Elin Bernatek er en av deltakerne i prosjektet Er det plass for meg?. Hun er sterkt synshemmet, men likevel en svært habil fotograf, noe bildene i bakgrunnen viser. Foto: Andreas Ehres

Elin Bernatek er en av deltakerne i prosjektet Er det plass for meg?. Hun er sterkt synshemmet, men likevel en svært habil fotograf, noe bildene i bakgrunnen viser. Foto: Andreas Ehres

Andreas Ehres

Er det plass for meg?

Historien om et annerledes ungdomskulturhus

Øverst i Brenneriveien på Grünerløkka i Oslo ligger ungdomskulturhuset X-Ray. Huset har eksistert i mer enn 25 år som et brukerstyrt hus der ungdom får dyrke og videreutvikle interesser innen kunst og kultur.
28.10.2021
11:25
28.10.2021 11:30

Tross sin sentrale beliggenhet, er stedet litt bortgjemt. På oversiden dundrer trafikken, noen hundre meter unna ligger Akerselva – med små og store kafeer, jazzklubben Blå, kulturhuset Hausmania og Oslos første mathall. Aktivitetene på X-Ray er åpne for alle ungdommer, enten de bor i bydelen eller andre steder i og rundt Oslo. Men for at dette skal bli et reelt tilbud til alle, må de som har behov for spesiell tilrettelegging bli møtt med noe ekstra. Hvis du har nedsatt funksjonsevne er det ikke like enkelt å bare droppe innom og søke medlemskap. Det kan handle om at du er avhengig av følge fordi du har en fysisk begrensning, eller det kan handle om at du har sosiale eller kognitive utfordringer. Denne erkjennelsen ble starten på flere prosjekter under overskriften «Er det plass for meg?». Initiativet til prosjektet er tatt i samarbeid med Dissimilis og finansiert av DAM-stiftelsen. I denne artikkelen er det tilbudene for personer med nedsatt funksjonsevne som er i fokus, men aller først litt om X-Ray.

Ungdom som bærer på en drøm

Til X-Ray kommer ungdommer som spiller i band og trenger øvingslokaler, ungdommer som liker å danse og vil lære mer om ulike dansestiler. Her kommer ungdommer som vil gjøre noe aktivt innen kunst og kultur sammen med andre ungdommer. Det er et sted for å utvikle talenter, følge drømmer og møte andre som er interessert i det samme som deg. Flere av dem som har vært aktive på X-Ray, er i dag kjente kulturarbeidere innenfor musikk, dans, teater, multimedia og mye mer. For de fleste har likevel huset først og fremst vært et sted der ungdom får utvikle seg innenfor ulike kunstneriske sjangre i et fellesskap med andre ungdommer. X-Ray stiller krav, men X-Ray gir også mye tilbake i form av et inkluderende fellesskap og et trygt sted å utvikle egne ferdigheter.

Men X-Ray er så mye mer. Noen av ungdommene har beskrevet det som et sted med gummirammer. Her er det både takhøyde og fleksibilitet. Når nåværende og tidligere brukere av huset snakker om en egen X-Ray spirit, handler det både om energien som kjennetegner huset og om en grunnholdning preget av likeverd. På X-Ray er det nulltoleranse for alle former for diskriminering. Det gjelder enten vi snakker om kjønn, seksuell legning, funksjon, etnisitet eller religion. Dette er like selvsagt som at stedet er rusfritt og brukerstyrt.

Dette er på mange måter et annerledes ungdomstiltak. Her har ungdommer nøkler til huset, og husstyret, der ungdommene er i flertall, er X-Rays høyeste organ. Dette er derfor ikke bare et tiltak for ungdom, men et tiltak med og av ungdom. Grunnholdningen er at alle ungdommer er en ressurs. Ungdomskulturhuset ble opprettet av bydel Grünerløkka i 1994, med støtte fra Barne- og familiedepartementet. Målet var å gi ungdom et sted hvor de kunne få muligheter til å utvikle sine kunstneriske interesser. De fleste som bruker huset er ungdom i alderen 13–25 år, men huset stenger ikke dørene for brukere som sprenger den øvre aldersgrensa. Det er også tilbud til barn helt ned i femårsalderen. Ofte er dette yngre søsken av ungdommer som allerede benytter X-Ray.

Forebygging og inkludering

X-Ray har helt siden starten samarbeidet med profesjonelle innen dans, musikk og teater. Profesjonaliteten er uten tvil en del av det som har gjort X-Ray til en suksess. Det gjelder også prosjekter som «Er det plass for meg?». Målgruppa er ungdommer som har ulike former for nedsatt funksjonsevne. Dette er ungdommer som ofte faller utenfor de ordinære ungdomstilbudene. Gjennom prosjektet ønsker man å skape et tilbud til dem som faller utenfor tradisjonelle fritidstiltak eller som et ekstra tilbud på siden av andre aktiviteter. Dette viser noe av spennvidden i det som skjer på X-Ray. For noen har det vært et springbrett for en profesjonell karriere, men for de fleste er X- Ray først og fremst et sted der de har fått utvikle et talent, samtidig som de har fått utvikle seg som mennesker. En av de ansatte forteller:

«Mange har blitt stjerner og er i dag internasjonalt kjente artister og utøvere. Men de startet her på X-Ray. Ungdommene som kommer hit nå blir «starstruck» når de ser de som har blitt stjerner internasjonalt. Men dette er også et lavterskeltilbud for barn og unge. Det er forebygging, tidlig innsats».

Spennet mellom lavterskel og forebygging på den ene siden og profesjonell karriere på den andre, kan høres ut som noe det er umulig å kombinere. Men på X-Ray har de fått det til. Det handler om ikke å slippe taket. I tillegg handler det selvsagt om at X-Ray helt fra starten har hatt en tydelig verdimessig forankring, de har hatt dyktige og tydelige ledere som har turt å la ungdom bestemme, og de har samarbeidet tett med profesjonelle kulturarbeidere. Det å få nøkkel til huset er et symbol på at du har både tillit, kompetanse og status. De ansatte forteller at mange var svært skeptiske til at ungdommer skulle utstyres med nøkler til et hus fullt av dyrt utstyr, men det funker fordi det er basert på gjensidig tillit! En annen ansatt sier:

«På X-Ray får du anerkjennelse og inspirasjon. Folk bidrar i hverandres grupper. Noen lager beats som andre kan lage låter på. Folk kommer hit for å ha workshops. De legger igjen mye. Du lærer å jobbe med prosjekter. Tidsplaner, økonomi, logistikk … Du får hjelp til å forberede audition. Det gir pondus. Det sitter i ryggraden etter hvert. Første gang er det kjempestress, så sitter det etter hvert».

Det er mange som formidler det samme bildet og uttrykker takknemlighet over det de har fått være med på. X-Ray er et sted å lære, men det er kanskje først og fremst et sted å være.

Prosjektet har samarbeidet med lokale og nasjonale aktører som blant andre Oxlo Extra Large – en by for alle, Dissimilis og Landsforeningen for Downs Syndrom. X-Rays ulike grupper skaper kunst av store temaer som identitet, kjærlighet og menneskelige rettigheter. Gruppene lager en felles forestilling hvert år.

Prosjektet har samarbeidet med lokale og nasjonale aktører som blant andre Oxlo Extra Large – en by for alle, Dissimilis og Landsforeningen for Downs Syndrom. X-Rays ulike grupper skaper kunst av store temaer som identitet, kjærlighet og menneskelige rettigheter. Gruppene lager en felles forestilling hvert år.

Andreas Ehres

«Er det plass for meg?»

