Marius Pålerud

Marius Pålerud

Marius Pålerud

En digital verden for alle

Flere med utviklingshemning bruker Facebook, Instagram og Snapchat sammenlignet med dem uten denne diagnosen. Men nettet skaper økt sårbarhet.
20.10.2016
10:57
20.10.2016 12:31

Bruken av teknologi og internett øker i vårt samfunn. 87 prosent av den norske befolkningen bruker internett på en gjennomsnittsdag, ifølge Norsk mediebarometer (2015). Den teknologiske utviklingen gir mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser nye muligheter for tilhørighet, deltakelse og sosial interaksjon med andre.

Samtidig vil denne teknologien kunne innebære økt behov for hjelp og tilrettelegging på nye områder. Davis (2015) tar opp forhold rundt at de sosiale mediene i større grad står for våre sosiale liv og at noen faller utenfor den teknologiske utviklingen. Dette oppstår når vanskelighetsgraden ved deltagelse på sosiale medier overgår enkelte personers forståelsesgrunnlag. Dermed kan de med ekstra behov for tilrettelegging bli ytterligere ekskludert fra den sosiale arenaen. Det er en økende bekymring for at flere og flere elementer flyttes til internett. Vil det føre til at de med forståelsesvansker blir mindre deltagende i samfunnet grunnet teknologiske utfordringer?

De fleste unge mennesker med lett/moderat utviklingshemning har datamaskin og er på internett, ifølge en studie fra Nordlandssykehuset (2012). Flere trenger hjelp, men ikke alle får den hjelpen de trenger.

I omsorgstjenestene i kommunen har det ikke vært noen tradisjon for å tilby data- og internetthjelp som en naturlig del av tjenesteytingen. Det er et paradoks, all den stund tjenesteytere ofte gir massiv bistand til mennesker med psykisk utviklingshemning for at de skal kunne operere ute i samfunnet generelt. Hvorfor gir de minimal bistand om hvordan en skal nyttiggjøre seg og opptre på internett?

Kanskje er det slik at flere mennesker vil kunne ha glede og nytte av nettløsninger hvis noen hjalp dem? I et prosjekt av Steindal og Michelsen (2013) der hensikten var å prøve ut bruk av smarttelefon og tilknyttede teknologiske løsninger for å utvikle kunnskap og ulike muligheter for personer med Aspergers syndrom, oppgis det at de som trenger telefon som hjelpemiddel mest, ikke bruker den som det. De bruker den heller mest til spill og lek, muligens fordi de i for liten grad har utviklet kompensatoriske strategier for å mestre de kognitive utfordringene.

Bakgrunnen for vårt prosjekt var en mistanke om at mange av pasientene ved Habiliteringstjenesten for voksne i Sør- Trøndelag (HAVO-ST) er på internett og jevnlig bruker ulike former for sosiale medier, og at ikke alle erfaringene er av det gode. Prosjektet har spurt et utvalg av pasientene ved HAVO-ST om deres erfaringer med bruk av internett og sosiale medier.

Metode

Aktuelle informanter for studien var pasienter ved HAVO-ST med lett/moderat utviklingshemning, Aspergers syndrom, ADHD eller kombinasjon av dette. Annet inkluderingskriterium var at informantene benytter seg av digitale hjelpemidler samt at de har et forståelsesgrunnlag godt nok til å kunne besvare aktuelt spørreskjema (n=42).

Spørsmålene dreide seg om informantenes bruk av PC, nettbrett og mobil, hva de bruker enhetene til og hvilke positive og negative erfaringer de har ved bruk.

Etter gjennomgang av spørreskjemaene ble fem informanter samlet til refleksjonsgruppe for gjennomgang av resultatene med formål blant annet å få informantenes vurdering av resultatene.

Studien ble utført mellom september og november 2015.

Utvalget besto av 64 prosent kvinner og 36 prosent menn. 55 prosent av utvalget var i alderen 18-25 år, 36 prosent var i alderen 26-40 år mens de resterende (9 prosent) var over 40 år. Utvalget hadde diagnoser som lett utviklingshemning (41 prosent), moderat utviklingshemning (5 prosent), autismespekterdiagnose (36 prosent). De resterende 18 prosent har en hyperkinetisk lidelse eller cerebral parese.

Resultater

Det empiriske materialet i undersøkelsen besto av de 42 besvarelsene fra tjenestemottakerne.

Mobil, nettbrett og data blir hyppig brukt. Hele 95 prosent bruker mobil, 57 prosent bruker nettbrett, mens 83 prosent oppgir å bruke data (pc).

På spørsmål om hva de bruker det digitale hjelpemidlet til, fikk vi følgende svar:

(Se graf 1)

LO Media

Som vi ser av figuren, brukes telefon, nettbrett og pc til det samme hos dette utvalget som det en kan forvente hos hvilken som helst annen gruppe personer. Kvinner er overrepresentert når det gjelder spill og bruk av SMS, mens menn oppgir å være flittigere brukere av mail og chattekanaler. De yngste (< 25) bruker sosiale medier, musikk og chatting hyppigere enn den eldste aldersgruppen (> 40).

Undersøkelsen viser også en viss forskjell mellom diagnoser, der personer med autismespekterdiagnose bruker hjelpemiddelet mer til skriving og e-post sammenlignet med de andre diagnosegruppene.

I denne studien oppgir 95 prosent av utvalget at de benytter internett til å være på sosiale medier. Denne figuren gir oversikt over hvilke typer sosiale medier utvalget bruker.

(Se graf 2)

LO media

Vi ser her at Facebook og YouTube er de sosiale mediene som hyppigst blir besøkt. Dette utvalget twitrer lite, mens nesten halvparten bruker Snapchat og Skype.

Det er en tendens til at flere kvinner bruker Instagram mens flere menn bruker YouTube. Flere med utviklingshemning bruker Facebook, Instagram og Snapchat sammenlignet med dem uten denne diagnosen. Forklaringer på dette kan være at språket som brukes på sosiale medier kan passe mennesker med utviklingshemning, fordi det her ikke er så nøye med rettskriving eller grammatikk, og følelser kan uttrykkes med symboler. Chatting kan også være å foretrekke for enkelte fordi det er et muntlig språk med bruk av dialekt (Löfgren-Mårtenson 2005, Nordlandssykehuset 2012). Gjennom slike kanaler kan personer med utviklingshemning unnlate å fortelle om egen diagnose og således delta på en sosial arena med en ikke stigmatisert identitet. Når det gjelder kjønnsforskjeller, trekker Molin (2015) fram at kvinner med utviklingshemning er mer opptatt av å bruke nettet til å treffe menn, mens menn bruker nettet mer til å søke informasjon.

Tid og kompetanse

De fleste i utvalget (79 prosent) oppgir å bruke tre timer eller mer på mobil, nettbrett eller data, mens 48 prosent sier de bruker mer enn 5 timer. Hele 64 prosent mener de selv bruker passende tid på de digitale hjelpemidlene, mens 24 prosent mener de bruker for mye tid.

Sammenlignet med andre studier om lignende målgruppe viser denne undersøkelsen noe mer tidsbruk. En studie av Kowalski og Fedina (2011) viser tall på daglig internettbruk på 2,96 timer. Ifølge norsk mediebarometer bruker befolkningen gjennomsnittlig vel to timer på nett i døgnet mens de i aldersgruppen 16- 24 år er på nett gjennomsnittlig 3,24 timer per døgn (SSB).

Ingen oppgir selv at de har dårlig kompetanse på bruk av telefon, nettbrett eller data. Faktisk svarer over halvparten at de har god kompetanse på bruk av disse elektroniske hjelpemidlene.

Mobbing

34 prosent av utvalget oppgir at de har opplevd mobbing på nett. Nettmobbing oppstår når en bruker teknologi for å ramme/mobbe andre. De har opplevd kommentarer på Facebook, trusler, ekle sms og/eller kommentarer på utseende. Flere oppgir også at de har opplevd at andre er blitt mobbet. Personer med utviklingshemning er mer utsatt for mobbing enn andre. Det kan se ut til at de som oppgir å ha middels kompetanse på nettbruk er mer utsatt for mobbing enn de oppgir å ha god kompetanse.

Økt risiko for å bli mobbet er også dokumentert i andre studier (Van Roekel, Scholte, & Didden, 2010). Andre studier igjen viser store variasjoner. Informasjon fra deltagerne i en fokusgruppe kan tilsi at det er økende mobbing generelt og at andelen som blir mobbet på nettet, er langt høyere enn de som blir mobbet utenfor nettsamfunnet. Og på nett kan en bli mobbet 24 timer i døgnet.

Hjelp med å bruke teknologi

Informantene i studien ble spurt om de har mottatt hjelp til bruk av de elektroniske hjelpemidlene og eventuelt av hvem. Svarene viser at litt over halvparten oppgir å ha mottatt hjelp, og at de med lavest kompetanse har fått mer hjelp enn de med god kompetanse. De fleste får hjelp fra pårørende eller ansatte.

Hjelp er viktig for at denne gruppa både skal ha nytte av og unngå problemer på nettet. Søderstrøm (2009) sier at uten god tilgang på opplæring vil personer med utviklingshemning oppleve ekskludering fremfor inkludering på nye sosiale arenaer.

Internett er en ny og spennende arena hvor vi kan skape oss en annen identitet enn den vi har på skolen og i familien. Det er også et sted man kan være uten at andre bestemmer og har innsyn. Men personer med funksjonshemning trenger å lære seg å være kritiske og få hjelp til å vurdere egen aktivitet på nettet, understreker Søderstrøm.

Nettbruk til nytte eller besvær

Studier viser at nettbruk gir økt sosial kontakt og mindre isolasjon hos både personer med utviklingshemning (Bradly og Poppen 2003) og personer med Asperger syndrom (Lewis, Trushell og Woods 2005). Internett har blitt en viktig kanal hvor man holder kontakt med venner og kan møtes på nye måter. For enkelte mennesker kan denne verden være vanskelig både å forstå og håndtere. Samhandling via internett har mange positive sider, men dessverre også negative. Dette utvalget fremhevet følgende forhold som spesielt positivt og negativt knyttet til bruk av digitale hjelpemidler generelt og internett spesielt:

Nytte

• Kontakt med venner/ familie (prate, skrive meldinger osv.)

• Informativt

• Kan høre på musikk, se på film og spille

• Noe å finne på

• Youtube

Besvær

• Kan bli sittende for lenge/vanskelig å slå av

• Går ut over det sosiale

• Mas

• At man kan bli lurt

• Det blir lettere å mobbe

• Dekningen

• At den går tom for strøm

Sex, mobbing og økonomisk ruin

I refleksjonsgruppa som ble avholdt i etterkant av undersøkelsen ble forhold rundt mobbing på nett framhevet som spesielt negativt. Videre oppga deltagerne i refleksjonsgruppa at de hadde lært seg å begrense tidsbruken på nett, men synes at forhold som stadige oppdateringer og nye design på for eksempel Facebook kunne være vanskelig å følge med på. YouTube ble også av refleksjonsgruppa fremhevet som et spesielt populært medium.

Buijs (2016) presenterer flere eksempler på at internett for personer med utviklingshemning har resultert i seksuell utnyttelse, vold og økonomisk utpressing. Det framheves som spesielt problematisk at bilder med seksuelt innhold blir sendt digitalt og utnyttet av andre gjennom publisering. Dette er dessverre ikke noe som bare skjer andre steder.

I fokusgruppeintervju knyttet til denne studien oppgis det stor aktivitet på enkelte chattegrupper der det er omfattende mobbing og der det hyppig knyttes nye kontakter. Mange opplever de perifere kontaktene her som venner, og det etableres tilfeldig seksuell kontakt med ukjente gjennom disse kanalene.

Overdreven nettbruk kan dessuten gi store søvnmangler, psykiske plager eller vansker med å opprettholde daglige rutiner.

HAVO-ST har også opplevd utfordringer knyttet til naivitet og utnyttelse gjennom nettbruk blant personer med utviklingshemning. Det kan handle om å legge ut nakenbilder på nett, selge sex, kjøpe rusmidler eller ruinere seg økonomisk med netthandel. Som en konsekvens av dette har vi sett at det er blitt et økende behov for å fatte vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning for å hindre at nettbruk medfører vesentlig skade.

Det nye rundskrivet som omhandler tvang og makt tar for seg slike forhold spesielt. Det står blant annet: «Overdreven bruk av Internett, dataspill og lignende (…) kan resultere i vesentlig skade i form av psykisk skade på egen person og hemming av egen utvikling. Det vil videre kunne oppstå vesentlig psykisk skade dersom en tjenestemottakers atferd gjør vedkommende utsatt for seksuelle eller andre overgrep, eller å bli utnyttet på andre måter» (IS-10/2015).

