Barn og unge skal ikke fratas sin seksuelle atferd, de må hjelpes, korrigeres og veiledes, skriver psykologspesialist Monica Jensen.

Barn og unge skal ikke fratas sin seksuelle atferd, de må hjelpes, korrigeres og veiledes, skriver psykologspesialist Monica Jensen.

Colourbox

Vi trenger et bedre tilbud til barn med skadelig seksuell atferd

DEBATT: For å stoppe og forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn, må fagpersoner også kunne samtale med unge som har utøvd vold og overgrep.
04.02.2021
10:09
04.02.2021 15:19

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Når barn og unge vurderes, er vanlig å sjekke ut både kognitiv, sosial, emosjonell og fysisk utvikling og fungering. Seksuell utvikling og fungering har imidlertid gått under radaren, paradoksalt nok med tanke på hvordan kropp og seksualitet fokuseres hos de unge.

De fleste barns seksuelle atferd er normativt ok så lenge den er gjensidig, samtykkende og ikke påfører andre eller barnet selv skade. Ansatte i barnehager, skoler, kommunalt barnevern, botiltak og institusjoner må kontinuerlig læres opp i og kunne snakke med barn og deres omsorgspersoner om vanlige seksuelle tema, ikke bare om hygiene, teknikk og prevensjon. Fagpersoner kan bli tryggere på å ta opp seksuelle tema når de har et minimum av oppdatert kunnskap om hvordan alderstilpasset normal og sunn seksuell utvikling, fungering og atferd kan se ut. Profesjonell kunnskap om temaet synes særlig viktig nå som norske barns mediebruk er høyfrekvent og i stadig endring. «Planet Porno» (Hancock, 2014) kan være et nyttig verktøy i arbeid med å bevisstgjøre ungdom på gapet mellom pornoindustriens framstillinger og (kommende) erfaringer i det «virkelige seksuelle livet».

Vold og overgrep mot mindreårige er et alvorlig problem både for samfunnet, for det enkelte barn og for deres pårørende. Fagpersoner som jobber med barn og unge læres derfor opp i å snakke om det, for å oppdage, stoppe, forebygge og hjelpe. Men for å stoppe og forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn, må fagpersoner også kunne samtale med unge som har utøvd vold og overgrep. Utøvere er nemlig ikke bare voksne. Internasjonale studier viser at 30–50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge er utført av andre mindreårige.

For å unngå tidligere brukte stigmatiserende merkelapper som for eksempel «unge overgripere» og «unge pedofile» og for å komme i bedre posisjon til å hjelpe disse barna, benytter vi i dag et profesjonsnøytralt differensierende begrepskontinuum tilpasset fra Hackett (2010). Vi sier at dette er barn og unge som har utvist ok – problematisk – skadelig seksuell atferd (SSA) mot andre (jf. Nice Guidelines, NSPCC, Stop It Now, AIM, NKVTS). Det anbefales å bruke dette kontinuumet i kombinasjon med screeningverktøyet «Trafikklyset – Seksualitet hos barn og ungdom», som er utviklet for å guide voksne til å identifisere og vurdere seksuell atferd som fremmer bekymring. Verktøyet er utviklet i Australia og norsk versjon foreligger (Hegge/Hertervig Forlag, revidert 2017).

Flere unge utøvere av problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) kan selv tidligere ha vært utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller mobbing. Men det mest typiske er at gruppen er heterogen når det gjelder karakteristika, etiologi og veier inn til debut eller gjentakelse av SSA. De utsatte kan være yngre og eller jevnaldrende barn, noen ganger også voksne. Hos barn og ungdom er SSA-hendelser ofte situasjonsbestemt. Motivet for den seksuelle atferden kan være grunnet i manglende kunnskap og forståelse, aggresjon, sjalusi, avvisning og hevn så vel som i seksuell lyst og utforskning.

I de alvorlige sakene er eksternt tilsyn og tilpassede ytre kontrolltiltak som hovedregel helt nødvendig. Trygghetsarbeidet må koordineres, følges opp og evalueres kontinuerlig av omsorgspersoner og andre deltakere i tverrfaglige ansvarsgruppemøter. Men over tid vil ikke et primært fokus på ytre kontrolltiltak alene være tilstrekkelig eller fremme en nødvendig endring i den unges utvikling av egen indre kontroll og regulering av atferd. Nulltoleranse for seksuell atferd kan heller ikke være målet, slik det kan være ved fysisk voldsutøvelse. Barn og unge skal ikke fratas sin seksuelle atferd, de må hjelpes, korrigeres og veiledes mot prososial og prosessuell fungering (jf. grunnleggende prinsipper bak «Good Lives Model» (GLM) og «Assessment Intervention Moving-on» (AIM)).

I alvorlige og komplekse SSA-saker kan og skal ingen fagperson eller instans stå alene. For å styrke en mer overordnet forståelse og respons på dette området, er det etablert et nasjonalt kompetansenettverk med representanter fra ulike sektorer, koordinert av RVTS Midt. De regionale ressurssentrene om vold, traumer og selvmordsforebygging (RVTS) tilbyr i nært samarbeid V27/Betanien sykehus systematiske og differensierte kurs på dette fagområdet. Det er etablert tverrfaglige SSA-spesifikke konsultasjonsteam i alle landets regioner. For en nærmere oversikt over kurs, fagverkstøy og tilgjengelige lokale og regionale ressurser, sjekk www.seksuellatferd.no eller www.rvts.no

Innenfor helse er det til orientering etablert et nasjonalt klinisk SSA nettverk/ kompetanseutviklingsprosjekt i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Tilsvarende kompetanseløft kommer for habiliteringstjenesten. Målet er at det skal finnes nødvendig SSA-kompetanse i alle landets helseregioner.

Selv om SSA ikke er nevnt eksplisitt i nåværende prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten er det med andre ord sterke signaler og føringer fra sentrale myndigheter om at man skal ta imot og samarbeide rundt de alvorlige og kompliserte SSA-sakene henvist fra for eksempel kommunalt barnevern.

Samarbeid i konkrete saker varierer fortsatt. Mye er overlatt til lokale samarbeidsinitiativ og evne og vilje til å ta og fordele ansvar mellom barnehage/skole, kommunal helsetjeneste, kommunalt barnevern, Bufetat, BUP/spesialisthelsetjenesten, Statens barnehus/politi og konfliktrådene. Kanskje må det etableres mer eksplisitte nasjonale tverrsektorielle føringer og eller faglige råd og retningslinjer. Målet er å få en mest mulig sammenhengende og likeverdig respons for mindreårige som har utøvd SSA, uansett bostedsadresse.

04.02.2021
10:09
04.02.2021 15:19