Til forskjell fra andre prosjekter og tilbud ved X-Ray retter dette prosjektet seg spesifikt mot ungdom som har spesielle behov og trenger tilrettelegging. Tanken bak er først og fremst et ønske om å tilby ungdommer med behov for individuell tilrettelegging arenaer for ulike kunstaktiviteter. Målet er å skape permanente arenaer for utvikling innenfor kunstaktiviteter som teater, dans, tekstutvikling og litteratur. På lang sikt er målet at dette skal bli en base for utdanning og gi arbeidsmuligheter. Gjennom å utforske ulike kunstneriske uttrykk sammen med andre ungdommer har prosjektet bidratt til å fremme selvtillit og mestringsfølelse. Dette viser ungdommene veldig tydelig, noe som også blir bekreftet av ungdommenes foreldre og av andre som kjenner ungdommene fra andre arenaer.

Det startet i 2011 med «Inkluderingsdansen». Tilbudet ble etter hvert utvidet til å omfatte også andre uttrykksformer. Et sentralt mål har hele tiden vært å synliggjøre og ivareta kunstfaglig utvikling. Videreutvikling av egne talenter bidrar både til økt selvfølelse og en bevisstgjøring av egne ressurser. For å oppnå dette ble det engasjert profesjonelle instruktører, kunstnere og assistenter: Billedkunstnere, skuespillere, dramapedagog, kordirigent, musikkpedagog, en hiphopdanser, en koreograf, en samtidsdanser – i tillegg til dansegruppa African Contemporary. Det ble etablert samarbeid med to videregående skoler, et fagsenter i en nabobydel, en omsorgsbolig og Dissimilis. Det ble satt opp ukentlige øvinger med ulike grupper ungdommer både på X-Ray, ved de to videregående skolene og i bydelen. I tillegg har X-Ray siden 2014 arrangert workshops i sine lokaler hvor alle de ulike gruppene har blitt invitert og jobbet sammen. Det har foregått workshops i skoleferier, og disse har blitt avsluttet med framføring for foreldre og venner. Det har vært et utstrakt samarbeid mellom X-Ray og de respektive videregående skolene ved at instruktører og dansere fra X-Ray jobber sammen med pedagoger ved skolene. Deltakelsen i prosjektet er gratis, noe som gjør at ungdommen ikke behøver å tenke på kostnader. Ansatte ved X-Ray bidrar også så langt det lar seg gjøre med å koordinere og bistå ved henting og kjøring av de ungdommene som ikke kan komme seg til X-Ray ved egen hjelp.

I prosjektet arbeides det med ulike kunstaktiviteter som teater, dans, drama, tegning, tekstutvikling og litteratur. Elevene lærer å ta i bruk ulike danseformer, de trener på koordinasjon og lærer hiphop, breakdance og annen moderne dans. I tillegg til danseopplæring bygger ungdommene relasjoner til hverandre gjennom å arbeide sammen. Målet er at ungdommene ved å bruke dans som metode motiveres til å arbeide med balanse, rytme, koordinasjon og samhandling. På et mer overordnet nivå handler dette om medinnflytelse, rettigheter og samfunnsengasjement – om fremtidsmuligheter, om å ta egne valg og om å utvikle egen identitet. Gjennom å delta og opptre på ulike arrangementer, bidrar dette både til å skape stolthet og til anerkjennelse. Arenaene hvor ungdommene har deltatt er i seg selv imponerende. De har vært med på Abloom filmfestival, de var med å intervjue av Malala for CNN i forbindelse med Nobelprisutdelingen, de fikk vist en av arbeidsprosessene sine i dokumentaren Line som ble vist på NRK og ble vinner av den internasjonale juryprisen på dokumentarfilmfestivalen AmDocs i Los Angeles. De har vært på diskotek på Sagene, ungdomsklubben på Stovner og vært en del av markedsføringen av OXLO Extra Large. De har møtt representanter for byrådet i Oslo og gjennom dette møtt anerkjennelse for det de gjør. De har med andre ord vært med på både små og store arrangementer.

