Illustrasjon: Marius Pålerud

Praksis i utdanningen - erfaringer fra et samarbeidsprosjekt mellom vernepleierutdanning og praksisfeltet

Et samarbeid mellom ledere i kommunen og vernepleierstudenter på VID har gitt oss en modell for å sikre kvalitet i praksis. Praksis betyr her både praksis ute på det enkelte tjenestested og studentenes praksisperiode.
28.09.2020
10:46
28.09.2020 12:44

VID vitenskapelige høgskole er en privat, akkreditert vitenskapelig høgskole med verdibasert og kirkelig forankring.

Enhet for funksjonshemmede (EFF) i Sandnes kommune og vernepleierutdanningen ved VID Vitenskapelige høgskole på Sandnes har gjennomført et samarbeidsprosjekt med tittel «Kvalitet i praksis 3» (KIP 3). Et samarbeid mellom ledere i EFF og lærere og studenter ved VID har gitt oss en modell for å sikre kvalitet i praksis. Praksis betyr her både praksis ute på det enkelte tjenestested og den praksisperioden som studentene skal gjennomføre.

Kort oppsummert består modellen av ulike samhandlings- og møtepunkter før, under og etter praksisperioden til studentene. Det legges vekt på refleksjon over rollen som veileder og student, forståelse av læringsutbytter (LUB) – og utforming av konkrete læringsaktiviteter (LAK). De tidligere studentene som har deltatt i prosjektet har også utarbeidet to ulike sjekklister for å sikre kvalitet i praksis. Modellen ble utarbeidet som en pilot, og har også vært gjennomført i to etterfølgende studentpraksiser.

Bakgrunn for prosjektet

Utgangspunktet for prosjekt «Kvalitet i praksis 3» var at Enhet for funksjonshemmede i Sandnes kommune ønsket flere dyktige vernepleiere. Samtidig ville VID Sandnes videreutvikle Praksis 3 ved vernepleierutdanningen, for å utdanne kandidater med høy faglig kvalitet. Disse ønskene ble forenet gjennom et felles utviklingsprosjekt finansiert av samarbeidsmidler, og gjennomført i 2018-2019.

Enhet for funksjonshemmede gir tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, i hovedsak personer med utviklingshemming. Tjenestene er heldøgns bemannede bofellesskap, timebaserte tjenester, dagtilbud og døgnbemannede avlastningstilbud og privat avlastning (EFF 2019).

Vernepleierutdanningen ved VID har praksis hvert studieår. I de to første praksisperiodene har studentene fokus på systematisk miljøarbeid, i hovedsak med subjekt/subjektfokus. Oppgavene er knyttet til dokumentasjon av mål- og tiltaksarbeid på individnivå. Mål og tiltaksarbeid på individnivå handler om å jobbe systematisk med å styrke livskvalitet ut fra brukerens interesser og behov, og kan gjøres ved å bruke grunnleggende arbeidsmodell i vernepleie – GAVE-modellen (Nordlund, Thronsen og Linde, 2015).

I Praksis 3 legges det i større grad vekt på rammebetingelser på system- og samfunnsnivå, og kvalitetssikring av det faglige arbeidet gjennom skriftlig dokumentasjon. Eksempel på system- og samfunnsnivå kan være kvalitetssystemer i en kommune som ledelses- og kvalitetsforskriften, og politiske dokumenter som påvirker rettigheter som eksempelvis NOU 2016-17 – På lik linje.

Tilrettelegging av rammebetingelser er en viktig innfallsvinkel i miljøarbeid, og oppmerksomhet mot rammer og strukturer er derfor sentralt. Det betyr å synliggjøre behovet for tjenester, bevisstgjøre hvilken rolle vernepleieren har som pådriver overfor etater og myndigheter, og gjennomføring av forsvarlig saksbehandling. Praksis 3 innebærer alle faser i metodisk miljøarbeid (Nordlund, Thronsen og Linde, 2015).

Å se sammenhengen mellom læringsutbyttene for praksis og læringsaktivitetene som praksis tilbyr, vil gi en tydeligere kobling av teori og praksis. Skau (2017) viser til at profesjonell kompetanse utvikles i en balanse mellom teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og avklaring av personlig kompetanse. Et samspill mellom høgskolen og praksisfeltet er derfor nødvendig for å utdanne dyktige vernepleiere. Rolle- og ansvarsavklaringer i praksisstudiene er sentralt for å utdanne vernepleiere som kan møte de kravene praksisfeltet stiller (Jonsmoen og Greek, 2016).

Kvalitet i praksis har vært tema i arbeidet med ny forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017) og i utarbeidelsen av nye nasjonale retningslinjer for vernepleierutdanningen (2019). Sluttrapporten fra det nasjonale Praksisprosjektet beskriver utfordringer knyttet til kvalitet på praksis; det gjelder både utdanningsinstitusjonenes praksisperioder og praksisfeltets praksis som læringsarena for studenter (UHR, 2016). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, har hatt en gjennomgang av tilsyn på ulike høgskoler og universiteter for å se hva som har betydning for kvalitet i praksis (Lid, Stolinski og Kvernenes, 2019).

Utfordringene som beskrives:

1) Sikre studenten tilgang til oppgaver med relevans for læringsmål i utdanningen

2) Styrke samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt

3) Styrke oppfølging av studentenes læringsprosesser.

NOKUT underbygger Caspersen og Kårstein (2013), og vektlegger samarbeid med praksisfeltet. Dette gjelder spesielt organisering av praksis, samarbeid mellom høgskole og praksisfelt og kvalitet på praksisveiledning.

Både Praksisprosjektet og NOKUT trekker fram beskrivelsen av læringsutbyttet hos de ulike utdanningene som et sentralt punkt for kvalitet i praksis: Hvordan sikre relevante læringsaktiviteter i praksis, og hvilke sluttkompetanser skal studentene ha etter endt praksisperiode?

Metodisk tilnærming

Prosjektet har brukt elementer fra aksjonsforskning og aksjonslæring som faglig tilnærming til tematikken i praksis. Aksjonsforskning forstås som en systematisk undersøkelse av egen praksis (Ulvik 2016, s. 17-18). Studenter utprøver og evaluerer tiltak i praksis i samarbeid med andre, for eksempel veiledere i praksis og kontaktlærere fra høgskolen.

Aksjonsforskning gir en god mulighet til å knytte teori og praksis tettere sammen, gjennom å reflektere over egen praksis – med et praksisfelt som har en undersøkende holdning til eget arbeid. Aksjonsforskning kan bestå av tre omdreiningspunkter. Disse er:

1) Identifisere en utfordring eller et vekstpunkt

2) Velge måter å møte denne utfordringen på

3) Utprøving og evaluering av tiltak med bakgrunn i erfaringer fra prosjektet(Ulvik 2016, s. 18).

Å identifisere utfordringen

Vi hadde en antakelse om at innholdet i høgskolens beskrivelse av læringsutbytte hadde ulik forståelse ute i praksisfeltet. Tidligere tilbakemeldinger fra studenter i Praksis 3 har vist at det kan være en utfordring å «løfte blikket» fra et veldig praktisk individperspektiv, til et mer overordnet perspektiv med fokus på fagutvikling og systemforståelse i sentrum. I planleggingen av de ulike tiltakene i prosjektet ble denne antakelsen viktig. Kartleggingen viste også at det er litt tilfeldig hvem som blir forespurt om å være praksisveileder i Praksis 3. Et viktig perspektiv fra EFF sin side ble derfor å tenke systematisk planlegging rundt det å ta imot studenter i Praksis 3. For høgskolen ble det tydelig at innholdet i LUB-ene må løftes opp og fram for både studenter, kontaktlærere og veiledere i praksis.

