Tove Bruusgaard, avdelingsdirektør i Bufdir

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

«Sammen på vei» prøves nå ut i 33 kommuner og 5 bydeler i Oslo, og vil effektevalueres fram til 2027. Slik kan vi sikre at vi gir utsatte barn og deres familier tiltak som faktisk virker.

Vi kjenner godt risikofaktorene som øker sjansen for at samfunnet må gripe inn for å bidra til at barn og foreldre får den nødvendige støtten for å sikre en trygg oppvekst. Dette kan være psykisk uhelse, rus, vold, barnevernserfaring fra egen oppvekst, lite sosialt nettverk og svak eller liten tilknytning til utdanning og arbeidslivet.

Kunnskapsbaserte forebyggende tiltak er en billig investering i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Om utsatte barn og deres familier hjelpes tidlig i livet vil man kunne unngå at problemene blir større og at det blir behov for tyngre, mer inngripende tiltak. Vi kan også motvirke at uheldige oppvekstvilkår går fra en generasjon til den neste. Tidlig innsats anses som den formen for investering som gir den største avkastningen både på individ- og samfunnsnivå.

Vite, ikke tro

Vi har mange forebyggende tiltak i Norge som vi tror virker, men vi vet det ikke. Vi burde vite at tiltakene i oppvekstsektoren virker før de rulles ut nasjonalt og det forskes for lite på effekten av spesielt forebyggende tiltak.

«Sammen på vei» (tidligere «Familie for første gang») er et eksempel på et hjelpetiltak i oppvekstsektoren, som retter seg mot førstegangsgravide med sammensatte utfordringer. Programmet har en spisset målgruppe og er kunnskapsbasert. Deltakerne i programmet følges tett opp av spesialopplærte sykepleiere med høy kompetanse, fram til barnet fyller 2 år. Relasjonsarbeid og samarbeid med øvrige tjenester i kommunen står sentralt.

Bufdir har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet hatt overordnet ansvar for pilotering av programmet siden 2016 og samarbeider med Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør om utprøvingen. Utprøvingen startet i 2 utprøvingsområder og omfattet 4 kommuner, inklusiv 2 bydeler i Oslo. Etter gode resultater fra følgeevalueringen ble programmet i 2021 oppskalert av den sittende regjeringen og utvidet til 5 større utprøvingsområder. Programmet prøves nå ut i 33 kommuner og 5 bydeler i Oslo. Programmet, kjent som «Nurse Family Partnership» (NFP), bygger på forskning fra andre land. Programmet har vist effekt på områder som forebygging av vold, ungdomskriminalitet, redusert rusbruk og økt gjennomføring av skolegang. Vår norske kontekst er imidlertid annerledes med sterke universelle tjenester og gode sosiale ordninger. Det er derfor viktig å få gjennomført forskning i vår kontekst.

Unik effektstudie

Programmet skal effektevalueres i perioden 2022-2027, og rekrutteringen til studien starter i juni. Effektevalueringen gjennomføres som en randomisert kontrollert studie. Det er unikt i norsk sammenheng at det gjennomføres en såpass omfattende studie av et forebyggende tiltak. Det blir derfor veldig spennende å følge denne forskningen, ikke minst for kommunene gitt deres økte ansvar for forebyggende innsats.

Kunnskapen vi får gjennom forskningen vil forhåpentligvis også kunne være av betydning for arbeidet med å styrke de ordinære tjenestene. Det kan eksempelvis handle om hvordan programmet bygger gode relasjoner mellom hjelper og bruker, som igjen er av betydning for tilliten til hjelpeapparatet og dermed muligheten til å hjelpe. Et annet eksempel er strukturen for kvalitetssikring og bruk av systematisk datainnsamling for å sikre at tiltaket leveres med høy kvalitet.

Verdifull kunnskap

Forskning tar tid og det koster. Den tiden og kostnaden må vi ta for å få sikker kunnskap om hvorvidt tiltakene har effekt. De største effektene av et foreldrestøttende tiltak som «Sammen på vei» vil vise seg hos barna som deltok i programmet hvis de følges gjennom skole- og ungdomstiden og inn i arbeidslivet. I slik langtidsforskning sammenligner man disse barna med barna i kontrollgruppen. Det kreves politisk vilje for å investere i en slik langtids- og fremtidsrettet forskning. I Norge har vi gode muligheter for nettopp å gjennomføre denne typen forskning som gir oss verdifull kunnskap om hvilke tiltak som man burde satse på.

Det dyreste vi kan gjøre er å bruke penger på hjelpetiltak som ikke virker. Det lønner seg å investere i tidlig innsats og de yngste barna. Bufdir er derfor veldig fornøyd med at vi nå i første omgang får gjennomføre en randomisert kontrollstudie av programmets effekt fram mot 2027 og at vi kan ha muligheter for å gjennomføre forskning på langsiktige effekter i fremtiden.