Janne Kristin Tangen, sosionom og høgskolelektor, Fakultet for sosialvitenskap, VID Oslo

Hva skjer når teori møter virkelighet? For sosionomstudentene ved VID vitenskapelige høgskole skjer dette allerede i første studieår når de som en obligatorisk del av studiet må bruke 60 timer av sin studietid til å gjøre frivillig arbeid. Denne praksisformen gir studentene verdifull innsikt i frivillig sektor, samtidig som de får mulighet til å trene praktiske ferdigheter i autentiske situasjoner. I tillegg oppfordrer praksisen studentene til å reflektere over noe av det sosiale arbeidet som foregår utenfor velferdsstatens rammer.

Studentenes ønske om en tidlig praksisperiode

Studenter ved sosionomutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole har i flere år etterspurt en praksisperiode tidlig i studieløpet, og to praksisperioder der det er mulig. De argumenterer for at en tidlig praksisperiode kan gi dem en bedre forståelse av hva sosialt arbeid innebærer og dermed gi dem et tydeligere innblikk i hvilke oppgaver de vil stå overfor som ferdigutdannede. Flere studenter har fremhevet at en tidlig praksisperiode gir dem muligheten til å praktisere det de lærer i studiet, inkludert viktige ferdigheter som kommunikasjon. I tillegg har noen understreket at tidlig praksis kan hjelpe dem med å avklare om de har valgt riktig studieretning.

Utfordringer med praksisplasser

Det er utfordrende å skaffe praksisplasser til sosionomstudenter. Dette til tross for økte krav om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2020-2021)). Utfordringen blir særlig tydelig når det gjelder praksisplasser for studenter tidlig i studieløpet. Tidlig praksis i sosionomutdanningen består ofte av feltarbeid eller observasjonsstudier, noe som ifølge forskriften om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning kan inngå som en del av praksisstudiene (2025, § 11). Selv om feltarbeid og observasjonsstudier gir studentene verdifull innsikt i praksisfeltet og hvordan sosialt arbeid fungerer i praksis, får studentene i sjelden anledning til å bygge relasjoner eller trene på kommunikasjon med mennesker i ulike livssituasjoner – kjernekompetanser som er avgjørende i sosialt arbeid.

For å imøtekomme studentenes ønsker om en tidlig praksisperiode var det derfor nødvendig å tenke nytt om hvilke alternative arenaer som kan tas i bruk. 

Behov for å utvikle nye praksisideer

I 2020 gjennomførte fakultet for sosialvitenskap en større revisjon av studieplanen for sosionomutdanningen (VID vitenskapelige høgskole, 2020). Denne revisjonen ga rom for andre og kreative tilnærminger til organisering og gjennomføring av praksis.

Diakonhjemmet høgskole (nå VID vitenskapelige høgskole) har lang tradisjon for frivillig innsats og samarbeid med frivillig sektor (jf. Finnseth, 2005:118-119). Det var derfor naturlig å vurdere frivillig sektor som en mulig praksisarena for sosionomstudenter. En slik praksis ville ikke bare møte studentenes behov for tidlig erfaring, men også gi dem verdifull innsikt i betydningen av godt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Dette er i tråd med ett av sluttkompetansekravene for utdanningen, som beskrevet i forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning (2025, § 4e).

Implementeringen av denne praksisen førte imidlertid til flere dilemmaer, spesielt knyttet til muligheten for studentene selv å skaffe praksisplasser. Vi måtte vurdere i hvilken grad det ville være problematisk at studentene i realiteten ikke deltok frivillig, samt om det var mulig å identifisere sosialfaglig relevante oppgaver som kunne utføres på en etisk forsvarlig måte innenfor de gitte tidsrammene. I tillegg var vi opptatt av hvordan høgskolen skulle rekruttere og ivareta samarbeidspartnere, samt hvordan vi sammen kunne veilede studentene i løpet av praksisperioden.

Etter fem års erfaring har vi funnet at denne organiseringen av praksis i frivillig sektor fungerer utmerket. Vi har alltid et tilstrekkelig antall plasser tilgjengelig for våre 150 studenter over hele landet. Organisasjonene gir positive tilbakemeldinger om studentene, som de beskriver som dyktige og reflekterte. Samtidig rapporterer studentene om praksisplasser som både engasjerer og berører dem.

I det følgende vil jeg presentere emnet hvor praksis i frivillig sektor inngår.

Sosialt arbeid i frivillig sektor

I emnet «Sosialt arbeid i frivillig sektor» får studentene en teoretisk innføring i frivillighetspolitikk, verdigrunnlaget for frivillighet og dens betydning for både enkeltindivider og samfunnet som helhet, før de går ut i praksis (VID vitenskapelige høgskole, 2020). I løpet av vårsemesteret er studentene pålagt å gjennomføre minimum 60 timer med frivillig arbeid. Det er viktig at det frivillige arbeidet er sosialfaglig relevant, noe som innebærer direkte kontakt med mennesker i ulike livssituasjoner som mottar hjelp fra frivillige. Gjennom dette emnet får studentene dermed mulighet til å utvikle og trene kommunikasjons- og relasjonsferdigheter i praksis.

Selv om studentene ikke deltar av egen frivillig vilje, er prosessen utformet for å likne mest mulig på det frivillige engasjementet. De skaffer sine egne praksisplasser ved å kontakte organisasjoner direkte eller gjennom samarbeidsavtalene VID har med ulike aktører. Dette gir dem mulighet til å finne oppgaver som samsvarer med deres interesser, noe som kan øke motivasjonen. Studentene deltar i samtaler og intervjuer og vurderes på samme måte som andre frivillige. I tillegg deltar de på kurs og opplæring for å kvalifisere seg for oppgavene de skal utføre.

I løpet av praksisperioden møtes studentene i såkalte læringsgrupper sammen med faglærer på høgskolen. I læringsgruppene får studentene mulighet til å dele forventninger og erfaringer fra praksis knyttet til rollen som frivillig.

Hvor er studentene i praksis og hva gjør de?

Studentene har praksis i en rekke ideelle organisasjoner, frivillige tiltak og kommunale tilbud som benytter frivillige, inkludert kjente aktører som Blå Kors, Røde Kors og Frelsesarmeen, samt mindre steder som kirker, frivillighetssentraler, lag og foreninger. Disse praksisstedene har en strukturert koordinering av frivillig arbeid og et etablert frivillig apparat, med andre frivillige som kan fungere som rollemodeller for studentene.

Gjennom sitt frivillige arbeid får studentene mulighet til å utforske forskjellige roller og utføre varierte oppgaver tilpasset behovene til både organisasjonene og menneskene de møter. For eksempel bidrar de med språkopplæring, noe som gir deltakerne nyttige ferdigheter og bedre muligheter for integrering i samfunnet. I tillegg planlegger og gjennomfører de aktiviteter for barn og unge, som helgeturer og sportsarrangementer, som skaper trygge møteplasser for vennskap og læring. Studentene deltar også i utdelingen av mat og klær til trengende og bistår enkeltpersoner med transport til medisinsk behandling, noe som gir dem innsikt i andres livsutfordringer. De engasjerer seg i kulturelle aktiviteter som korsang, med mål om å fremme fellesskap og tilhørighet.

I løpet av praksisperioden møter studentene mennesker i alle aldre, fra barn til eldre, og får derved innsikt i utfordringer i ulike livsfaser. Denne varierte erfaringen styrker deres praktiske ferdigheter og gir dem et viktig innblikk i det frivillige arbeidet som utføres.

Rekruttering til frivillighet gjennom praksiserfaring

Praksisplasser i frivillig sektor gir ikke bare verdifulle læringsmuligheter for sosionomstudenter, men fungerer også som en rekrutteringskanal til frivilligheten. Siden oppstarten våren 2021 har denne praksisordningen resultert i omtrent 45.000 timer med frivillig arbeid, som tilsvarer hele 23 årsverk. Selv om hovedmålet med praksisen er å fremme studentenes profesjonskvalifisering, illustrerer dette hvordan samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonen og frivillighetsfeltet skaper gjensidige gevinster. Ikke bare får studentene verdifulle læringsmuligheter, men frivillig sektor drar også nytte av samarbeidet. Flere studenter velger også å fortsette som frivillige etter endt praksis. Samarbeidet med frivillig sektor har derfor utviklet seg til en vinn-vinn-situasjon, der utdanning, frivillighet og samfunnsnytten møter hverandre og styrker hverandre positivt.

Det unike med frivillig sektor

Frivillig sektor kjennetegnes av en lavere grad av byråkrati (Meld. St. nr. 10 (2018-2019)), noe som gir mulighet for rask tilpasning til akutte behov som oppstår på grunn av nasjonale og globale endringer. Eksempler på dette er mobiliseringen av frivillige i forbindelse med fullskalakrigen i Ukraina og matutdeling som følge av dyrtid og økt fattigdom i Norge.

Stadig flere av velferdsstatens oppgaver skal utføres i samarbeid med frivillige (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015; NOU: 2023: 4). Dette er særlig tydelig innenfor helse- og omsorgstjenester, og vektlegges særlig i reformer om fremtidens eldreomsorg: Leve hele livet og Bu trygt heime (Meld. St. nr. 15 (2017-2018); Meld. St. nr. 24 (2022-2023)). Dette indikerer at det er det stort potensial for gode, relevante og samfunnsnyttige praksisplasser for sosionomstudenter fremover.

Utvidet kunnskapshorisont

Gjennom emnet «Sosialt arbeid i frivillig sektor» får studentene innsikt i hvordan frivillig sektor fungerer, hva den kan bidra med i velferdssamfunnet, og hvilken rolle frivillige kan spille i å supplere offentlige tjenester. Dette gir studentene et viktig perspektiv å ta med seg inn i sine fremtidige yrkesroller.

Praksis i frivillig sektor gir studentene verdifull erfaring med sosialt arbeid utenfor de tradisjonelle velferdstjenestene. Gjennom disse erfaringene får de kjennskap til ulike former for utenforskap som de kanskje ikke opplever i offentlig sektor. Studentene får innsikt i de strukturelle årsakene til sosiale problemer, samt hvordan frivillig innsats bidrar til å løse disse på individnivå.

Gjennom praksis kan studentene utvikle en bredere samfunnsforståelse og reflektere over egne verdier og etiske ståsteder. Dette øker bevisstheten om betydningen av samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor.

Utvidet rolleforståelse og ferdighetstrening

I rollen som frivillige møter studentene mennesker i ulike livssituasjoner, noe som gir dem praksis i relasjonsbygging og samtaleferdigheter. Mange frivillige organisasjoner arbeider med marginaliserte grupper som kanskje ikke benytter seg av offentlige tjenester. Dette gir studentene en mer helhetlig forståelse av sosiale problemer og mulighet til å reflektere over sosial ulikhet og utenforskap fra et annet ståsted.

Koble teori og praksis

De fleste studentene på sosionomutdanningen har allerede arbeidserfaring og jobber ofte ved siden av studiene (Tangen & Oterholm, 2024). Selv om disse jobbene ikke alltid er direkte knyttet til faget, gir de studentene mulighet til å anvende læring fra studiet i praksis og omvendt. Denne pendlingen mellom studier og arbeidsliv representerer et betydelig læringspotensial (Tangen & Oterholm, 2024).

Ved å inkludere praksis i frivillig sektor, hvor studentene møter mennesker i ulike livssituasjoner, legges det til rette for at de kan bygge bro mellom teori og praksis tidlig i studieløpet, noe som kan bidra til å dempe den krevende overgangen mellom studier og senere praksisstudier og arbeidsliv, og som ofte omtales som et praksissjokk (Jonsmoen & Greek, 2016; Mausethagen & Smeby, 2017).

En tidlig praksisperiode kan dessuten gi studentene en dypere forståelse av sosialt arbeid, og gjør det lettere å se meningsfulle sammenhenger mellom teoretisk undervisning og praktisk arbeid (Hatlevik & Havnes, 2017).

Avslutning

Målet med denne artikkelen har vært å vise hvordan frivillig sektor kan være en viktig samarbeidspartner for å imøtekomme studentenes ønske om sosialfaglig relevant praksis tidlig i studieløpet. Praksiserfaringene fra frivillig sektor fungerer som en verdifull ressurs i deres videre studier, og gir grunnlag for å knytte teoretisk kunnskap til praktiske erfaringer.

Videre gir frivillig sektor studentene innsikt i ulike perspektiver og utfordringer som ofte ligger utenfor rammen av offentlig sektor. Gjennom førstehåndserfaring med samfunnsendringer og aktuelle tiltak rettet mot å møte akutte behov i befolkningen, utvikler studentene en bedre forståelse av de sosiale problemene vi står overfor.

Det er også essensielt at studentene forstår betydningen av godt samspill og samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Praksis i frivillig sektor er dermed et viktig bidrag til studentenes profesjonskvalifisering og kan styrke deres evne til å initiere samarbeid på tvers av sektorer.