Følgende spørsmål stilles innledningsvis: Hvilke kvaliteter tilfører denne måten å jobbe på (aksjonsforskning/læring) for både veiledere i EFF, studenter i Praksis 3 og praksisansvarlige ved VID i forhold til læringsutbytter og læringsaktiviteter i P3?

Å møte utfordringen

I startfasen etablerte vi en prosjektgruppe med to lærere fra VID, to ledere fra EFF og to prosjektstudenter fra vernepleierutdanningen. Prosjektstudentene ble rekruttert inn i prosjektet når de var på slutten av fjerde semester. De hadde sin praksis hos ledelsen i EFF, som også var deres veiledere. Andre deltakere var alle studentene som hadde praksisplass i EFF høsten 2018 (totalt 10 studenter) og deres veiledere. Kontaktlærere fra VID ble også invitert inn i utforskningsfasen.

Praksisoppgaven til prosjektstudentene hadde problemstillingen «Hvordan kan forholdet mellom LUB og LAK kvalitetssikres i Praksis 3?». Prosjektstudentene brukte autoetnografi som metode (Riese, 2016). Autoetnografi er en form for feltarbeid eller deltakende observasjon, hvor forskeren er delaktig i den gruppen eller fenomenet som skal forskes på (Riese, 2016, s. 38). I autoetnografi står forskerens egne erfaringer sentralt i forskningsprosessen og en er en fullverdig deltaker i den sammenhengen eller det fenomenet man forsker på (Riese, 2016, s. 39).

De observerte medstudenter på ulike praksisplasser, intervjuet medstudenter og veiledere i EFF. Dette resulterte i en oversikt over forbedringspotensialer. I praksisoppgaven utarbeidet de ulike sjekklister for kvalitetssikring av forholdet mellom LUB og LAK (Braga og Hope 2018). Prosjektstudentene forpliktet seg også til å skrive bacheloroppgaven om praksis, hvor kvaliteten på praksisveiledningen skulle stå i sentrum. (Braga og Hope, 2019).

Videre gjennomførte vi en kick-off og to arbeidsverksteder i løpet av den perioden tredjeårsstudentene var i praksis i EFF. Formålet var å reflektere over LUB, LAK og læringsmål (LM) sammen med kontaktlærer, veiledere og studenter. Videre gjennomførte vi en kick-off – et avspark for prosjektet – og to arbeidsverksteder i løpet av perioden tredjeårsstudentene var i praksis i EFF. Kick-offen var et felles startpunkt for alle impliserte i prosjektet, og formålet var å reflektere over LUB, LAK og læringsmål (LM) sammen med kontaktlærer, veiledere og studenter.

Kick-off ble gjennomført før studentene gikk ut i praksisperioden. De fikk muligheten til å få hilse på veilederen sin og startet å bygge en relasjon til hverandre gjennom arbeid i grupper. Vi tok utgangspunkt i kafédialog som arbeidsmetode. Det er gruppearbeid hvor dialogen foregår i grupper som sirkulerer fra kafébord til kafébord (udir.no). Hvert bord har en kafévert og ett tema som skal diskuteres i et avgrenset tidsrom før gruppen flytter seg til neste bord med et nytt tema. I vår kafédialog var det læringsutbytter som lå på de ulike bordene. De beskriver hvilke kvalifikasjoner studentene minimum skal ha etter endt utdanning i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Første runde var å reflektere rundt hva hvert enkelt læringsutbytte kunne bety. I andre runde skulle de koble på hvilke læringsaktiviteter de kunne få i sin praksisperiode i EFF.

Arbeidsverksted 1 ble gjennomført midt i praksisperioden, og fokuset var på rollen som student, veileder og kontaktlærer. Deltakerne ble delt i refleksjonsgrupper ut fra hvilken rolle de hadde. I verkstedet arbeidet alle med hva som behøves for å koble LAK til LUB, og hva som fremmer og hemmer sammenheng. I arbeidsverksted 2 som studentene avsluttet sin praksisperiode med, var det refleksjon på læring i forhold til LUB, LAK og LM.

Kickoff og arbeidsverksteder var også datagrunnlag for utvikling av prosjektstudentenes sjekklister. Sjekkliste nr. 1 synliggjør områder som informantene mente burde tydeliggjøres eller forbedres før og i praksis. Sjekkliste nr. 2 er ment som et hjelpemiddel med forslag til aktuelle læringsaktiviteter i praksis som er koblet sammen med læringsutbyttene (Braga og Hope, 2018).

Utprøving og evaluering av tiltak med bakgrunn i erfaringer fra prosjektet

Den metodiske tilnærmingen til praksisfeltet og de tiltakene som er gjennomført, anses som proaktive for å utforske hvordan høgskolens læringsutbytter og kommunens læringsaktiviteter kan bidra til økt kvalitet i studentenes praksis i miljøarbeidertjenester.

Tiltakene som er beskrevet i utforskningsfasen er en ny måte å jobbe på med studenter, kontaktlærere og veiledere. EFF beskriver den som en mal for samhandling. Denne malen, eller modellen, er et ledelsesverktøy som sikrer informasjonsflyt, åpner for en aktiv læringsarena og er et hjelpemiddel i kvalitetssikring. Erfaringene viser at forankring i ledelsen er en forutsetning for å lykkes. Med utgangspunkt i samhandlingsmodellen inviteres nye studenter og veiledere til å gjennomgå trinnene.

Kan gi bedre kvalitet på tjenestene

Samhandlingsmodellen ble presentert for praksisfeltet på en fagdag hvor erfaringene fra prosjekt KIP ble presentert. EFF erfarer at de har fått vesentlig forbedrede rutiner for oppfølging av vernepleierstudenter (og andre studenter), noe som kan øke anseelsen til EFF som framtidig arbeidsgiver. Det sies også at ved å samles i kickoff og arbeidsverksted, skapes et fokus på veilederrollen og hva som er forventet av hver enkelt (Braga og Hope, 2018). Dette fører til en kompetanse- og kunnskapsheving hos veilederne, en kompetanse EFF kan nyttiggjøre seg på andre områder. Et tett samarbeid med VID øker også sannsynligheten for at ansatte tar videreutdanninger ved VID som EFF vil nyte godt av. Og kanskje det viktigste i dette prosjektet: Modellen for samhandling kan føre til at tjenestemottakere får bedre kvalitet på tjenestene de mottar.

For vernepleierutdanningen har prosjektet gitt et økt fokus på læringsaktiviteter i praksisforberedelser og studentenes beskrivelse av læringsmål (sammenhengen LUB – LM – LAK). Sjekklistene brukes nå som forberedelser til nye praksisperioder både for første- og tredjeårs praksis. VID er sammen med EFF mer bevisste på hvilke praksisplasser og veiledere som egner seg for første- og tredjeårs praksis. VID er også opptatt av å styrke praksisveilederrollen, sammen med EFF. Det er også et ønske om å tydeliggjøre sammenhengen mellom forutgående emne og praksis.

Et annet sentralt element er studentenes erfaringer med å være med i et slikt prosjekt, både prosjektstudentene og de øvrige praksisstudentene. Prosjektstudentene hadde en sentral rolle i å se praksis innenfra. Forskningsmeldingen (Kunnskapsdepartementet, 2013) legger vekt på viktigheten av at flere studenter får erfaring med forskning og utviklingsarbeid i studietiden, for å motivere til faglig utvikling og kritisk tenkning. I økende grad rettes det søkelys på studenter som medforskere og studentaktiv forskning (Mjøberg, 2017). Det at prosjektstudentene fikk mulighet til å delta i forskningsnære læreprosesser, skapte ny kunnskap inn i prosjektet. Rommet som skapes i et forsknings- og utviklingsprosjekt som dette kan beskrives som et mulighetsrom som legger til rette for refleksive praksiser (Mjøberg, 2017, s. 99). Det har også gitt VID erfaring med å samarbeide med praksisfeltet.

Avsluttende tanker – og tanker fremover

Kvalitet i Praksis 3 viser en gjensidig avhengighet mellom høgskolen, studenter i praksis og praksisfeltet. Arbeidet med å konkretisere og avklare en felles forståelse av LUB’ene viste et forbedringspotensial hos både VID og EFF. En mer systematisk gjennomgang av læringsutbyttene, knyttet opp mot den enkelte students konkrete lærebehov i praksis, ga en tydeligere retning i førpraksisarbeidet på høgskolen. Verkstedene med studenter, veiledere og kontaktlærere viste at det var ulike forventninger til praksis, og ulik forståelse av fokuset i Praksis 3. Den systematiske modellen som kommer ut av dette prosjektet viser hvor viktig det er med tett og åpen dialog mellom høgskole og praksisfelt.

Beskrivelse av læringsutbyttet er kun ord hvis de ikke brytes ned til konkrete kunnskaper, ferdigheter og praktisk kompetanse. Det betyr at LUB-ene må kunne møtes av hensiktsmessige læringsaktiviteter - LAK-er - i praksis. Disse LAK-ene ble en ansvarliggjøring av både praksisplass og veileder. «Hva kan vi tilby på denne praksisplassen ut fra kravene som høgskolen stiller? Hvilke læringsaktiviteter kan vi tilby – og hva kan studentene få andre steder?».

En viktig læring fra dette prosjektet er også betydningen av studentenes læringsmål (LM). En analyse av tilbakemeldingene i arbeidsverkstedene viser at LM kan sees på som limet som binder LUB og LAK sammen. En avklaring av hvilke læringsaktiviteter praksisplassene kan tilby gjør at studentene lettere kan utarbeide realistiske læringsmål, med utgangspunkt i LUB-ene. Læring i praksis er ikke avhengig av hvor studenten er i praksis. Læringen avhenger av hva studenten ønsker å lære, hvilket fokus student og praksisplass har i praksisperioden – og ikke minst hvem studenten møter i praksis.

Aksjonslæringen i dette prosjektet har bidratt til å myndiggjøre både studenter, lærere og praksisfelt. Vi har undersøkt nye måter å gjøre ting på, nye måter å tenke på og nye måter å forholde oss til hverandre på. Det handler om å finne lokale løsninger på lokale utfordringer, identifisert av deltakerne. Samhandlingsmodellen for kvalitet i praksis er en slik lokal løsning. Læringen i samhandlingsmøtene bidrar til at organisasjonen som kollektiv oppnår bedre praksiser og resultater for brukere (Halvorsen og Nordstoga, 2013). Pedagogisk kvalitetsarbeid via studentaktiv forskning i praksisperioder knyttes sammen med kvalitetsarbeid i tjenestene i EFF. Vi opplever at denne form for samskaping også kan skape transparens, og styrke tjenester for personer med utviklingshemming og deres menneskerettigheter.

Hanne Line Wærness

Privat

Høgskolelektor, VID Sandnes

Astrid Auestad Lima

Privat

Assisterende virksomhetsleder i Enhet for funksjonshemmede, Sandnes kommune

Vibeke Glørstad

Privat

Førstelektor VID Sandnes

Liliana Braga

Privat

Vernepleier, Sandnes kommune

Privat

Torstein Hope

Vernepleier, Sandnes kommune

Referanser:

Brage, L. & Hope, T. (2018). Praksisoppgave. Hvordan kan forholdet mellom LUB og LAK kvalitetssikres i Praksis 3? VID Vitenskapelige høgskole, Sandnes (upublisert materiale)

Brage, L. & Hope, T. (2019). Bacheloroppgave. Kvalitet på veiledning i praksis. Hvilke faktorer kan fremme/hemme kvalitet på praksisveiledningen av vernepleierstudenter? VID Vitenskapelige høgskole, Sandnes. Hentet fra https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2614448

Caspersen, J. & Kårstein, A. (2013). Kvalitet i praksis: Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. (NIFU-rapport 2013:14). Hentet fra https://www.nifu.no/publications/1024031/

Enhet for funksjonshemmede – EFF – Sandnes kommune (2019). Økonomiplan. https://www.sandnes.kommune.no/politikk-og-administrasjon/styringsdokumenter-og-planer/overordnede-styringsdokumenter/eldre-arsrapporter-og-okonomiplaner/okonomiplan-2017-2020/tjenesteomradene/levekar/enhet-for-funksjonshemmede/

Forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger (2017). FOR-2017-09-06-1353. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353/

Forskrift om nasjonale retningslinjer for vernepleierutdanning (2019). FOR-2019-03-15-411. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-411/

Halvorsen, A. & Nordstoga, S. (2013). Fagutvikling i spenningsfeltet mellom individ og organisasjon. I E. Døhlie & A.M. Støkken (Red.), Fagutvikling i velferdstjenester (s. 42-58). Oslo: Universitetsforlaget.

Jonsmoen, K.M. & Greek, M. (2016). Praksisboka. Slik lykkes du i praksisstudiene. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2013). Lange linjer. Kunnskap gir muligheter. Meld. St. 18 (2012-2013). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/9f8d4da472c04edf8cabee3fed441b3d/no/pdfs/stm201220130018000dddpdfs.pdf

Lid, E.S., Stolinski , H.S. & Kvernenes, M.S. (2019). Hva har NOKUT sagt om kvalitet i praksis? En sammenstilling av informasjon fra NOKUTS tilsynsprosesser. (NOKUT rapport nr. 4/2019). Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/lid_stolinski_kvernenes_hva-har-nokut-sagt-om-kvalitet-i-praksis_4-2019.pdf/

Mjøberg, A.G. (2017). Studentaktiv forskning. Metode(r) for utvikling av kompetanse. I L. Frers, K. Hognestad & M. Bøe (Red.), Metode mellom forskning og læring. Oslo: Cappelen Akademisk.

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2015). Innføring i vernepleie. Kunnskapsbasert praksis og grunnleggende arbeidsmodell. Oslo: Universitetsforlaget.

NOU 2017:16 (2016). På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/b0baf226586543ada7c530b4482678b8/no/pdfs/nou201620160017000dddpdfs.pdf

Riese, H. (2016). Å være lærer og forsker innenfor et kvalitativt design. Aksjonsforsk-ning som en autoetnografisk praksis. I M. Ulvik, H. Riese & D. Roness (Red.), Å forske på egen praksis. Aksjonsforskning og andre til nærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet. Bergen: Fagbokforlaget

Skau, G.M. (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm.

Ulvik, M. (2016) Aksjonsforskning – en oversikt. I M. Ulvik, H. Riese & D. Roness (Red.), Å forske på egen praksis. Aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet. Bergen: Fagbokforlaget.

Universitets- og høgskolerådet (UHR 2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET. Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014-2015. Rapport: Universitets- og høgskolerådet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/86921ebe6f4c45d9a2f67fda3e6eae08/praksisprosjektet-sluttrapport.pdf

Utdanningsdirektoratet (2017). Dialogkafé. Beskrivelse av metode. Hentet fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/utvikle-praksis-sammen/kafedialog/

28.09.2020
10:46
28.09.2020 12:44

Hanne Line Wærness

Privat

Høgskolelektor, VID Sandnes

Astrid Auestad Lima

Privat

Assisterende virksomhetsleder i Enhet for funksjonshemmede, Sandnes kommune

Vibeke Glørstad

Privat

Førstelektor VID Sandnes

Liliana Braga

Privat

Vernepleier, Sandnes kommune

Privat

Torstein Hope

Vernepleier, Sandnes kommune