Debatt
Systemene rundt unge vokser, men avstanden gjør det samme
Jeg møter ungdom som har møtt utallige voksne gjennom livet, men som aldri har hatt én voksen som virkelig har hatt tid til å stå i relasjonen over tid, skriver Mudassar Mehmood.
Colourbox
Saken oppsummert
Vi har aldri hatt så mange systemer, tjenester og profesjoner rundt barn og unge som i dag. Det finnes lærere, rådgivere, miljøarbeidere, trenere, Nav-veiledere, barnevernspedagoger, helsesykepleiere, politi, frivillige og spesialiserte tiltak. Men mange unge står likevel igjen med en følelse av at ingen egentlig står tett på dem.
Leder Mortensrud Fellesskap og oppvekstkomiteen i Bydel Søndre Nordstrand
Jeg jobber tett på ungdom i sårbare situasjoner. Jeg har tidligere arbeidet i Nav, barnevernsrettede tiltak og oppvekstfeltet, og holder jevnlig foredrag for fagmiljøer om inkludering, forebygging og relasjonsarbeid. Jeg deltar også aktivt i samfunnsdebatten om ungdom, utenforskap og sosial ulikhet. Jeg sa noe på et foredrag nylig som traff salen på en måte jeg ikke helt forventet: «Mange unge har voksne rundt seg, men ikke nær seg.» Jo mer jeg tenker på det, jo mer sant blir det.
Voksne rundt – men likevel alene
Vi har aldri hatt så mange systemer, tjenester og profesjoner rundt barn og unge som i dag. Det finnes lærere, rådgivere, miljøarbeidere, trenere, Nav-veiledere, barnevernspedagoger, helsesykepleiere, politi, frivillige og spesialiserte tiltak.
Men mange unge står likevel igjen med en følelse av at ingen egentlig står tett på dem.
Ikke fordi de voksne ikke bryr seg.
Ikke fordi systemene ikke prøver.
Men fordi nærhet krever noe annet enn tilstedeværelse.
Det krever relasjon.
Tid.
Kontinuitet.
Trygghet.
Og en voksen som ikke bare «er der», men er der for dem.
En lang rekke voksne – men ingen som står i relasjonen
Jeg møter ungdom som har møtt utallige voksne gjennom livet, men som aldri har hatt én voksen som virkelig har hatt tid til å stå i relasjonen over tid.
De kjenner navnene på mange fagpersoner – men opplevelsen av å være sett, forstått og båret er fortsatt fraværende.
Og det gjør noe med deg som ungt menneske.
For unge trenger ikke ti voksne rundt seg.
De trenger én voksen nær seg.
En som tåler historien deres.
En som tåler følelsene deres.
En som tåler stillheten mellom ordene.
En som tåler at endring tar tid.
Dette samsvarer med det vi vet fra forskning på tillit, mestringstro og opplevelse av sammenheng: endring skjer aldri på grunn av antall voksne, men på grunn av styrken i én relasjon som varer. Ungdom beveger seg i retning av mennesker de opplever som trygge, ikke i retning av systemer.
Relasjonen er ikke ekstra – den er arbeidet
Dette er ikke en kritikk av profesjonelle. Jeg har selv jobbet i systemene og vet hvor krevende realiteten er: rapporter, frister, dokumentasjon, skjemavelde og lite handlingsrom.
Men nettopp derfor må vi tørre å si det høyt:
I arbeidet med barn og unge er relasjonen ikke et ekstraelement.
Relasjonen er arbeidet.
Nærhet kan ikke vedtas.
Nærhet kan ikke standardiseres.
Nærhet kan ikke tidsstykkes i 30-minutters økter.
Det er noe vi må gi rom for, ikke bare ansvar for.
Når unge faller mellom stolene
For når unge faller mellom stolene, er det sjelden fordi ingen voksne var i nærheten.
Det er fordi ingen voksne var nær nok.
Og jeg tror vi må stille oss selv et helt grunnleggende spørsmål:
Hvordan bygger vi tjenester der nærhet ikke skjer på tross av systemet – men på grunn av det?
Hvis vi finner svaret på det, vil vi ikke bare løse mye av utenforskapet.
Vi vil bygge noe langt viktigere:
Unge mennesker som kjenner at de har verdi.
Ikke fordi et system er rundt dem,
men fordi et menneske står sammen med dem.
Flere saker
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Owe er verge for 118 personer: – Jeg drikker ikke kaffe med dem
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Skal du melde inn egne lønnskrav? Be om samtale med sjefen først
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Skjalg måtte ta jusseksamen tre ganger: – Jeg visste ikke hva jeg kom til
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Sykepleiere får dobbelt så høyt lønnstillegg som vernepleiere
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Kampen-drapet: – Vi må forhindre at dette skjer igjen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud


