programmet. Opplæringen er nå blitt godkjent og anbefalt av direktørmøte i Bufetat, og er påbegynt for alle ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner. Dette arbeidet startet høsten 2017. Vi vil komme tilbake med nye publikasjoner som oppsummerer erfaringer etter overgang fra utprøving til ordinær drift av opplæringen.

Ansatte i barnevernsinstitusjoner er en gruppe som er særlig utsatt for vold og trusler om vold. Om lag 41 prosent av arbeidstakere innenfor yrkeskategorien «vernepleier» eller «sosialarbeider» oppgir at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen. Svalund (2009) trekker frem at det er mange som opplever vold eller trusler en til to ganger i året. Samtidig er det hele 22-23 prosent som opplever vold eller trusler flere ganger i uken. Det kan være vanskelig å ivareta arbeidstakersikkerhet, samtidig som man skal ivareta det miljøterapeutiske hensynet til beboerne. (Arbeidstilsynet, tilsyn med barneverninstitusjonene, 2016).

Konflikter utvikler seg ofte i samspill, og ansattes måte å møte ungdom på, påvirker situasjonen. Den kan bidra til å dempe eller trigge en konflikt (Lillevik og Øien 2010). Noen ganger kan ansatte være nødt å gripe inn med fysisk kontroll i situasjoner (Lillevik og Øien 2014). Det er hverken en ønskelig eller en trygg situasjon. Noen av de viktigste etiske utfordringene i barnevernet er knyttet til bruk av tvangstiltak og hvordan barn, unge og pårørende kan delta i viktige beslutninger på en god måte. Hvordan etiske utfordringer håndteres påvirker trolig kvaliteten på tilbudet ungdommene får.

I forbindelse med utvikling av de faglige anbefalingene ble flere ansatte og ungdommer i barnevernsinstitusjoner intervjuet. Alle legger vekt på at en god relasjon mellom ungdom og ansatte er nøkkelen til å skape trygghet og sikkerhet på institusjonen. Ungdommene pekte på en rekke forhold som sammenfattende kan tolkes som at genuin relasjonell interesse, likeverd og gjensidig tillit mellom ungdom og ansatte oppfattes som svært viktig for opplevd trygghet og forebygging av konflikter og uønskede hendelser.

Mangler kvalitetssikret praksis

I dag er det ulik praksis når det gjelder opplæring av ansatte i konflikthåndtering, trygghet og sikkerhet på barnevernsinstitusjoner. Dette kan føre til at konfliktfylte situasjoner håndteres ulikt og uten tilstrekkelig kvalitetssikring. Opplæring av de ansatte har den enkelte institusjonsleder ansvar for, og i stor grad leies det inn private aktører. Opplæringen bærer ofte preg av stort fokus på fysisk håndtering av utagering og vold (Lillevik og Øien 2014). Det er behov for å styrke ansattes kompetanse slik at konfliktfylte, voldelige, truende og aggressive situasjoner kan forutses, forebygges og håndteres på en god og defensiv måte.

Statlige faglige anbefalinger

Høsten 2014, opprettet Barne-, ungdoms og familiedirektoratet en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til faglige anbefalinger for arbeidet med trygghet og sikkerhet for ungdom og ansatte i barnevernsinstitusjoner. Hensikten var å legge til rette for en enhetlig og kvalitetssikret opplæring av ansatte om hvordan institusjonene og de ansatte bør forutse, forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner. Dette gjelder både situasjoner mellom barn og situasjoner mellom barn og ansatte. Blant forfatterne av denne artikkelen satt Ole Greger Lillevik (førstelektor, Universitetet i Tromsø) og Jan Alfred Borgenvik (Miljøterapeut, Bufetat Region Øst) i arbeidsgruppen. Anbefalingene fra arbeidsgruppen skal innføres i barnevernsinstitusjonene gjennom en grunnopplæring for alle ansatte i institusjonene.

Arbeidsgruppen samarbeidet med Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst (RBUP Øst) om å gjennomføre kartleggingsintervjuer. Blant disse var det tre fokusgruppeintervjuer, ett intervju med fem ansatte fra tre forskjellige barnevernsinstitusjoner, samt to intervjuer med 11 ungdommer med erfaring fra institusjon(er). Det ble også gjennomført en omfattende litteraturstudie. Arbeidsgruppen ga 15 forslag til faglige anbefalinger:

Generelle anbefalinger for trygghet, sikkerhet, og forebygging av uønskede hendelser

1. Skap gode relasjoner med ungdommene i institusjonen.

2. Ha rutiner som sikrer og dokumenterer medvirkning i forhold som angår ungdommen.

3. Avtal og gjennomfør en samtale med nyankommen ungdom så snart som mulig og innen én uke etter ankomst.

4. Gjennomfør opplæring i rettighetsforskriften for alle ansatte, og sørg for jevnlig vedlikehold av ansattes kunnskap om ungdommenes rettigheter.

5. Følg skriftlige rutiner som sikrer at ansatte opplyser og tydeliggjør for den enkelte ungdom hvilke rettigheter han eller hun har i institusjonen.

6. Vær oppmerksom på forhold som kan øke risikoen for konfliktfylte situasjoner og uønskede hendelser.

7. Vær oppmerksom på forhold i det fysiske miljøet som kan øke risikoen for konfliktfylte situasjoner og uønskede hendelser.

8. Ha gode rutiner for å ivareta helse og sunnhet.

9. Gjennomgå og analyser bruken av tvangstiltak systematisk og rutinemessig.

10. Arbeid aktivt og kontinuerlig med etisk refleksjon, særlig etter bruk av tvangstiltak.

11. Gjennomgå fellesregler jevnlig med både ungdom og ansatte, og ha rutiner for å informere om forventninger til samhandling.

12. Foreta vurderinger av hva som til enhver tid er forsvarlig bemanning for å ivareta trygghet og sikkerhet for ungdom og ansatte, og iverksett nødvendige tiltak.

Situasjonsbetingede anbefalinger

13. Forebygg og håndter konflikter og uønskede hendelser.

14. Avtal og gjennomfør samtaler i etterkant med ungdom som har vært involvert i uønskede hendelser, eller vitne til hendelsen.

15. Ha rutiner for støtte og oppfølging av ansatte i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet sammenfattet disse til 13 faglige anbefalinger uten at innholdet ble endret. Anbefalingene blir ikke utdypet ytterligere her, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) arbeider med en sluttrapport med en presentasjon av kunnskapsgrunnlaget og resultater fra blant annet litteraturstudien og fokusgruppeintervju med ungdom og ansatte.

Spisskompetansemiljø innen trygghet og sikkerhet

Som følge av arbeidet med de faglige anbefalingene ble det i 2015 etablert et spisskompetansemiljø innen trygghet og sikkerhet (SKM - TS). Senteret er lagt til Bufetat region øst, Lierfoss ungdoms- og familiesenter. Senteret skal drifte, implementere og drive opplæring av den faglige anbefalingen. Målet er en kunnskapsbasert praksis som på best mulig måte ivaretar barn og ansatte.

I løpet av 2016 utviklet SKM-TS en grunnopplæring i trygghet og sikkerhetsarbeid for ansatte i barnevernsinstitusjoner. Senteret så behovet for å utvide kunnskapsnivået, og etablerte et samarbeid med Statens institusjonsstyrelse i Sverige (SiS), som har utviklet en tilsvarende opplæring kalt «No power, no lose». Det ble også inngått et samarbeid med artikkelforfatter Ole Greger Lillevik, som både satt i anbefalingsgruppen og er førstelektor ved UiT Norges arktiske universitet. Med veiledning og anbefaling fra Lillevik ble det utarbeidet et teoretisk innhold i et fire dagers grunnopplæringsprogram.

Grunnopplæringen består av tre deler. En teoridel, en del med trening i fysisk kontroll (håndtering og teknikker) og en scenariodel. Scenariotrening er praktisk trening på de teoretiske og fysiske ferdighetene som deltakeren har tilegnet seg i løpet av kurset. Hovedfokuset er lagt på forebygging og deeskalering av verbale konflikter. Temaer som stressmestring, forståelse av aggresjon som fenomen, grunnleggende sikkerhetsholdning og risikovurdering, nedtrappende samhandling, rettighetsforskriftene og etisk refleksjon over praksis blir løftet frem, både i scenariotreningen og i den teoretiske delen.

Undervisningen henviser gjennomgående til de 15 faglige anbefalingene. I tillegg er undervisningen relatert til forståelse for traumer, og harmonerer således godt med etatens satsing på traumeforståelse (Handlekraft/Traumesensitivt barnevern). Undervisningen legges i stor grad opp til forebygging og forståelse for alternativer til bruk av tvang, samt etiske refleksjoner rundt bruk av tvang. Samtidig gis det også opplæring i fysisk håndtering av voldelige eller truende situasjoner, hvor andre muligheter er prøvd eller åpenbart ikke fører frem.

Teknikkene for fysisk kontroll (fysisk immobilisering) har blitt vurdert av Oslo universitetssykehus ved avdeling for rettsmedisinske fag. Lege Hege Cathrine Luytisk og Sidsel Rogde, som både er overlege og professor dr. med, har assistert for at teknikkene ikke skal gi smertepåvirkning eller respirasjonsvansker (Fysisk immobilisering, brev 16.5.2017).

Pilotering

Det er gjennomført tre piloter av opplæringsprogrammet, henholdsvis i Lillestrøm, Tromsø og Bergen, med deltakelse fra Bufetats fem regioner. Hensikten med gjennomføring av pilot, var først og fremst å få tilbakemeldinger fra våre kolleger om grunnopplæringen. Representanter for ledere, miljøterapeuter, verneombud, HR-avdeling og Landsforeningen for barnevernsbarn deltok i utprøvingen av opplæringen.

Utvalg og gjennomføring

I Region øst ble alle enhetsledere invitert til å sende deltakere til pilot på Lillestrøm. Der deltok Ås ungdomssenter Multifunksjonell behandling (MultifunC), Lierfoss ungdoms- og familiesenter, Jong ungdomshjem, Akershus ungdoms- og familiesenter og Hedmark ungdoms- og familiesenter. Invitasjonene til de to andre pilotene ble sendt ut via regiondirektørene. Deltakere i Tromsø var Tromsø ungdomssenter, Kvæfjord ungdomssenter, Lamo ungdomssenter, Spillumheimen ungdomssenter og Silsand ungdomssenter. Deltakere i Bergen var Bjørgvin ungdomshjem, Skjoldvegen barnevernsenter, Agder og Telemark ungdomssenter og Telemark og Vestfold ungdomshjem. Der deltok også en av brukerorganisasjonene, Landsforeningen For Barnevernsbarn. Til sammen var det omtrent 15 påmeldte deltakere på hver av pilotene.

Evaluering av piloten

Under hver pilot har alle deltakere evaluert hver modul fortløpende samt opplæringen i sin helhet på evalueringsskjema. Det ble gjennomført en åpen muntlig evaluering siste dag av opplæringen. To uker etter opplæringen ble det gjennomført et telefonintervju av hver enkelt deltager for utdypende evaluering. I spørreskjemaet svarte deltagerne på spørsmål med tallverdiene 0 (i liten grad) til 10 (i stor grad). I tillegg var det mulig å skrive fritekst under hvert evalueringsspørsmål. Her kommer en oppsummering av de mest generelle evalueringspunktene knyttet til undervisningsmodulene. Forhold som praktisk tilrettelegging og evaluering av undervisernes pedagogiske prestasjoner er ikke tatt med her.

På spørsmål om kurset har gitt nødvendige kunnskaper innenfor trygghet og sikkerhet var gjennomsnittet 9,2. Totalt sett kan vi si at evalueringen er veldig god. Forskjellene mellom de ulike modulene er forholdsvis små, og det er vanskelig å tolke noen konkrete årsaker til de forskjellene som er. Scenariotreningen består av trening på praktiske ferdigheter, og ofte kan det være slik at det kan oppleves litt vanskelig å gå inn i. Særlig kan rollen som ansatt oppleves skremmende å gå inn i fordi prestasjonen av sin egen rolle som fagperson blir utsatt for evaluering og tilbakemeldinger. Ansatte beskrev scenariotreningen som den mest vellykkede delen av kurset. Noe av grunnen er at den ble så realistisk. Denne typen øvelse krever trygge rammer og at folk tør å gå ut av sin «komfortsone». Kursdeltagerne fikk mange «a-ha-opplevelser», og var ivrige i diskusjoner og scenario-treninger. Mange opplevde mye følelser og aggresjon under scenariotreningen, og at det var en nyttig erfaring å kjenne hvordan stress påvirker en. Det var også gjennomgående at for å vedlikeholde kompetansen bør det trenes på både deeskalering av verbale konflikter og fysisk kontroll. De fysiske grepene ble opplevd som skånsom og uten smertepåvirkning.

Implementering av kunnskap

Det er valgt ut fem ressursinstitusjoner, en fra hver region. Disse er Tromsø ungdomssenter (Region nord), Stjørdal ungdomssenter (Region midt), Lierfoss ungdoms og familiesenter (Region øst), Agder og Telemark ungdomssenter akutt (Region sør) og Bjørgvin ungdomssenter (Region vest). Fra hver ressursinstitusjon er det rekruttert tre ansatte (regionale trenere) som får ansvar for å gi opplæring i teoretisk kompetanse og praktiske ferdigheter videre til alle ansatte ved institusjonene i sin region.

De regionale trygghets- og sikkerhetstrenerne fikk i juni 2017 opplæring i både det faglige innholdet i grunnopplæringen og pedagogisk støtte til å holde kurs i egen region. Opplæringen ut til institusjonene startet i slutten av 2017. De regionale trenerne vil få kontinuerlig veiledning og oppfølging av spisskometansemiljøet i Region øst.

Ved hver institusjon blir det rekruttert tre lokale trenere som har i oppgave å vedlikeholde kunnskap i sine institusjoner. Disse vil kontinuerlig får støtte og veiledning fra de regionale trenerne. I en organisasjonsmodell ser dette slik ut:

I løpet av 2018 skal alle statlige institusjoner ha fått samme opplæring, og regionale trenere skal være i gang med veiledning og støtte til de lokale trygghets- og sikkerhetstrenerne. Fortløpende skal lokale trygghets- og sikkerhetstrenerne vedlikeholde kunnskap og ferdigheter til ansatte på sin institusjon. Gjennomtrekken blant ansatte i barnevernsinstitusjonene er relativt stor, med stadige nytilsatte som vil trenge opplæring og trening. Arbeidet vil derfor være en kontinuerlig prosess.

Oppsummering

På grunn av arbeidets art er det kanskje urealistisk å kunne fjerne vold og trusler som risikofaktor i barnevernsinstitusjoner. Vi tror likevel at gjennom teoretisk kunnskap og øvelser i praktiske ferdigheter kan ansatte bidra til å redusere både bruk av tvang og konfliktsituasjoner i institusjonene. Arbeidet med trygghet og sikkerhet er et av flere pågående faglige satsningsområder for Bufetat. Målsettingen er at Bufetat skal ha ledende praksis på dette området. Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet bygger sitt arbeid på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Vi vil drive fortløpende utviklingsarbeid tuftet på dette grunnlaget. n

Om forfatterne:

Ole Greger Lillevik, Førstelektor Universitetet i Tromsø, faglig veileder for Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Haakon Cederkvist, Leder for Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Jan Alfred Borgenvik, medarbeider i Spisskompetanse-miljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Thomas Melby, medarbeider i Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Vibeke Nilsen, medarbeider i Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Solveig Malum, medarbeider i Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Marte Katrine Weng,
medarbeider i Spisskompetanse-miljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Carina Moen, Socialstyrelsen i Sverige, medarbeider i Spiss-
kompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Referanser:

Arbeidstilsynet. (2016). Tilsyn med barneverninstitusjonene. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=260591

Lillevik, O.G. og Øien, L. (2010). Kvaliteter hos hjelperen som kan bidra til å forebygge trusler og vold fra klienter. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning 6 (13).

Lillevik, O.G. og Øien, L. (2014). Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon. Gyldendal: Oslo

Svalund, Jørgen. (2009). Vold og trusler om vold i offentlig sektor (Fafo-rapport 2009/30).

Ulset, G. og Tjelflaat, T. (2012). Tvang i barneverninstitusjoner: Ungdommenes perspektiver (NTNU Samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge 2012/20).

Ulset, G. og Melheim, S. (2013). Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner: Ansattes, lederes og tilsynets perspektiver (NTNU Samfunnsforskning/NTNU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern 2013/25)

27.06.2018
10:24
27.06.2018 13:22

Om forfatterne:

Ole Greger Lillevik, Førstelektor Universitetet i Tromsø, faglig veileder for Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Haakon Cederkvist, Leder for Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Jan Alfred Borgenvik, medarbeider i Spisskompetanse-miljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Thomas Melby, medarbeider i Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Vibeke Nilsen, medarbeider i Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Solveig Malum, medarbeider i Spisskompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Marte Katrine Weng,
medarbeider i Spisskompetanse-miljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.

Carina Moen, Socialstyrelsen i Sverige, medarbeider i Spiss-
kompetansemiljøet, trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner.