Rutt Venke Bengtsson

En god løsning for å minske gapet mellom universitetsutdanningen og praksisfeltet, er interaktive caser som NETTOP-UiS har utviklet. NETTOP-UiS er avdeling for utvikling av digitale læremidler og løsninger for nettbasert utdanning ved Universitetet i Stavanger.

Ferdighetsmålene og læringsutbyttet i faget barnevernstematikk ble styrket. Responsen fra studentene er at de får reflektert på en bedre måte enn før, ved å høre på og se hva praktikerne sier.

Bunkholt og Kvaran (2021) viser til at kjernebarnevernet utfører noen av de vanskeligste oppgavene i samfunnet og at barnevernsarbeidere alltid vil bli utsatt for kritikk. Barnevernsarbeideren må ha tillit og legitimitet i befolkningen for å kunne gi hjelp så tidlig som mulig. Hensikten med kjernebarnevernet er å gi nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet har en generell forebyggingsoppgave som innebærer å bidra til at også andre tjenester ivaretar barnets interesser, og derfor er tjenesten også avhengig av et godt samarbeid med andre etater og tjenester. Barnevernets viktigste oppgaver i enkeltsaker er å gi råd og veiledning, foreta undersøkelser av barns omsorgssituasjon og å treffe vedtak etter loven om hjelpe- og omsorgstiltak. Videre hevder forfatterne at utdanningene skal legge til rette for at studentene skal forstå flere variabler med tanke på betydningen av arbeidet, forpliktelser en har og ved stadig å være spørrende og undrende som et grunnlag for livslang læring (ibid.).

I de ulike casene som ble utarbeidet valgte vi ikke å gå inn i dybden i de ulike juridiske rammene og prinsippene, men i stedet å holde fokus på det barnevernsfaglige arbeidet. Det er viktig å fremheve at den juridiske rammen og forståelsen ligger som et solid bakteppe av alle beslutningene barnevernsarbeiderne må ta som berører familier, barn og ungdom.

Formålet vårt med denne digitale læringsplattformen er å styrke og utvikle det barnevernsfaglige arbeidet i sosionomutdanningen og at det på denne måten ikke skal være for store gap mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Bakgrunn for prosjektet

Som emneansvarlig for sosionomstudentene ønsket jeg, i samarbeid med NETTOP-UiS, å utvikle interaktive caser som følger den kommunale saksgangen i barnevernet; meldings-, undersøkelses- og tiltaksfasene. Vi ønsket å utvikle innholdet i casene på tvers av både kravene til kunnskaps- og ferdighetsmålene, og de generelle kompetansekravene i emnet for studentene. Utgangspunktet og motivasjonen for digitale løsninger, er å tilrettelegge for en utvikling av ferdighetstreningen i sosialt arbeid.

Casene skulle gi studentene en mulighet til å jobbe seg gjennom og reflektere rundt realistiske scenarier, med særlig vekt på ferdighetstreningen i sosialt arbeid. Ifølge Rammeplanen for treåring sosionomutdanning (2005) påpekes det at ferdighetstreningen er et av de obligatoriske kravene i bachelor i sosialt arbeid. Ferdighetstrening er et sentralt hjelpemiddel for å trene opp studentenes kompetanse i sosialt arbeid. Dette innebærer at studentene skal øve på å reflektere omkring sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen.

Casene som ble utviklet skal kunne anvendes individuelt, helst for arbeid i små grupper og eventuelt i en undervisningssammenheng i plenumsforelesninger.

Vi utarbeidet autentiske og realistiske caser fra praksisfeltet. NETTOP-UiS hadde allerede en casemetodikk på plass, som vi gjenbrukte deler av og deretter videreutviklet.

Vi opplevde at utdanningen vår hadde liten eller ingen erfaring med digitale løsninger innenfor sosialfagene på UiS, og dermed håpet vi at dette prosjektet ville være et kompetansehevende for vårt fagmiljø og en test på hvilke digitale løsningsmetoder som egner seg innenfor våre ulike fagområder. Vi ser allerede nå, bare i løpet av arbeidet med piloten og videre utvikling av prosjektet, hvordan vi kan videreutvikle løsningen vi skisserer her; med blant annet flere caser, til bruk nasjonalt og inn mot skolen. Intensjonene er også i tråd med forskriften til Rammeplanen (2017) som peker på at studentene har digital kompetanse og kan bistå i utvikling og bruk av egnet teknologi både på individ- og systemnivå.

På hvilken måte tilrettelegges prosjektet for studentenes læring?

Casene gjenskaper virkelighetens dilemmaer underveis i saksgangen i en barnevernssak så godt som mulig, og simulerer saksgangen på ulike måter etter hvordan man vektlegger innholdet i de ulike casene. Vi vektla faglig innhold som studentene ofte strever med å forstå, og spørsmålene og refleksjonene praktikerne besvarte var svært relevant for pensum og forelesningene i forkant av gruppearbeidene.

Målsettingen med casene vi bruker har vært at disse på sikt skal bli brukt inn mot undervisningen; som egenstudier, som grunnlag for refleksjonsnotat og som utgangspunkt for faglige diskusjoner i små grupper/gruppearbeid. Interaktive, nettbaserte caser skal bidra til å eksemplifisere ferdighetstreningen, gjennom å foredle den teoretiske kunnskapen studenten har tilegnet seg.

Fordelen med et nettbasert interaktivt verktøy er først og fremst at studentene kan gå gjennom casene i sitt eget tempo og se på og spole seg gjennom så mange ganger de selv ønsker og har behov for. Vi er tre gruppelærere som følger opp med spørsmål og refleksjon i plenum, eller med et eget opplegg i gruppearbeidene. Vi tok utgangspunkt i Rammeplanen der gruppene i sosialt arbeid bør deles inn i små grupper med 20 stykker. (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353)

Studentene skal ved å jobbe med en praksisnær case være i stand til å utføre arbeids- og ansvarsoppgaver i en barnevernssak på forsvarlig måte. Studentene skal ha tilegnet seg ferdigheter ved å ta skjønnsmessige avgjørelser innenfor praktisk barnevern, kartlegging og vurdering av barn og unges omsorgssituasjon, i tillegg til igangsetting av hensiktsmessige tiltak.

Caser vi har digitalisert

Ifølge SSB (2021) er det i dag 52.862 barn og unge med barnevernstiltak. Jeg mener dette er ett høyt tall. Da vi besluttet å rette søkelyset inn mot den kommunale saksgangen i det kommunale barnevernet, lå SSB sine tall som bakteppe. Det kommunale barnevernet er en samfunnsinstitusjon med mandat til å vedta beslutninger med vidtrekkende konsekvenser for den gjeldende part (Christiansen, Ø. og Kojan, B.H., 2016). Når studentene reflekterer og kobler ulike kunnskapssyn i etterkant i gruppearbeidene, er intensjonene at de opplever en fin balanse mellom teoretiske verktøy og de praktiske erfaringene intervjuobjektene formidler i de tre casene.

Vi har tatt utgangspunkt i emnebeskrivelsen da vi utarbeidet de ulike kunnskaps -, holdnings – og ferdighetsmålene.

Meldingsfasen

Meldingsfasen har vi kalt den første kontakten for eksempel en familie møter i det kommunale barnevernet. Kunnskapsmålet er at studenten får kunnskap om å motta og vurdere en melding i en barnevernssak. Videre holdningsmål er at studenten opplever økt innsikt i vurderinger som ligger til grunn for å starte en barnevernssak og på denne måten skape forståelse og respekt for alvorligheten i barnevernssaker. Til slutt i meldingsfasen blir ferdighetsmålene at studenten får trening i å vurdere meldinger og øve på for eksempel hjemmebesøk eller et meldingsmøte.

Undersøkelsesfasen

Den andre casen har vi kalt undersøkelsesfasen der beslutninger oftest iverksettes på bakgrunn av barnets beste. Holdningsmålet i denne fasen ble å fokusere på kompleksiteten ved undersøkelser og beslutningsgrunnlaget i barnevernet. Målet er at studentene skal oppnå en bevisstgjøring av egne verdier og holdninger når de håndterer denne kompleksiteten. Sentralt står barneperspektivet i alle casene. På bakgrunn av disse aspektene, blir ferdighetsmålene å få trening i å planlegge og gjennomføre en undersøkelsessak.

Tiltaksarbeidsfasen

Til slutt utarbeidet vi tiltaksfasen der vi vektla hensynet til kunnskapsmålene hvor studentene skal få oversikt over saksgangen i barnevernet fra melding til avsluttet undersøkelse og iverksetting av tiltak. Videre tok vi hensyn til holdningsmål der studentene skulle få bevisstgjøring av egne verdier og holdninger med tanke på håndteringen av en barnevernssak og iverksettelse av tiltak, samarbeid, ressursorientering, barneperspektivet og brukermedvirkning. Med ferdighetsmålene ønsket vi at studentene skulle få trening i å vurdere seg selv og sine egne holdninger sammen med andre, samt å igangsette tiltak i en barnevernssak.