Ofte er det de med minst erfaring og kompetanse på internett som utsettes for uønskede opplevelser gjennom sitt nettbruk. Ett sentralt spørsmål i så henseende kan da være om en skal gå inn og begrense internettbruken, noe som muligens vil gi mindre negative opplevelser, men også mindre sosiale kontakt med andre. Eller ligger løsninga i å gjøre dem i stand til å benytte internett på en forsvarlig måte?

Om forfatterne

Frode Dragsten er spesialvernepleier på St. Olavs Hospital HF, Habiliteringstjenesten for voksne. Han har en master i funksjonshemning og samfunn og har arbeidserfaring fra Trondheim kommune og Sentral fagenhet for tvungen omsorg.

Bernt Barstad er spesialvernepleier på St. Olavs Hospital HF, Habiliteringstjenesten for voksne. Han har en master i funksjonshemning og samfunn og har jobbet ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg.

Artikkelen er skrevet med stipend fra FO.

Referanser

Bradley, N. & Poppen, W. (2003) Assistive technology, computers and Internet may decrease sense of isolation for homebound elderly and disabled persons. Technology and Disability, 15(1), 19-25.

Buijs, P.C., Boot, E., Shugar, A., Wai, L.A.F. & Basset, A.S. (2016). Internet Safety Issues for Adolescents and Adults with Intellectual Disabilities. Journal of applied research in intellectual disabilities. 10.1111/jar.12250.

Davis, D.K., Stock, S.E., King, L. R., Brown, R.B., Wehmeyer, M.L & Shogren, K.A. (2015). An Interface to Support Independent Use of Facebook by People With Intellectual Disability. Intellectual and Developmental Disabilities, 52, 1, 30-41.

Helsedirektoratet (2015). Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. IS- 10/2015

Kowalski, R. Fedina, C.(2011). Cyber bullying in ADHD and Asperger Syndrome populations. Research in Autism Spectrum Disorders 5 (2011) 1201–1208.

Lewis, L. Trushell J. and Woods P. (2005). Effects of ICT group work on interactions and social acceptance of a primary pupil with Asperger’s Syndrome. British Journal of Educational Technology. Volume 36, Issue 5, 739–755.

Löfgren-Mårtenson, L.(2005). Kärlek.nu. Om internet och unga med utvecklingsstörning. Lund: Studentlitteratur.

Molin, M., Sorbring E. og Löfgren-Mårtenson, L (2015) Teachers’ and parents’ views on the Internet and social media usage by pupils with intellectual disabilities. Journal of Intellectual Disabilities 2015, Vol. 19(1) 22–33.

Nordlandssykehuset (2012). Prosjektrapport: «Bistand på ny arena». Hvis mennesker med utviklingshemming fikk den hjelp og støtte de hadde behov for, ville da de vanlige sosiale mediene som Skype, Facebook, Youtube osv. være tilgjengelige for dem? Nordlandssykehuset: Habiliteringsteamet for voksne.

Statistisk Sentralbyrå. Norsk mediebarometer 2015. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/262805?_ts=154710d88a8.

Steindal K . & Michelsen G. (2013). Smarttelefon som stressreduserende hjelpemiddel for studenter med Asperger syndrom eller ADHD. www.autismenheten.no

Söderström, S. (2009). Offline social ties and online use of computers: A study of disabled youth and their use of ICT advances. New media & society, Vol 11(5): 709–727.

Van Roekel, E. Scholte, R. H. J. and Didden, R. (2010). Bullying Among Adolescents With Autism Spectrum Disorders: Prevalence and Perception. Journal of Autism Developmental Disorders 2010 Jan; 40(1): 63–73.

20.10.2016
10:57
20.10.2016 12:31

Om forfatterne

Frode Dragsten er spesialvernepleier på St. Olavs Hospital HF, Habiliteringstjenesten for voksne. Han har en master i funksjonshemning og samfunn og har arbeidserfaring fra Trondheim kommune og Sentral fagenhet for tvungen omsorg.

Bernt Barstad er spesialvernepleier på St. Olavs Hospital HF, Habiliteringstjenesten for voksne. Han har en master i funksjonshemning og samfunn og har jobbet ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg.

Artikkelen er skrevet med stipend fra FO.