Er barnevernsfeltet tjent med profesjonshegemonier?

Det er trist at SRB etter snart 20 år i et felles FO nører opp under profesjonsmotsetninger, framfor å utnytte styrken som ligger i det profesjonsfellesskapet som FO utgjør, skriver Kari Elisabeth Fjærli, Jorunn Vindegg, Mari Nysæther, Anne Nyhus, Astrid Hole og Hallgerd Conradi.
28.05.2010
13:24
14.12.2013 12:45

I disse dager har utdanninger og andre instanser fått tilsendt Seksjonsrådet for barnevernspedagoger sin utdanningspolitiske utredning Styrket utdanning av barnevernspedagoger (SRB mars 2010). Med debattheftet ønsker SRB å bidra til ” … en åpen og konstruktiv debatt fram mot kongressen og tiden etter denne”.

Dette er en debatt som vi gjerne tar videre. Utdanningspolitikk dreier seg bl.a. om fag, aktører, verdier, organisering, beslutningsveier og makt. Ettersom det da dreier seg om politikkutforming, synes det viktig for oss at FO derfor får fram flere stemmer og synspunkter når det er tema som går langt utenfor den enkelte utdanning. Som representanter for en av de andre utdanningsgruppene i FO – sosionomene - ønsker vi å komme med noen innspill i denne debatten. Faglig sett representerer vi gjennom årelang yrkespraksis og utviklingsarbeid noe av bredden i sosialt arbeid; barnevern, rus, NAV, PPT, utdanning og forskning.

Som SRB, kjenner også vi utdanningsfeltet. Og vi kan uten videre slutte oss til behovet for styrket utdanning, finansiering og forskning. Men når det argumenteres for at det er hensynet til brukerne som må stå i sentrum for de utdanningspolitiske ambisjonene, er det mildt sagt underlig at SRB ikke har en videre horisont enn å kjempe for å lukke barnevernet som fagfelt. I SRBs engasjement får vi et bestemt inntrykk at det kan leses inn at barnevern= barnevernspedagoger, og at sosialpedagogikk = barnevern. Vi vil gjerne bli korrigert om vi tar feil. Men på side 21 sies det: ”For SRB gir ikke en diskusjon om klare skiller mellom felt og fag mening.”

Dette mener vi er en reduksjonistisk tenkning som vi synes er problematisk, ikke bare rent profesjonsmessig. Vi savner selvsagt et sideblikk til det sosialarbeider- fellesskapet en er en del av, og synes det er trist at SRB etter snart 20 år i et felles FO nører opp under profesjonsmotsetninger, framfor å utnytte styrken som ligger i det profesjonsfellesskapet som FO utgjør. Både i barnevernfeltet, i NAV og i store deler av helsesektoren er det sterke krefter som forsøker å byråkratisere arbeidet og/eller sykeliggjøre mennesker med sammensatte psykososiale funskjonsvansker. De tre profesjonene i FO har en felles styrke i å synliggjøre utstøtingsmekanismer og marginalisering av det som framstår som annerledes og kjempe for et inkluderende samfunn som har plass også til dem som ikke kan yte maksimalt i utdannings- og arbeidsliv. Å kjempe for gode og tilpassa omsorgstiltak for de barna som trenger det, er en oppgave alle tre profesjonene brenner for. Å stimulere til kunnskaps- og kompetansesutvikling både i utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltene er også en kamp som må føres i felleskap om den skal vinnes.

Det som karakteriserer praksisfeltene i dag, er kompleksitet, tvetydighet og mangesidighet. Det gjelder faktisk de fleste felt som våre profesjoner orienterer seg mot og hvor det er sårbare og utsatte grupper. Disse er i dag flerfaglige, om enn av ulik styrke når det gjelder hvordan kompetanse nyttes. Det gjelder barnevernsfeltet og andre felt som rusomsorgen, psykiatrien, NAV og rehabiliteringstjenestene for å nevne noen. For oss framstår det som bakstreversk å kjempe for profesjonshegemonier for bestemte oppgaver, dertil er de for komplekse. Vi deler SRBs ambisjoner om å bidra til å utvikle kunnskap både gjennom utdanning, forskning og i praksisfeltene. Det sentrale må være større grad av brukerorientering, der arbeidsmåter innebærer at omgivelsene møter behov på andre og bedre måter - der brukere får hjelp til å bli aktører i eget liv. Slik vi ser det og har erfaring med, skapes brukerorientert tverrfaglig tilbud i dynamiske prosesser mellom ulike profesjonsgrupper, der en eller flere av profesjonsgruppene gjerne ivaretar og videreutvikler kjernekompetansen uten å være enerådende.

Den beste forskningen og den beste kunnskapsutviklingen skjer i flerfaglige miljøer der forskere, undersvisningsansvarlige og praktikere henter inspirasjon og kunnskap fra hverandre. Her kan det for eksempel vises til profesjonsforskningen og barnevernforskningen som med et flerfaglig fokus har bidratt med både komparative, systemkritiske og praksisnære studier for å bringe kunnskapen og praksisfeltene videre.

I et slikt perspektiv blir det vanskelig og til dels historieløst å se for seg at en av utdanningene skal dekke behovet i barnevernsfeltet ved å ensidig øke utdanningsnivå og utdanningslengde for en bestemt type kunnskap. En slik hegemonisk situasjon er verken feltet, brukerne eller profesjonene tjent med. Vi følger fullt og helt SRB når det reises spørsmål om å utvide utdanningene for å gi plass for flere kunnskapsdimensjoner. Men det må gjelde alle de treårige profesjonsutdanningene, som orienterer seg mot et sammensatt praksisfelt. Vi ser for oss at utvidelse av profesjonsstudiene innebærer at det gis anledning til fordyping av basiskompetansen til sentrale oppgaver i feltet, og at det legges ytterligere vekt på vitenskapsteoretisk skolering, analytisk og etisk refleksjonskompetanse. Vi ser dette alt gjennom de mange tverrfaglige mastergradene som til nå er utviklet, der barnevern, rus og rehabilitering kan gi spesialisering uten at en utelukker kunnskapsfelt som ulike utdanninger gir. Mastergradene er forskjellige – som grunnutdanningene er det. Eller for å sitere tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes: Der det tenkes likt, tenkes det ikke meget nytt.

Mye har skjedd i utdannings-Norge siden Kvalitetsreformen kom i 2004, og her trenger FO å videreutvikle en helhetlig utdanningspolitikk for sine yrkesgrupper.

Kari Elisabeth Fjærli, Jorunn Vindegg, Mari Nysæther, Anne Nyhus, Astrid Hole og Hallgerd Conradi

28.05.2010
13:24
14.12.2013 12:45