Arve Howlid og Katrine Henriksen

Ungdomskriminalitet får mye oppmerksomhet i media og blant politikere. I Tønsberg går tallene for kriminalitet for unge under 18 ned, det gjelder også gjengangerkriminalitet. Måten det tverrfaglige forebyggende fagmiljøet i og rundt kommunen jobber sammen på, har effekt. Ukentlig digitale møter sørger for at nyttig kunnskap og innsikt deles jevnlig.

Sammensatte utfordringer krever sammensatt innsats. Det er krevende å samarbeide om utfordringer som ikke er synlige for alle. Det er også krevende å samarbeide om utfordringer som vurderes ulikt. Ulik kjennskap til målgruppa, ulik faglig forståelse, tidspress, lovregulering og taushetspliktregler kan skape avstand mellom tjenester og fagpersoner. Artikkelen belyser utfordringer i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet, og presenterer en modell for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid i Tønsberg.

Om forfatterne

Privat

Arve Howlid er SLT-koordinator og tjenesteleder i Tønsberg kommune Han har master i helsefremmende arbeid fra Universitetet i Sørøst-Norge og har siden midt av 90-tallet arbeidet med lavterskel og oppsøkende ungdomsarbeid i flere kommuner. Har hatt undervisningsoppdrag i oppsøkende og lavterskel ungdomsarbeid ved UiT campus Alta siden 2020.

Sør-Øst politidistrikt

 

Katrine Henriksen har 15 års erfaring fra politiet med bred kompetanse innen patruljearbeid, etterforskning og forebyggende politiarbeid. Hun har spesialisert seg på skjæringspunktet mellom beredskap og kriminalitetsforebygging, konflikthåndtering og flerkulturell sensitivitet, og tar master i forebyggende arbeid med barn og unge ved USN Sør-Øst.

Forebygging er å hindre at uønskede hendelser oppstår

Det tverrfaglige arbeidet må fungere i praksis, fagfellesskapet må sees som et fellesskap. Ulike faggrupper (skole, helse, fritid, politi, Nav) har ulik kunnskap, ulik faglig tilnærming og ulike regler for taushetsplikt. Noen jobber dag, noen turnus og kveld. Samarbeidet kan preges av ulike syn på hva som er riktig tilnærming.

Nye strukturer er ikke tilstrekkelig for å lykkes med bedre samarbeid, man må også utvikle samarbeidskultur og -praksis. (FAFO, 2020)

Ulike tjenester oppfatter og møter utfordringer ulikt, ut fra formål, organisasjonstilknytning og ytre rammeverk. Dette forstås som institusjonell logikk, og forklarer hvordan silotenkning ofte oppstår og opprettholdes (FAFO, 2020).

Samarbeid begynner ofte først når noe har gått galt. Det er lett å samles rundt det som er synlig, ubehagelig eller farlig. Samarbeidet kan da bli tilfeldig og reaktivt heller enn planlagt og forebyggende. Tiltak må også treffe ønsket målgruppe. Om ungdommen ikke ser egennytte i å oppsøke eller ta i bruk tiltakene som iverksettes, kan forebyggende tiltak basert på gode intensjoner bomme. Ungdom velger ikke tjenester for å forebygge, de vil kanskje ha noe å gjøre, treffe venner og oppleve fellesskap. Artikkelen diskuterer ikke ungdomsdeltakelse, men samordning av fagmiljøer.

Tverrfaglig samarbeid krever både koordinering av fagmiljøene, og kontakt med målgruppa. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har en samordningsstige, en enkel modell for trinnvis utvikling av samarbeid. Innsatsen artikkelen beskriver, treffer i hovedsak de nederste trinnene:

Figur 1 Samordningsstigen, DIFI 2014

Privat

Mange gode tiltak mister effekt om det mangler koordinering. I verste fall blir det konkurranse mellom tiltakene, som skaper barrierer mellom fagfolk i ulike tjenestetilbud (Kiilakoski, 2018). Avstand mellom tjenester gjør at ungdom med sammensatte utfordringer møter et fragmentert og lite helhetlig tilbud. De som jobber i ulike tjenester, må kjenne andre tjenestetilbud for at ungdom med sammensatte behov skal få riktig hjelp og støtte. Som regjeringens ekspertgruppe for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet sier:

«Ingen tjeneste eller sektor kan gi barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet god nok hjelp alene». (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025)

Sosialt arbeid undervurderes ofte i kriminalitetsforebygging. Når politiet jobber med kriminalitet eller vold, og avslutter direkte arbeid inn mot enkeltungdom eller miljø, står ofte en sosialarbeider, lærer eller behandler igjen som skal regulere atferd og gi omsorg til den unge.

Pandemien ga oss digitale muligheter

Tønsberg kommune har over tid hatt god bredde i tiltak rettet mot barn og unge, sammen med mange samarbeidspartnere. Pandemien begrenset både tilbudet til ungdom og mulighetene for tverrfaglige samarbeidsmøter. Leder for forebyggende barnevern, politikontakt og SLT koordinator etablerte våren 2020 en fast møtestruktur. De møttes digitalt ca. 15 minutter hver torsdag. Hensikten var jevnlige gjensidige oppdateringer om uønskede hendelser og tjenestenes ressursbruk. Dette var oppstarten til det vi i dag kaller torsdagsmøtet.

Pandemien medførte at de fleste ungdomstiltak stengte ned. Det jevnlige møtet hadde derfor lite fokus på tilbud og muligheter for ungdom. Høsten 2021 åpnet ungdomstiltakene gradvis, det gikk mot normaltilstand. Det ukentlige digitale treffpunktet ble utvidet med helsesykepleiere, utekontakter og klubbansatte. Temaene ble utvidet. Da flere ungdomstiltak gradvis åpnet, ble informasjon om disse delt i møtet. Møtet trakk også inn trender, utviklingstrekk og ulike tjenesters prioriteringer. Det har aldri blitt delt informasjon om enkeltpersoner i møtet.

I løpet av 2021/2022 ble møtet flere ganger utvidet. Det ble etter hvert åpnet for alle som møter ungdom i sitt arbeid, både offentlige og private/ideelle tiltak. I dag deltar, i tillegg til de nevnt over, rektorer ved ungdoms- og videregående skoler, oppfølgingstjenesten, natteravn, kommuneoverlege, sosiallærere, kultur- og idrettsrådsgivere, radikaliseringskontakt, miljøarbeidere ved skoler og ledere ved frivillige ungdomstilbud. Slik beskrives møtet i møteinvitasjonen som sendes ut:

«Vanligvis er vi mellom 30 og 45 deltakere. Fokus er trender, miljø og det som skjer, uten fokus på enkeltpersoner – men med fokus på positive hendelser, muligheter og aktiviteter for ungdom. (…) Det er lov å bare lytte – fint med bilde så vi ser hverandre.»

En viktig forutsetning for at torsdagsmøtet fungerer godt er bredden i det faglige nettverket. Det å bli kjent gjennom å dele erfaringer og kunnskap, har effekt på samarbeidet. Vi kan illustrere dette gjennom Tønsbergs Blads artikkel om Elias som hang ved rutebilstasjonen (Ulshagen, 2024). Elias kom til Tønsberg hvor han ble tatt opp i et miljø preget av rusbruk, kriminalitet og manglende tillit til hjelpetjenester. Utekontakten får kontakt med gutten og introduserer ham for Ung i Tønsberg. Her kobles han på en ungdomskafé, og får aktivitetstilbud gjennom kommunens Friskus, en interaktiv aktivitetskalender mange kommuner bruker (Friskus, 2025). Når Tønsbergs Blad treffer Elias er han glad han er ute av det negative sentrumsmiljøet.