Hvordan inspirere studentene til kritisk refleksjon?

Barnevernet blir ofte fremstilt negativt eller med kritiske vinklinger i media (Christiansen, Ø. og Kojan, B. H., 2016). De interaktive casene vil kunne inspirere til kritisk refleksjon gjennom å jobbe med praktiske caser relatert til utfordrende dilemmaer innenfor faget barnevernstematikk. Casene kan brukes individuelt, men også i grupper og/eller plenum. Casene skal faglig sett gi et inntrykk av «beste praksis» innenfor hvert dilemma, men også ha med faglige elementer som er grunnlag for diskusjon. Det viktigste læringsutbytte som casene kan gi, er en realitetsorientering om virkelighetsperspektivet; med grunnlag forankret i den faglige teorien og kunnskapsmålene for faget.

I yrkesutøvelsen må sosialarbeiderne sette søkelyset på ulike strukturelle rammer innenfor den organisasjonen de arbeider, og samtidig ha en fenomenologisk tilnærming til brukernes livsverden, det vil si å ha nøyaktige beskrivelser av for eksempel brukerens egne opplevelser og forståelse. Kritisk refleksjon kan dermed bidra til å tenke kritisk rundt egen forforståelse og eget ståsted. Kritisk teori står sentralt i sosialt arbeid (Larsen, H. J. og Hansen R., 2017).

På hvilken måte tilegner studentene sin kunnskap?

NOU 200:12 Barnevernet i Norge fremhever personlige kompetanseområder som særlig sentrale med tanke på utøvelsen av godt barnevernsarbeid. Barnevernstjenesten blir ofte fremstilt som ett krevende felt, både faglig og personlig. Med det menes at en barnevernsarbeider skal være både hjelper og kontrollør i sitt daglige virke. Dermed kreves det at en barnevernsarbeider opptrer både handlekraftig og profesjonelt i utøvelsen av sin yrkesrolle (Gotvassli, K-Å. og Moe, T., 2014)

Studentene skal ha tilegnet seg kunnskap om grunnleggende juridiske prinsipper, regler og retningslinjer i den barnevernsfaglige utøvelsen, samt den barnevernsfaglige kunnskapen. Denne kunnskapen har studentene fått solid opplæring av juristen i forkant før saksgangen innen praktisk barnevernsarbeid ble forelest med etterfølgende gruppearbeid. Tematikken i casene berører alle studier som er i befatning med barne- og familiespørsmål; lærerutdanningen, barnehagelærerutdanningen og barnevernsutdanningen. Nedslagsfeltet for løsningen vi produserte kan dermed være stort både for studenter på UiS, men også på nasjonalt nivå.

Interaktive, nettbaserte caser skal bidra til å eksemplifisere ferdighetstreningen gjennom å foredle den teoretiske kunnskapen studenten har. Ved å jobbe med caseoppgaver, skal studentene være i stand til å utføre arbeids- og ansvarsoppgaver i en barnevernssak på forsvarlig måte.

Studentene skal ha tilegnet seg ferdigheter for å ta skjønnsmessige avgjørelser innenfor praktisk barnevern, kartlegging og vurdering av barn og unges omsorgssituasjon, og igangsetting av hensiktsmessige tiltak.

Tilbakemelding fra studentene

På bakgrunn av piloten vi kjørte først gjorde vi noen små forbedringer og justeringer som studentene påpekte både muntlig i plenum og i de innsendte spørsmålene.

• Meldingsfasen/tverrfaglig samarbeid: 65 tilbakemeldinger

• Undersøkelsesfasen: 59 tilbakemeldinger

• Tiltaksfasen: 43 tilbakemeldinger

Evalueringsspørsmål til studentene

Alle svarene var anonyme, men vi opplevde at ikke alle studentene fikk anonym tilgang til lenken på deres pc og dermed ikke fikk anledning til å evaluere.

Det var to læringsutbyttespørsmål til slutt som ble presentert som en lenke i alle videoene studentene skulle følge og besvare, og disse var formulert slik:

• Fikk du faglig utbytte av å gjennomgå denne oppgaven?

• Hvorfor /hvorfor ikke?

• Er det noe vi burde gjort annerledes slik at du hadde fått større læringsutbytte?

• Teknisk/innhold?

• Gi en karakter til dette opplegget!

Sitater fra innsendte svar fra evalueringen

Jeg har valgt å ta med en del favorittsitater som belyser studentene sine opplevelser om hvordan læringsmålene og kunnskapen anses for å være i tråd med læringsutbyttet i emnet. Sitatene blir ikke fortolket, men jeg lar hvert enkelt sitat være sin egen formidler.

Sitat A:

Vi så på videoene og diskuterte oss i sammen til svarene i fellesskap. Dette funket veldig bra siden vi er en ganske så trygg gruppe der alle kommer til. Det var noen av spørsmålene som var litt uklare fordi vi ikke helt visste hvem roller vi hadde i forhold til oppgaven (om vi var sosionomer, eller hvem posisjon vi hadde i oppgaven) Det var en gøy oppgave, fordi det ble varierende undervisning. Kan gjerne har mer undervisning om dette.

Sitat B:

Fikk større forståelse av hvordan en meldingsfase kan skje i praksis, er veldig lærerikt med slike konkrete eksempler. I tillegg er det lærerikt å svare på spørsmål underveis som får deg til å tenke og reflektere over hva man har hørt slik at man husker det etterpå.

Sitat C:

Ja, jeg følte jeg fikk stort faglig utbytte av denne oppgaven. Vi brukte mye tid på å diskutere oss fram til svar for hver oppgave, i istedenfor å svare individuelt og diskutere etterpå. Dette fungerte veldig bra, og vi lærte mye av hverandres ulike synspunkt.

Sitat D:

Ja, var lærerikt å snakke med andre, se video og svare på spørsmål. Kunne vært lærerikt å gjøre alene også.

Sitat E:

Ja, dette var en god læring fordi vi fikk gjort oppgaver samtidig som vi fikk en forelesning. Ved å gjøre en god blanding av dette så dupper man ikke av, samtidig som man burde følge godt med på videoene for å kunne gi et godt svar til oppgavene som stilles etterpå. Det ble også en god læring ved å gjøre dette i en gruppe. Ved å gjøre dette i en gruppe fikk alle sammen diskutert hva som er viktig og hva som kunne regnes som det beste svaret. Her fikk vi dermed utnyttet kunnskapen til det fulleste. Vi fikk reflektert våre tanker, samtidig som vi fikk høre andres tanker som man gjerne ikke hadde tenkt på selv.

Sitat F:

Ja, det var en veldig grei og innovativ måte å gjøre det på. Det er alltid spennende å høre mennesker fra «feltet» snakke, eller mennesker som har direkte erfaring med det vi holder på med i pensum. Å diskutere i plenum er også veldig fruktbart fordi man får veldig mange flere innspill enn bare sitt eget.

Sitat G:

Ja, var veldig bra å sitte med andre å reflektere over oppgaven. Også bra å ha en faglærer til stede som kunne komme med gode innspill å stille oss kritiske spørsmål.

Utfordringer som studentene opplevde

Det var en del utfordringer som dukket opp, og som jeg måtte ta tak i underveis. Det var feil å tro at hele kullet på over 100 studenter skulle få med seg all informasjon underveis fra plenum. For noen av studentene fungerte ikke dette godt nok.

Grupperommene vi bestilte, ble for små ettersom mange studenter ville sitte sammen med sine faste grupper. Dermed ble det en del tidstap med å finne nye, større grupperom og med å komme i gang med oppgavene. Studentene hadde ikke tatt med egen pc og høretelefoner som det ble opplyst om i forkant, og dermed ble det inndeling i grupper og plenumsvisning på lerret med etterfølgende diskusjoner og oppsummering. Da måtte vi ty til adhoc-løsninger.

Studentene forventet/påpekte at gruppelærer burde ha barnevernsfaglige praksiserfaringer for å kunne svare på spørsmål. I tillegg burde vi tre som gruppelærere stille kritiske spørsmål, samt speile studentene med større oppmerksomhet på følelsesaspektene samtalene, enn selve intervjuet, for å holde diskusjonene engasjerende og interessante.

Oppsummering

Det å ha praksiserfaring når en underviser i barnevernstematikk vil være en stor fordel, samt at praksiserfaringen vil kunne bidra til å få i gang gode refleksjoner og speile studentene i ferdighetstreningen.

Konklusjonen jeg sitter igjen med er at det å digitalisere interaktive caser som NETTOP-UiS har utviklet, styrket ferdighetsmålene og læringsmålene i faget. Responsen fra studentene er at de får reflektert på en bedre måte enn tidligere ved å høre på praktikerne sine erfaringer og deres kompetanseråd for å bli en kvalifisert barnevernsarbeider.