Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Unge kvinner med dysleksi faller dårlig ut, ifølge en trøndersk studie. Samfunnsmedisinere ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet plukket ut ti år gamle data om nesten 8500 ungdommer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Samtidig hentet de ut opplysninger fra Folketrygden for å se hvem av de 8500 som hadde blitt langtids stønadsmottakere.

Verst for jentene

Et mindretall (8,5 prosent) hadde som tenåringer oppgitt lese- og skrivevansker. Ti år senere opptrer denne gruppa betydelig hyppigere blant trygd og langtidsstønader.

Kvinnene hadde innen ti år etter videregående skole en 20 prosents risiko for å bli langtidsmottakere av sosiale stønader inkludert trygd.

Men bare 13 prosent av unge menn med dysleksi er registrert som langtidsmottakere.

Hvorfor er det verre for kvinner?

Rammer selvbildet

Det er lite sannsynlig at lese- og skrivevanskene i seg selv er årsaken til vanskene med å komme inn på arbeidsmarkedet, uavhengig av kjønn, mener forskerne. Men de opptrer gjerne sammen med atferds- og oppmerksomhetsproblemer og mentale helseproblemer som legger hindre for inntreden i arbeidslivet og kvalifiserer for offentlige stønader.

Hvorfor dysleksi synes å holde kvinner utenfor arbeidslivet i større grad enn menn, har studien ingen forklaring på. Men den spekulerer i om lese- og skrivevansker har større utslag på jenters selvbilde og mentale helse samt valg av utdanning enn hva tilfelle er for guttene. Forskerne spekulerer videre i at gutter ikke så mye lar seg affisere av manglende egne lese- og skriveferdigheter i overgangen fra tenåring til voksen.

Skolen avgjør

Av alle med lese- og skrivevansker som hadde droppet ut av videregående skole, var hele 60 prosent senere registrert som langtids stønadsmottakere. Forskerne anbefaler derfor økt vekt på forebygging i skoletiden. De fant nemlig ut at det å ha fullført videregående skole ser ut til å dempe utslagningseffekten lese- og skrivevanskene har, uavhengig av kjønn.