Marianne Solberg, forbundsleder

Er det mulig å skru ned lyden litt?

Den beskjeden kommer hver eneste Pride. Kan det virkelig være nødvendig å rope så høyt? Kreve så mye? Flagge så lenge? Være så synlige?

Like sikkert som at feminister bør dempe kravene sine. Like sikkert som at streik og konflikt er gammeldags. Kritikken kommer: Rettighetene dere har nå er ok. Men trenger dere virkelig enda flere?

Noen trodde kanskje at kampen for skeives rettigheter var vunnet.

Nesten alle partiene og organisasjonene har gått i paraden. De store arbeidsgiverne, hotellkjedene, bankene. Ja, hele Norge samlet seg om Pride i noen år. Men rettigheter er ikke noe man bare har. De må kjempes for, igjen og igjen. Nå er Pride på nytt blitt en knallhard politisk arena.

Angrepene kommer fra både øst og vest, men også i Norge er skeives rettigheter under angrep.

Stadig mer er liksom feil med Pride. Enten det er for mye nakenhet, for politisk, for bråkete eller for seksualisert. Feil er det, i hvert fall. Regnbueflagget er feil. Ja, til og med at en bydel har kutta ut reine gutte- og jentegrupper i barnehagene sine er visst feil i år.

Særlig unge transpersoner står i dag midt i en motbydelig politisk kamp de aldri har bedt om. Folk diskuterer transpersoner i idretten, kjønnsdelte garderober på treningssentre og medisinske behandlinger.

Samtidig prøver en masse helt uskyldige folk bare å være til.

De må få gå på do. De må få drive idrett. De må få behandling. At transpersoner i Norge blir skyteskive i kulturkrigen er dypt urettferdig, og kritikken som kastes mot dem er den samme som har blitt brukt mot skeive til alle tider. De bråker for mye. Vil ha for mye rettigheter. Men alt de krever er å få leve livene sine.

Vi sosialarbeidere må være solidariske med den skeive bevegelsen og stå på deres side. Vi må stå opp for de rettighetene, på jobben og på fritida. Og i garderoben.

Det handler ikke om å være snill. Pride handler om å ta kampen. For skeive, men også for folks frihet og for alle rettigheter arbeiderbevegelsen har vært med på å bygge opp.

Og får vi beskjed om å være litt stillere når vi fester og kjemper for folks rettigheter, så skrur vi lyden til 11. Vi sees i paraden!