Svenske tilstander – svenske muligheter

I 2004 iverksettes flere kriminalitetsforebyggende program i Göteborg (Forkby, 2008). I en studie derfra ser forskerne på at innsats for å løse problemer som allerede har oppstått både er krevende og egentlig for sent til å virke forebyggende:

«Att tvingas agera i en situation där grupper av ungdomar redan etablerat gängbildningar med kriminella inslag kräver stora resurser och samordnande insatser.» (Forkby, 2008)

Studien tar utgangspunkt i iverksatte tiltak, og ser på hva en kan lære av disse. Forkby peker på at kontinuerlig lokalt ungdomsarbeid, som gir kommunen kjennskap til ulike ungdomsmiljøer og miljøendringer, er nødvendig for å ha handlingsberedskap når noe oppstår. Ungdomsarbeidere må kjenne hverandre, ha god kjennskap til hverandres tjenester, og kjenne ungdomsmiljøene. Med begrepet ungdomsarbeidere forstår jeg her hele bredden av tjenester rettet mot unge. Studien angir en faglig ramme vi i Tønsberg legger til grunn for organiseringen av torsdagsmøtet. Laget må virke sammen for at alle skal virke i møte med ungdommene:

«Den handlingskompetens som jag menar krävs för att minska gängrekryteringen handlar egentligen inte om något nytt enskilt projekt, utan om ett fördjupat arbete byggt på ett kvalificerat och kontinuerligt bedrivet ungdomsarbete. (…) Möjligheten att överhuvudtaget komma in med insatser som man i någon mening kan kalla förebyggande är beroende av att det finns ett fungerande signalsystem i området. (…) För att etablera det måste olika aktörer få en chans att komma i kontakt med varandra, lära känna varandras funktion, verksamheter och även ofta som personer.» (Forkby, 2008)

Tønsberg kommune har etablert et fungerende signalsystem gjennom torsdagsmøtene. Selve møtet er en liten del av det hele. Det viktige er alt som skjer rundt, og kontinuiteten. Det har vokst fram en kultur for å dele, samarbeide og se det positive hos hverandre. Slik Forkby peker på i sin studie må en ha med det positive, både hos ungdommene og i tiltakene som finns.

Alle signaler som deles er viktige

I Tønsberg er det bredde i tiltak, både i kommunen, videregående skoler og frivillige aktører. I 2024 åpnet UngArena+ i Tønsberg sentrum. Kommunen og spesialisthelsetjenesten gir sammen med frivilligheten ungdom et åpent tilbud, et sted å komme med små og store utfordringer, uten henvisning eller avtale, også om ettermiddagen (Tønsberg kommune, 2025).

I dette landskapet videreutvikles torsdagsmøtet. Rundt 150 personer fra ulike tjenester inviteres, og om lag 35–50 deltar hver uke, uten at dette er de samme fra uke til uke. De fleste tjenestene er representert hver torsdag. Møtene starter alltid klokka 09:00 og avsluttes senest 09:30. Møtet går aldri over tida. Det åpnes av SLT-koordinator eller politiet. Deretter kommer som regel barnevern, Ung i Tønsberg (med åpne fritidstiltak), åpne ideelle tiltak og skoler på banen med korte oppsummeringer av hva som er på agendaen hos dem akkurat nå. Informasjon deles, uten diskusjoner eller beslutninger. Det deles bekymringer, samtidig er det alltid fokus på positive hendelser, muligheter og aktiviteter som er tilgjengelige for ungdom.

Tema varierer fra møte til møte og gjennom hvert enkelt møte. Politiet deler ofte siste bevegelser i ungdomskriminalitet. Ungdomsklubbene sier noe om åpningstider og besøkstall. Om noen i møtet sier: «ungdommene vi møter sier at …» vil møteleder (eller andre i møtet) som regel spørre om sted, tid, kjønn og alder. Det er ulikt om ungdommene det refereres til er 13 år gamle gutter i et friminutt på skolen eller 19 år gamle jenter i sentrum om kvelden.

Faglige innspill deles også, som invitasjoner til kurs eller referanser til studier. Plakater om ungdomstilbud deles i chatten, så de lett kan deles videre. Hensikten med møtet er å holde seg oppdatert og knytte kontakter. Siden møtet går uten agenda eller referat, deler deltakere det de opplever som viktig her og nå, og tar med det som er nyttig for dem. Alle kan ta ordet, eller bare lytte. Deltakerne møter når de har behov og mulighet.

Et godt faglig fellesskap varer hele uka

Jevnlig undersøkes deltakeres opplevde nytte av møtet, hva som gjør at de velger å delta, og innspill om forbedring. Tilbakemeldingene er svært positive. Det rapporteres om bedre kjennskap til andre instanser. Terskelen for å kontakte andre instanser for samarbeid er senket. Det oppleves lett å formidle kunnskap fra møtet til kolleger, samarbeidspartnere eller overordnet nivå. De som deltar, anbefaler som regel kolleger å delta. I tilbakemeldingene beskriver deltakeren møtene som meningsfulle:

«Gir meg oversiktsbilde over situasjonen med ungdom i kommunen og nabokommune – på kort tid», «Velfungerende, informativt og nyttig», og «Møtet er en fin måte å få oversikt over utfordringer i de ulike miljøene samt oversikt over tjeneste tilbud».

Alle skal kjenne bredden i våre samlede tiltak, mulighetene det gir tjenestene, fagfolkene og ungdommene. For å unngå at dette blir et lukket fora, kun for de som heier på hverandre, er møtestrukturen både beskrevet i invitasjonen og muntlig ved møtestart. Det gir forutsigbarhet, særlig overfor nye deltakere som inviteres inn til et etablert møte.

Lettere å dele med noen som ser deg

Møtet er over når ingen har mer å dele, og avsluttes ofte etter 10–15 minutter. Da har deltakerne fått en nyhetsoversikt. De vet hva som rører seg på ulike steder og miljøer i kommunen, hva de bør være oppmerksomme på og hvilke muligheter og tiltak som er tilgjengelig. De har hørt kolleger fra andre tjenester fortelle noe som er viktig for dem.

Torsdagsmøtet viser at en med enkle grep og begrenset tidsbruk kan skape et tverrfaglig lag i en kommune, hvor eksterne samarbeidspartnere velger å delta fordi det er nyttig. Møtene har ført til at deltakeren har større forståelse for hverandres oppdrag, utfordringer og tiltak. En forståelse som gir et tryggere samarbeidsklima. Slik en skriver i en tilbakemelding:

«Deltok på stort sett alle møter i fjor. Torsdagsmøtet er informativt og oppleves viktig. Fint å kunne dele info. Fint å få anledning til å ha en kort samtale med enkelte i etterkant.»

Ungdomskriminaliteten synker

De siste årene har det vært mange nyhetsoppslag om økt ungdomskriminalitet. Presse og sentrale politikere peker på nasjonale trender. Tall fra politiets analyseavdeling viser derimot at kriminalitet begått av ungdom under 18 år bosatt i Tønsberg synker. Ungdomskriminaliteten som foregår i Tønsberg, begås i hovedsak av unge fra andre kommuner.

I perioden januar til august 2023 var under 40 prosent av de som begikk U18-kriminalitet i Tønsberg, fra Tønsberg (Limkjær, 2024). For september 2024 var kun 20 prosent av de kriminelle forholdene for unge under 18 år knyttet til ungdom bosatt i Tønsberg. Sommeren 2025 har ungdomskriminaliteten gått ytterligere ned, gjengangerkriminaliteten er også redusert (Selmani, 2025). Politiet opplever at godt samarbeid mellom fagfolk i og rundt kommunen bidrar til å hindre at ungdom begår nye lovbrudd.