Barnevernskonsulent

Hei, Erna.

Du sier vi i barnevernstjenesten trenger kompetanseheving, selv om vi alle skriker etter flere ansatte. Du sier vi trenger kompetanseheving når vi roper ut om at vi ikke har nok tid til å gjøre jobben vår. Du sier vi trenger kompetanseheving når vi hele tiden sier ifra om at vi har for mange saker per saksbehandler. Du sier vi trenger kompetanseheving når vi vifter med plakater hvor det står at vi ikke rekker å gjøre jobben vår ordentlig.

Til syvende og sist er det vi saksbehandlere som får skylden. Skylden for at «vi» har sviktet et barn. Skylden for at «vi» har sviktet en familie. Skylden for at «vi» har ødelagt liv. Begrunnelsen? «Vi» har ikke gjort jobben vår, og «vi» har ikke kompetanse nok til å gjennomføre jobben vår.

Men er det slik vi saksbehandlere, som faktisk gjør denne jobben og som vet hva utfordringen er, opplever situasjonen? Nei. Vi opplever ikke at vi først og fremst har behov for kompetanseheving. Jeg har for eksempel allerede tatt en videreutdanning. Jeg og vi trenger i første omgang noe annet.

Hei Erna, jeg er utslitt og fly forbanna

Vi trenger tid.

Vi trenger flere ansatte som vi kan fordele familiene våre på, slik at vi har tid til å få vurderingene våre ut i livet. Og tid til å sende den henvisningen til barne- og ungdomspsykiatrien som skal følge opp ungdommen min. Før ellers senere vil ungdommen mest sannsynlig begynne med narkotika. Kanskje har han allerede begynt. Jeg vet ikke fordi jeg ikke har fått snakket med ham om dette. Jeg har ikke hatt tid til å sette av nok møter til å få kartlagt situasjonen. Jeg har ikke hatt tid til å vise at jeg bryr meg. Jeg har ikke hatt tid til å bygge en relasjon, slik at han kan bli trygg på meg. Og jeg har ikke hatt tid til å sende den henvisningen.

Jeg og mine kollegaer har drøftet denne saken flere ganger, og vi er enige. Vi er enige om hva hans situasjon kan skyldes. Vi er enige om hva som kan ha ført til at det har gått som det har gått. Vi er enige om hva som må gjøres videre. Vi har gjort faglige vurderinger sammen. Vi har brukt kompetansen vår. Men jeg har ikke tid til å gjennomføre det vi har kommet fram til.

Jeg har ikke tid til å sette meg ned og skrive henvisningen. Det er fordi jeg har 25 andre familier som trenger min hjelp, som jeg er hovedsaksbehandler for og som jeg også må bruke tiden min på. For ikke å glemme de 15 resterende familiene på listen min hvor jeg er medsaksbehandler, og hvor jeg må bruke tiden min på å møte dem sammen med deres hovedsaksbehandler. Jeg må også bruke tiden min på å gjøre faglige vurdering sammen med deres hovedsaksbehandler. Vi har tross alt en kompetanse på dette som vi faktisk bruker.

Til alle mine barn: Beklager. Beklager til alle familiene mine. Beklager for avlyste møter. Beklager for at jeg har sendt henvisninger og andre dokumenter for sent. Beklager for at jeg ikke har kunnet være med på ansvarsgruppemøte. Beklager for at jeg ikke rakk å få dere med på foreldrekurset som begynte nå, og for at dere må vente til neste runde. Beklager for alt jeg ikke rekker å gjøre fordi jeg ikke har tid.

Beklager for at jeg ble borte i flere uker da jeg ble sykemeldt. Da jeg en dag kjente på det fordi jeg prøvde å rekke alt. Vondt i nakken. Vondt i hodet. Vondt i kroppen. Hjertebank. Søvnløse netter. Beklager for at kroppen min sa stopp.

Beklager for at jeg virkelig bryr meg om dere og derfor ikke klarer å gjøre jobben min halvveis. Beklager for at en del ting derfor stopper opp. Ting som egentlig må bli gjort nå.

Beklager for at jeg mest sannsynlig må slutte i barnevernstjenesten etterhvert, slik mange før meg har måttet. Jeg må slutte fordi jeg ikke opplever at jeg har tid til å gjøre jobben min ordentlig, og fordi det gjør meg utslitt når jeg prøver å rekke alt.

Beklager for at du, barnet jeg hadde ansvaret for, mest sannsynlig må møte en ny saksbehandler. Beklager for at historien kommer til å gjenta seg med den nye saksbehandleren. Beklager for at du må gjenta deg selv gang på gang og for at du kommer til å oppleve at vi svikter deg. Fordi vi ikke har tid.

Beklager for at ting mest sannsynlig ikke kommer til å bli bedre med tiden. Vi saksbehandlere snakker tydeligvis for døve ører. Det hjelper tydeligvis ikke å skrike, rope og vifte med plakater. Men det er ingenting annet vi kan gjøre. Vi har ingen plan B.

Vi har kompetansen til å vite hva vi skal gjøre. Men vi trenger tiden til å få det gjort.

Barnevernskonsulenten som har skrevet innlegget, ønsker å være anonym av hensyn til egen helse. Fontene er kjent med personens identitet.