Toril Sætra, regionleder Alarm Innlandet

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Forrige uke var det rettssak mellom partene Blå Kors, Helse Sør-Øst (HSØ) og Mestringshusene. Dette er komplisert å forstå, selv for oss som har fulgt prosessen tett. HSØ mener det er gjort mye feil og vil derfor avlyse konkurransen. Mestringshusene mener at de ikke har fått noen konkurransefordeler og ønsker en gjenåpning og ikke en avvisning. Blå Kors på sin side mener at Mestringshusene må bli avvist, som gjør at det ikke finnes avlysningsplikt og at de opprinnelige tildelingene derfor må bestå.

Etter å ha vært tilskuer i retten mellom disse partene må jeg si at jeg forundrer meg over flere uttalelser som kommer fra vitneboksen. 

For det første er det skremmende å høre hvordan intern kommunikasjon og ansvarsklarering i HSØ til tider ikke fungerer. Det innrømmes flere feil fra vitneboksen, blant annet at de ikke hadde oversikt på at dokumenter de mente var sendt ut, faktisk ikke var sendt ut før det rant inn med klager fra tilbydere.

Det innrømmes også i retten at de samme personene som jobber med anbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) også arbeider med et anbud innen rehabilitering parallelt. I prosessen har da ansatte i HSØ svart tilbyder uten å ha kontroll på hvilket anbud disse tilbyderne tilhører. Hvordan kan det være mulig å ikke ha bedre oversikt enn dette, og kan vi fortsatt ha tillit til HSØ?

«Det var en gang en anbudskonkurranse i Helse Sør-Øst …» skrev Fontene i en artikkel desember i 2024. Her belyses det både på feil og mangler i anbudsprosessen som nå har vært oppe i retten.

Konserndirektør i Helse Sør- Øst, som også var til stede under rettssaken, understreket i Fontene at det har sittet to representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjonene i brukerutvalget: «Utkastet til behovsvurderingen ble også lagt fram for fagrådet innen TSB. Samlet sett mener vi at det er utarbeidet et godt faglig grunnlag for anskaffelsen».

På bakgrunn av dette svaret lurer jeg på om det har skjedd enda en svikt i kommunikasjonen internt i HSØ. I mailkorrespondanse med fagsjef TSB Psykisk helsevern og rusbehandling fra november 2024 har jeg fått bekreftet at dette faktisk ikke stemmer. HSØ har skrevet i sine dokumenter at det var representanter fra brukerorganisasjon til stede, men det er skjedd en glipp ved å unnlate å legge ved informasjon om at vedkommende ikke møtte, og var da heller ikke med i arbeidet.

Snakker de ikke sammen før de uttaler seg om så alvorlige anklager som at hele anbudsprosessen lener seg på en behovsvurdering på sviktende grunnlag?

Jeg mener det er på høy tid med en god debatt om vi i det hele tatt burde ha anbudsrunder og helseforetak, eller om det nå er på tide å tenke nytt.

Anbudsprosesser gjør at kollegaer blir konkurrenter, arbeidstakere føler usikkerhet for egen arbeidssituasjon, fagmiljøer blir visket ut og er bekymret over at fagutøvelse og kunnskap blir bestemt over hodene til de som faktisk jobber med pasientene og uten brukermedvirkning.

Burde vi kanskje i samme slengen få opp en god debatt på hva som er god kvalitet i rusbehandling?

Etter budsjettforhandlingene kom det nye 200 mill. kroner til å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Midlene skal brukes til å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene og for lengre behandlingsopphold.

Dette er jeg veldig fornøyde med og må takke SV for den innsatsen i forhandlingene, og vi håper at ryktene stemmer med at dette er årlige midler. 

Deler av anbudsprosessen som var oppe i Østre Innlandet Tingrett disse dagene gjør at jeg er spent på utfallet. Svaret fra helseminister Vestre er påfallende tydelig. I midten av januar skrev han om prosessen med brukermedvirkning i et brev til bruker- og pårørendeorganisasjonene, som også ble sendt til HSØ: «Vi forventer at Helse Sør-Øst RHF i den videre oppfølgingen, og etter hvert i utlysning av ny anbudskonkurranse, tar med seg tilbakemeldingene de har fått både fra brukerorganisasjoner og det politiske miljøet. Stortinget har gjennom sitt vedtak om tilleggsanskaffelse vært tydelig på at man ønsker å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene for lengre behandlingsopphold. En ny utlysning gir dessuten en mulighet til å følge opp de anbefalingene som ligger i Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet og Stortingets behandling av meldingen.»

Dette svaret legger en klar og tydelig føring om at departementet forventer en ny anskaffelse, med muligheter for å både følge opp anbefalinger, påse at det er brukermedvirkning og ikke minst sikre at pasientgruppen har et mangfold av tilbud som kan gi hvert enkelt menneske den reelle muligheten de fortjener til å få den behandlingen de har behov for, når de har behov for det, så lenge de har behov for det, akkurat slik helseminister Vestre selv har ordlagt.

Det må da naturlig nok også sikre videre drift for de tilbyderne som har avtaler i dag inntil dette er gjort. Om retten er enig i dette får vi vente å se.

Alt om anbud og konkurranser handler om mennesker, det må vi ikke glemme!

Jeg, og mange med meg, har vært tydelige lenge nå; vi står samlet om at den tildelingen som nå er avlyst, med forbehold om den pågående rettssaken, vil rasere rusfeltet. Ikke på bakgrunn av hvem som ble vinnere eller tapere i tildelingen, men på bakgrunn av at HSØ sine opprinnelige anbudskriterier gjør at plasser reduseres og at mangfoldet forsvinner. Pasientene sitter igjen som de reelle taperne.

Jeg og mine kollegaer i et samlet rusfelt står på barrikadene med klare og tydelige stemmer, vi jobber med hjertet og et brennende engasjement. Vi finner oss ikke i at pris vektes tyngre enn kvalitet, for helseministeren vår har rett når han sier at «kvalitet koster».

Jeg står klar med flere fakler om det trengs, for jeg kan ikke godta at rusfeltet raseres på grunn av rot, forglemmelser og uryddige forhold i Norges største helseforetak!