Marita Katharina Wilhelmsen Andersen" />

Grønt sosialt arbeid på 1-2-3

Hvorfor må vi jobbe grønt, hvem skal jobbe grønt, og hvordan jobber man egentlig grønt? Tre vanskelige spørsmål med tre enkle svar.

Sara Tanderø

Den norske regjering fester lit til FNs klimapanel rapport (Regjeringen, 2022). Rapporten opplyser at Arktis vil være isfritt før september i år 2050. Det vil si innen de neste 28 årene.

Dersom vi fortsetter med nåværende klimagassutslipp, har vi nådd en stigning på 1,5 grader allerede innen 10 år.

Vi kan forvente oss vann og avløpssystemer som kollapser, jordskred, skogbranner, og Bergen brygge vil bli liggende under vann innen de neste 80 årene. Klimaendringene vil påvirke dyrelivet, både i havet og på land. Det er altså et faktum at klimaendringer vil gi alvorlige konsekvenser også for oss som bor her i trygge Norge (Regjeringen, 2022).

De fleste av oss kildesorterer litt, tar kollektivtransport innimellom, eller kjøper el-fremkomstmiddel om vi har råd til det. Likevel bruker mennesker på verdensbasis 1,7 kloder i året. Sagt på en annen måte, vi bruker kontinuerlig 170 prosent av jordens kapasitet til å restituere oss selv (WWF, 2022). Her trenger verken du eller jeg være særlig god i matte for å oppdage at dette tallet ikke går opp.

Overforbruk

Dagen vi offisielt har brukt opp jordklodens ressurser for det inneværende året, kalles «verdens overforbruksdag». I år nådde verden denne datoen 28. juli.

Verdens overforbruksdag kommer tidligere hvert år, sett bort fra koronaåret da alt var nedstengt (Fremtiden i våre hender, 2022).

Når tallene blir så store, og de mulige konsekvensene enda større, er det vanskelig å se for seg hvordan enkeltmennesket kan utgjøre en forskjell. Vi ser til våre folkevalgte politikere og forventer at de ordner opp, eller til land som er mye større enn oss selv. Våre fem millioner innbyggere kan da umulig ha en påvirkning, sett i sammenheng med jordens 7,7 milliarder?

Sannheten er at hvis alle land i verden hadde hatt det samme forbruket som vi har i Norge, hadde vi trengt 3,4 jordkloder (FN, 2022). For å bruke de samme tallene som tidligere, ville jorden hatt et forbruk på 340 prosent. Vi i Norge nyter altså godt av vår høye levestandard, med påfølgende høyt overforbruk. Norges overforbruksdag kom allerede 12. april i år (Earth Overshoot day, 2022).

Hvordan snu trenden?

Det ligger haugevis med forslag til tiltak vi som enkeltpersoner kan gjennomføre, men det sies lite om hvordan vi skal klare å gjennomføre de massive endringene som kreves av oss. For å bruke et forslitt uttrykk: gamle vaner er vonde å vende.

Heldigvis besitter mange innen sosialt arbeid kunnskap og erfaring fra endringsarbeid. Nå er det på tide at vi henter fram denne kunnskapen.

Et viktig første trinn, er å erkjenne behovet for endring. Endring kommer ikke av seg selv. «Endringsprosesser må skapes og ledes» (Farbrot, 2007).

Når man først har erkjent et behov for endring, slik som en kommende klimakrise bør være et eksempel på, vil jeg bruke begrepet implementering som et nøkkelord for å få til grønt sosialt arbeid på 1-2-3.

Implementering i denne sammenhengen, betyr å gi ideene et konkret innhold og omsette dem i den virkelige verden. For å skape endring, er ikke en idé i seg selv nok. Du og jeg trenger en plan for hvordan ideen skal utføres om vi ønsker å se effekt (Øvregård, 2016).

Når planen er lagt, er det avgjørende å få på plass en aktiv dialog med de som skal utføre planen. Denne dialogen må bestå av trening, veiledning og administrativ støtte. De ansatte må altså få tid til å øve, mens de blir veiledet i prosessen med motivering og tilsyn av ledelsen. Disse tre faktorene; øving, veiledning og ledelse, er viktige kjernekomponenter for implementering. Like viktig er de tre implementeringsdriverne; kompetanse, organisasjon og ledelse.

Kompetansen er viktig for å opprettholde evne og tro på endring.

Organisasjon handler om å bygge strukturer som gjør endring og opprettholdelse av nye tiltak mulig. Organisasjon handler også om å føre tilsyn med organisasjonens måloppnåelse av det endringsarbeidet som ønskes gjennomført.

Ledelsen har ansvar for å ta beslutninger som eksempelvis gjør organisering og kompetanse tilgjengelig. Ledelsen har også en avgjørende rolle i endringsarbeid generelt. Det er viktig at ledelsen har kunnskaper om hva som skjer i endringsprosesser. Det er ikke uvanlig å møte motstand mot endring, og ledelsen bør kjenne til metoder for å motivere for, og stå i, endringsprosesser (Os, 2018).

Sist, men ikke minst, går lojalitet som en rød tråd i implementeringen. De som skal gjennomføre endringen, må ha tro på tiltaket eller ha motivasjon for å gjennomføre (Øvregård, 2016).

Hvilke tiltak har reell effekt?

Svaret på hvilke tiltak som monner mest, er i stadig endring. Det endrer seg i takt med ny forskning, nye produkter og nye energikilder som blir tilgjengelige på markedet. For å holde oversikt og forsikre seg om at den enkelte arbeidsplass tar sin del av dugnaden, foreslår jeg derfor en Klima-, miljø- og natur ansvarlig (KMN-ansvarlig).

De fleste arbeidsplassene har lang tradisjon for å delegere ansvar til ulike ansatte. Ansatte er fagansvarlig, bilansvarlig, helseansvarlig, skoleansvarlig. Det finnes ingen grunn til å ikke ha en KMN-ansvarlig. Det er mange årsaker til at ansatte får delegert ulike roller. Dersom ingen er bil-ansvarlig, blir årskontrollen glemt, og vinterdekkene sitter på til sommeren er godt i gang.

Sett i lys av implementeringsteori, vil en KMN-ansvarlig være et viktig ledd i «kompetanse» delen av implementeringen. Rollen vil også gi rom for at det opprettes en åpen dialog og et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte. En KMN-ansvarlig kan gi veiledning, gi tid til øving, registrere resultater og vurdere måloppnåelse.

Sårbare brukergrupper

Som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er vi tett på sårbare brukergrupper. Våre brukere kan bli bekymret og redde for fremtiden. Vi må snakke om det som skjer i nyhetsbildet på en måte som validerer følelsene til den enkelte, men vi må også nyansere, og gi håp.

Ærlighet og åpenhet bør likevel ligge til grunn. Vi har på kort tid vært gjennom flere kriser, og nærstående kriser. Våre brukere fikk kjenne på ensomhet under pandemien. De fikk kjenne på frykt for sykdom hos sine nærmeste. Våre mest sårbare får se ufiltrerte filmer fra krigen i Ukraina, råvarer kan bli et knapphetsgode, og mange familier kjenner de økonomiske konsekvensene puste dem i nakken. Vi har erfart at det ikke er alle kriser vi får skjermet våre brukere fra.

Det kan likevel være riktig å avlaste noen brukere fra omverdenen i perioder. En ungdom som står midt i en akuttplassering skal ikke trenge å bekymre seg for rasjonering eller om verden står til påske. Det er viktig å ikke påtvinge våre brukere tiltak som gir økt belastning i en allerede vanskelig hverdag.

Vår jobb er ikke å skape aktivister, men bygge opp den enkeltes handlingskompetanse (FN, 2022). Dette innebærer å ha en åpen og kunnskapsbasert tilnærming. Vi skal være ærlige om konsekvensene av valg vi tar, på godt og vondt, uten å dømme. Endringsarbeid har best nedslagseffekt når brukeren selv får komme med forslag til handling.

Ut over dette, er det vi som ansatte som har det største ansvaret. Vi har ansvaret i vår kraft som rollemodeller, og i vårt mandat til å handle for våre brukeres beste – også i et langtidsperspektiv.

Konkrete tiltak

Fremtiden i våre hender har laget en oversikt over miljøverstingene, og av disse har jeg lagt til noen komponenter som kan passe særlig godt inn på arbeidsplasser som også huser ulike bruker- og klientgrupper.

Voksne som rollemodell

Som nevnt i implementering, er de ansattes lojalitet og tro på iverksatte tiltak viktig. En del av min kompetanse som barnevernspedagog, er ikke bare å være en rollemodell, men å være en bevisst rollemodell. Jeg skal gå fram som et godt og troverdig forbilde. Mine ord må henge sammen med handlingene mine. Jeg skal ikke være perfekt, men jeg skal bruke meg selv som et verktøy for å skape positivt engasjement, og vise vei til mestring.

Matsvinn

Den enkelte husstand kaster en tredjedel av all mat vi kjøper inn. Det er lov å bli kreativ med restene. Skriv inn ingrediensene du har tilgjengelig i google, se hvilke middagsforslag som dukker opp, og server rester til lunsj. Se etter tilbudskassa i butikken på snart utgåtte varer.

Få gjerne brukerne involvert ved å lage et eget drivhus i hagen. Når vi arbeider med sårbare brukergrupper, kan vi ikke forvente at brukerne skal klare å drifte slike tiltak med egen drivkraft. Der voksne viser interesse for å ta vare på, og utnytte matvarene, kan dette smitte over på andre. Tenk at man kan lage squash-pannekaker og masse annet gøy! Vis entusiasme, og finn fram kreativiteten. Husk at riktig oppbevaring kan gi matvarene lengre holdbarhet.

Miljømerke

Et produkt kan sertifiseres med ulike merker. Noen merker forteller om produktets livsløp, andre om produktets materiale, eller produktets evne til gjenvinning (Norengros, 2022).

Sett deg inn i hva de enkelte miljømerkene betyr, og let etter alternative varer som er miljømerket. For en enkel oversikt kan du gå inn på forbrukerrådet sine nettsider (Forbrukerrådet, 2022).

Det er fint om arbeidsgiver etterspør samarbeidspartneres fokus på miljømerking når man inngår nye avtaler. Eksempelvis kan man velge bedrifter med miljøfyrtårnmerking når man skal booke kurslokale.

Matvarer

Sett dere inn i hvilke matvarer som bruker mest energi/ressurser, og bruk mindre av disse. Eksempelvis kan man innføre kjøttfri mandag. I dag må de som vil ha et mer miljøvennlig matalternativ be om det fra kantiner, på kurs eller til middagen på institusjonen. Den enkelte arbeidsplass kan velge å snu dette på hodet. Dere kan ha en kjøtt-dag i uken, eller de som ønsker kjøttvarer som tillegg, kan be om dette. Her blir det igjen viktig å se an den enkelte brukers sårbarhet. Vi kan tillate oss å bruke tid på endring, og igjen, kan de voksne gå fram som gode rollemodeller og bane vei med kreativ matlaging som fordrer til et ønske om å prøve nye retter.

Det er viktig å påpeke at man med vegansk/vegetarisk kosthold må erstatte proteinkildene man tar bort med alternative proteinkilder. Dette må ikke være smaksløst eller kjedelig. Kidenybønner kan moses godt inn sammen med tomatsausen som skal på pizzabunnen. Internett er full av gode forslag.

Klær, avfallsreduksjon og ombruk

Det krever enorme mengder vann for å produsere bomull. Det arbeides for merking av klær med forventet levetid. Vi produserer også altfor mye avfall, og ressurser vi kan bruke igjen, går tapt.

Vi kan arrangere sykurs med opplæring til både ansatte og brukere, med påfølgende workshops hvor man får vært kreativ, og produsere nye plagg av klær som ikke passer eller er slitt. Møbler kan trekkes om, bord kan slipes ned, og bruktmarkedet kan ha mye spennende på lur.

Infrastruktur

Fjern gjerne søppelbøttene fra kontoret og enkeltrom, og lag flere mindre miljøstasjoner med egen beholder til blant annet plast. Velg gjerne produkter som ikke har overforbruk av plast.

Bevissthet rundt infrastruktur gjelder også elektronikk. En epost har ofte hundrevis, eller tusenvis av brev lagret i innboksen. For at disse skal være tilgjengelig for oss, er de lagret på servere. Serverne tar opp både plass og energi. Sett av en ryddedag i måned til e-posten din!

Transport

Norge er et langstrakt land hvor tilbudet kan være spredt. Det er i det minste sikkert at busstilbud som ikke blir brukt, heller ikke blir utvidet. Kanskje kan større institusjoner tilby en løsning for utlån av elsykler. Planlegg gjerne litt ekstra tid på et legebesøk, og ta kollektivtransport dit sammen med brukeren. Planlegg gjerne fellesaktiviteter og ferier man kan komme seg til ved bruk av tog, og oppfordre til digitale samarbeidsmøter.

Belønningssystemer

Belønning kan brukes som en positiv forsterkning til ønsket atferd, eller i endringsarbeid der egenmotivasjon er lav.

Vi kan eksempelvis gi brukere belønning for gode klimavalg. Man kan dele ut stjerner som kan veksles inn i en hyggelig aktivitet. Her er det fantasien og de gitte mulighetene fra en god ledelse og organisasjonsstruktur som setter rammene. Igjen ser vi hvordan implementering påvirker mulighet for tiltak. Husk at dette er ment som en mulighet, og ikke som tvang ovenfor brukeren.

Uenigheter og diskusjoner

Forskning på hvilke tiltak som forurenser mest, er omstridt. En KMN-ansvarlig med jevnlig faglig oppdatering vil kunne hjelpe til med å finne svar på spørsmål og drøftinger som dukker opp.

Vi må ikke glemme å utvise respekt for andres meninger. Vi kan oppfordre til øving i kildekritisk lesning, og opplæring av brukerne våre til det samme. Kildekritikk kan være å lese hvem som har sponset de ulike forsk-ningsartiklene som utgis, eller å undersøke om de som kommer med råd og anbefalinger har egne vinningsinteresser knyttet til det som ytres.

Eksempelvis er opplysningskontoret MatPrat organisatorisk underlagt Nortura (Matprat, 2022). Dette kan påvirke deres anbefalinger på inntak av visse matvarer.

Innfallsvinkel

Når man så skal selge inn ønsket om KMN-ansvarlig eller andre klimatiltak, kan denne artikkelen være en fin innfallsvinkel til å skape samtaler i kollegagruppen og med ledelsen. Dere kan sette opp tema på dagsorden ved personalmøter, ta opp tema på husmøter med brukergruppen eller be om direkte tid med ledelsen.

Grønn yrkesstolthet

Som nevnt, traff Norge sin overforbruksdag 12. april i år. La oss ikke vente på at denne dagen kommer tidligere neste år. Vi som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, må sette inn ressurser på ivaretakelse av kloden vår, så de sårbare brukergruppene vi investerer så mye penger og kjærlighet i, faktisk har en fremtid verdt å leve i.

Dette er ikke skremselspropaganda, det er informasjon som øker handlingskompetansen vår. Du som har tatt deg tid til å lese alt dette, har allerede tatt noen viktige valg. Det er vanskeligere å ignorere en krise når man har blitt gitt redskapene til å håndtere den.

Marita Katharina Wilhelmsen Andersen

Privat


Barnevernspedagog og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS).

Referanser

Earth Overshoot day (2022, 17. april). Country overshoot days. https://www.overshootday.org/newsroom/country-overshoot-days/

FN-Sambandet (2022, 06. april). Handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling. https://www.fn.no/nyheter/handlingskompetanse-for-en-baerekraftig-utvikling

FN-Sambandet (2022, 24. mars). Norge. https://www.fn.no/Land/norge

Forbrukerrådet (2022, 26. mars). Merkeoversikten. https://www.forbrukerradet.no/merkeoversikten/

Farbrot, A. (2007, 26. januar). Slik lykkes du med endringsledelse.

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-ledelse-og-organisasjon-naeringsliv/slik-lykkes-du-med-endringsledelse/1011437

Fremtiden i våre hender (2022, 17. mars). Hvorfor skal FO jobbe med klima og miljø?

https://www.fo.no/kurs-fra-winorg/hvorfor-skal-fo-jobbe-med-klima-og-miljo-article13282-1200.html?instance=0

Matprat (2022, 17. april). Om oss – Hvem står bak matprat. https://www.matprat.no/om-oss/

Norengros (2022, 26. mars). Hva betyr miljømerkene? https://www.norengros.no/hva-betyr-miljomerkene

Os, K. A. (2018, 06. september). Motstand og motivasjon. https://www.kompetansebroen.no/article/motstand-og-motivasjon?o=ahus#:~:text=Endringsarbeid%20har%20utfordringer%20b%C3%A5de%20p%C3%A5%20individ-%20og%20gruppe%2Forganisasjonsniv%C3%A5%2C, DiClemente%2C%20C.%20C.%2C%20%26%20Norcross%2C%20J.%20C.%20%281992%29.

Regjeringen (2022, 24. mars). Slik kan vi tilpasse oss klimaendringene. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/klimatilpasning/id2344803/

Øvregård, M. O. (2016, 01. november). Hva er implementering. https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/hva-er-implementering/

WWF (2022, 24. mars) Earth overshoot day 2021: nå har vi brukt opp jordas ressurser for i år.

https://www.wwf.no/earth-overshoot-day?utm_source=1400 & gclid=CjwKCAiAprGRBhBgEiwANJEY7BG9zOGWtdyoc-n523dSPMuSSXbThHSdxS9VAUbzM1CgGF6mX5DsJBoCqyoQAvD_BwE

Marita Katharina Wilhelmsen Andersen

Privat


Barnevernspedagog og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS).