JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Språk definerer: merkelapper som «monster» kommuniserer at vi forventer nye lovbrudd

«Ingen flere ofre» er mottoet for Circles of support and accountability (CoSA). La oss enes om dette målet!
Å gjøre varige atferdsendringer er utfordrende for alle. Spesielt vanskelig er det når andre mennesker tror at du kommer til å mislykkes, skriver Katrine Fjørtoft (t.v.) og Maren Riis.

Å gjøre varige atferdsendringer er utfordrende for alle. Spesielt vanskelig er det når andre mennesker tror at du kommer til å mislykkes, skriver Katrine Fjørtoft (t.v.) og Maren Riis.

Fartein Rudjord

Vi er glad for at Altså-redaktøren ikke stiller seg nøytral til vold mot kvinner, det må ingen gjøre. En debatt om hvordan situasjonen for voldsutsatte kan styrkes er høyst nødvendig. Systemer kan alltid bli bedre.

Grunnlaget for vår kritikk av Eliassen-Coker handler om noe annet: om hvordan språk er makt og at ordene vi velger påvirker normer og holdninger i samfunnet.

Samfunnsoppdraget

Ansatte i kriminalomsorgen går på jobb for å utføre et samfunnsoppdrag. Da er det avgjørende at vi handler i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler for straffegjennomføring. Innenfor rammene av vår organisasjon, Oslo friomsorgskontor, ser vi til erfaring, praksis og forskning for å jobbe mot et tryggere samfunn.

Støttende nettverkssirkler som Circles of support and accountability (CoSA), springer ut fra det.

CoSA – syltynt eller solid?

Redaktøren kaller kunnskapsgrunnlaget til CoSA «syltynt». CoSA er en kunnskapsbasert praksis. I ordets videste forstand betyr det at avgjørelser tas på grunnlag av kunnskap hentet fra forskning eller erfaring, teoretisk eller praktisk. I den snevrere betydningen, evidensbasert forskning, bør yrkesutøvelsen være basert på systematiske oversikter over effektstudier.

Studien Eliassen-Coker viser til, Duwe 2018, er en randomisert kontrollert studie. Slike studier er evidensbasert forskning etter «gullstandard» og står øverst i det såkalte «kunnskapshierarkiet». Det betyr imidlertid ikke at man skal se bort fra kunnskap basert på praktisk erfaring. Når det i år feires 30-årsjubileum for CoSA, bevitner det at kunnskapsbasen øker og effektstudiene stadig blir flere (Clarke et. al., 2017).

Stigmatisering hemmer

Det er forsket på hvordan samfunnets stigmatisering av mennesker dømt for seksuallovbrudd kan stå i veien for viktige endringsprosesser (se f. eks Willis, 2018; Kruse & Skilbrei, 2024).

Å gjøre varige atferdsendringer er utfordrende for alle. Spesielt vanskelig er det når andre mennesker tror at du kommer til å mislykkes. Når vi setter merkelapper, som monster, på personer dømt for seksuallovbrudd, kommuniserer vi samtidig at vi tror de vil begå nye lovbrudd. Går vi derimot bort fra denne måten å omtale andre mennesker på, kan vi bidra til å gjøre endringsprosesser mulige.

Hvorfor frivillige

En person som har utøvd vold, må alltid ta ansvar for sine handlinger. Det fritar likevel ikke resten av samfunnet fra å gjøre en innsats når den domfelte skal tilbake til livet utenfor fengsel. Mangel på sosial støtte er en risikofaktor for tilbakefall til kriminalitet.

Våre frivillige skal kunne gi praktisk, sosial og emosjonell støtte, og samtidig bevisstgjøre og ansvarliggjøre personer dømt for seksuallovbrudd. De frivilliges perspektiver og erfaringer kan hjelpe domfelte til å ta ansvar for egen atferd og forstå konsekvensene av egne valg (Gilliam et. al., 2020). Frivillige fyller en helt essensiell rolle og kommer i posisjon til mennesket på en annen måte enn det offentlig ansatte kan. Med opplæring, veiledning og tett oppfølging underveis, er tilbakemeldingene fra våre frivillige at oppdraget er trygt, meningsfullt og gir nye perspektiver.

Straff som endrer

Kriminalomsorgen bygger på humanistiske prinsipper og vår visjon er straff som endrer. Det skal legges til rette for at personer dømt for straff skal kunne gjøre en innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Troen på at mennesker kan endre atferd og at rehabilitering er mulig, er grunnleggende for vårt samfunnsoppdrag.

Videre skal kravet fra samfunnet om beskyttelse balanseres mot de utsiktene den domfelte har til en trygg tilbakeføring. Også personer dømt for seksuallovbrudd trenger hjelp i sine endringsprosesser. Skal samfunnet vårt bli tryggere, må vi se dem som mennesker framfor monstre og tilby den hjelpen.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det