X-Ray åpnet en veldig stor dør

Ungdommene som har deltatt i prosjektet uttrykker selv at de har lært mye gjennom å være med i prosjektet. I starten var mange skeptiske. Som både foreldre og lærere sa: «Dette har vi prøvd før, og det fungerer ikke». Men ganske fort opplevde de at dette var noe annet. Både ungdommene selv og de rundt dem så at tilbudet på X-Ray møtte ungdommene på en annen måte. Her ble de ikke presset inn i et ferdigspikret opplegg, men ble invitert til å delta ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger. Mange var interessert i musikk eller dans, noen likte å stå på en scene, mens andre absolutt ikke ville stå på en scene. Både de scenevante og de som helst ville være bak scenen fikk oppgaver som passet dem og som de kunne vokse på. De som ledet det hele var profesjonelle innenfor ulike kunstarter, og sammen med seg hadde de ungdommer på X-Ray som bidro til at dette ikke bare ble læringsarena, men et sted der de kunne utfolde seg sammen med jevnaldrende. De ble inkludert – på sine premisser. Tenkningen bak dette inkluderingsprosjektet, er inspirert av «Kulturcentrum Skåne», som i en årrekke har jobbet med å utvikle tilbud som etter intern undervisning i tre år får målgruppen inkludert i det ordinære kulturlivet i regionen. Også her er det de kunstneriske aktivitetene som er i sentrum, men selve tilretteleggingen skjer i et tett samarbeid med fagpersoner innen funksjonshemmingsfeltet.

Empowerment er en grunnleggende idé ved X-Rays virksomhet. Et overordnet mål for all aktivitet på huset er å arbeide med å myndiggjøre, ansvarliggjøre og dermed bidra til å bygge identitet og tilhørighet i samhandling med andre. X-Ray er et ungdomskulturhus med fokus på reell ungdomsstyring og reell brukermedvirkning. I den daglige aktiviteten vektlegges det at ungdommene som bruker huset skal lære om selvstyring, inkludering og demokratiske prosesser. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom husmøter hvor kun ungdom under 25 år har stemmerett og hvor man har demokratiske prosesser knyttet til opptak av nye medlemmer og fordeling av rom, instrumenter og goder ved huset. Ungdommene på huset samles også til et årlig seminar, hvor årets virksomhet gjennomgås og diskuteres. I husets ånd har også empowerment og medvirkning vært viktig i arbeidet med «Er det plass for meg?».

«Det er veldig ekte her»

Grunnleggende for det som foregår på X-Ray er inkluderingstanken. Dette ligger til grunn for alt som skjer – enten det handler om konkrete aktiviteter eller det handler om å være gode forbilder. Som en av lederne uttrykte det:

«Vi produserer gode ledere – ledere som fungerer som gode forbilder. Vi er relasjonsbyggere, og god relasjonsbygging fungerer forebyggende. Når man klarer det, går det etter hvert av seg selv.»

På X-Ray er ungdommene fri til å bestemme hvem de skal være. Som en sa: «Her er jeg meg». Det å ha et sted å gå til, å ha en hobby, et talent, samt det å bli sett fremheves som viktige faktorer. Eller som en av ungdommene sa det: Det er veldig ekte her. Ungdommene inspirerer hverandre, de bidrar til å skape en vi-følelse og de utvikler sosial kapital. Mange av dem som er brukere av huset har opplevd ulike former for utenforskap før de kom til X-Ray. Dette er noe tidligere brukere av huset snakker mye om. For noen har det handlet om ulike former for mobbing. For andre handler det i første rekke om at de ikke syntes de passet inn i de tradisjonelle ungdomsmiljøene. Dette gjelder enten du har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Utenforskap er noe alle kan oppleve. Flere forteller at de gjennom X-Ray har fått mot til å gjøre ting de før ikke hadde drømt om å gjøre. En far til en ungdom med utviklingshemming fortale at sønnen hadde endret seg mye etter at han begynte på X-Ray. Før hadde han lite språk og var redd for fremmede. Gjennom å delta i dansetrening hadde han utviklet seg både språklig og sosialt. Som faren sa: Nå er han ikke lenger redd andre mennesker. Han kan se dem i øynene.

De tilrettelagte tilbudene på X-Ray har ringvirkninger langt ut over å få fram talenter innen teater, dans og musikk. Det gjør ungdommene trygge også i andre situasjoner. En mor fortalte at hennes sønn for første gang hadde deltatt på skoleball. Før hadde det vært helt utenkelig. Mor var med, men holdt seg i bakgrunnen. Det hun opplevde var en gutt som ble inkludert – og som lot seg inkludere. Han ble bydd opp til dans av ballets prinsesse og klappet fram av både klassekamerater og andre på skolen. Og som han sa etterpå: «Jeg følte meg som en stjerne». Også lærere og andre som har møtt ungdommene på andre arenaer er imponert over framgangen hos ungdommene – både sosialt og når det gjelder konkrete ferdigheter. Selv om ikke alle har hatt like stor framgang, er det en gjennomgående oppfatning at X-Ray har bidratt til å åpne dører. Ungdommene selv sier de føler seg mer normale. De føler seg anerkjent – både for den de er og det de bidrar med.

Er det plass for meg? har bidratt til mestring. Ungdommene har fått videreutvikle sine talenter, og de har blitt utfordret på ting de ikke trodde de kunne eller hadde forutsetninger for. På en forestilling for foreldre, lærere og ansatte i bydelen, var det mange våte øyne da ungdommer som aldri tidligere hadde sagt noe i en forsamling, plutselig sto på scenen som konferansier, som sanger, danser – eller som crew. Rundt dem i kulissene var det andre ungdommer fra X-Ray som var med og gjorde dette mulig – ungdommer som var like stolte som de som sto på scenen. Det var roller for alle – og alle trengtes.

Så kan man spørre: Er alt som har skjedd i prosjektet suksesshistorier? Sikkert ikke, men det er påfallende hvor samstemte både ungdommene og de som er rundt dem, foreldre, søsken, lærere og miljøarbeidere, er når de beskrive hva tilbudet på X-Ray har betydd. Det virkelig store skåret i gleden oppsto først da tilbudet måtte stenge i forbindelse med koronapandemien. Da var det mange av ungdommene som virkelig sørget. Som en far sa det: «Her handler det om et liv – ikke bare om opplæring!»

Inkludering på alvor

Det er skrevet hyllemeter om integrering og inkludering. Mange av meterne handler om hva det innebærer og hvordan man skal få det til. Litt flere meter handler om hvorfor man ikke får det til. Når prosjektet på X-Ray har lyktes, handler det ikke om å ha funnet på noe helt nytt, men om å få til det som er beskrevet som gode inkluderingstiltak – og litt til. Mye handler om verdimessig forankring. Her handler det ikke bare om å si at alle er like mye verdt, men om vise det i praksis. Det handler om å bli tatt på alvor og om at dette må gå begge veier. Hvis du har sagt du skal komme, så kommer du. Enten du har ambisjoner om å stå på en stor scene eller om målet bare er å delta, så skal du ta oppgavene på alvor og gjøre så godt du kan. Få ting er verre enn å bli plassert på sidelinjen uten at noen har forventninger til deg. Som en mor til ei jente med Downs syndrom sa det: «Det handler om måten de jobber på. Det blir stilt krav til ungdommene – på linje med andre ungdommer». De blir tatt seriøst.

I tillegg handler det om å ha ledere som er profesjonelle innenfor ulike kunstneriske områder. Dette har vært viktig opp gjennom hele X-Rays historie og er minst like viktig for et tilbud som krever spesiell tilrettelegging. Men profesjonaliteten må gjelde i alle ledd. Samarbeidet med Kulturcentrum Skåne har også betydd mye – både som inspirasjonskilde og som en form for mentor, og det har også vært en viktig del av suksessen at prosjektlederen for det hele både har utdanning og erfaring med å tilrettelegge tilbud for ungdom som har behov for noe ekstra.

Andreas Ehres

Privat

Prosjektleder for Er det plass for meg?.

Cliff Moustache

Privat

Kunstnerisk leder på X-Ray.

Berit Berg

Privat

Forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning.

28.10.2021
11:25
28.10.2021 11:30

Andreas Ehres

Privat

Prosjektleder for Er det plass for meg?.

Cliff Moustache

Privat

Kunstnerisk leder på X-Ray.

Berit Berg

Privat

Forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning.