Borgar Kolstad, faglærer helse-, ernæring- og miljøfag og med videreutdanning i sos.ped, spes.ped. og rusbehandling. Spesialutdannet miljøterapeut i avdeling rus og psykiatri i Vestre Viken hf, plass- og avdelingstillitsvalgt for FO

Dette er et debattinnlegg, først publisert i Khrono. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Regjeringen har nylig lagt en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet: Trygghet, fellesskap og verdighet». Ett av målene er å gi bedre behandling av mennesker med ruslidelser. I kapittel 8.1.1 er ett av tiltakene å utrede fremtidens avhengighetsbehandling: «sette ned et offentlig utvalg som skal utrede framtidens rusmiddel- og avhengighetsbehandling, hvor oppgave- og funksjonsfordelingen og samhandling mellom ulike nivåer og aktører optimaliseres.»

Utredningen skal blant annet omfatte gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget innen behandling av rusmiddel- og avhengighetslidelser for å gi personer med rusmiddelproblemer og deres familier et behandlingstilbud med god kvalitet som er mer lik behandlingen av andre pasientgrupper.

Rusreformen 2024

Etter rusreformen i 2004 har det sosialfaglige perspektivet i rusbehandling gradvis blitt redusert på bekostning av et større søkelys på medisin. Før rusreformen i 2004 var rusbehandling i hovedsak sosialfaglig. Rusreformen i 2004 overførte ansvaret for rusbehandling fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene. Det har ført til en dreining av kompetanse fra et sosialt-, pedagogisk- og psykologfaglig perspektiv til et mer helsefaglig perspektiv.

Noe av kjernen i det sosialfaglige feltet er å se helheten, det å se individet som en del av en større helhet. Sosialfagene innlemmer kunnskap fra ulike fagområder som psykologi, sosialfag, juss og helse. Dette gir en bred forståelse av de komplekse problemene denne pasientgruppen ofte har.

«Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Prinsippene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for forskjeller er sentrale i sosialt arbeid. Sosialt arbeid understøttes av teorier i sosialt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolk-kunnskap når sosialt arbeid involverer mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke velferd», ifølge Store norske leksikon.

Krav til evidens

Et utvalg skal utrede fremtidens avhengighetsbehandling og kunnskapsgrunnlaget i rusbehandling. Utvalgets mandat og sammensetning er ikke klar, men de skal se på forskning, norsk og internasjonal, om hva som er god rusbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten og hva er «best practice».

Anette Malèn Barreng, økonomiansvarlig ved Stiftelsen Renåvangen skriver på i en kronikk på Fontenes nettside at «Helseforetakene har fått makten til å definere hva god rusbehandling er, ikke de som faktisk jobber med pasientene og vet hva som fungerer. Dette ansvaret ligger nå hos byråkrater og ledere som først og fremst vurderer tall og budsjetter. Resultatet? Kvalitet ofres på effektiviseringens alter. Dette er et svik mot rusavhengige som trenger skreddersydde, faglig forankrede behandlingstilbud, ikke standardiserte løsninger som passer budsjettene bedre enn menneskene de er ment for.»

Det å gjøre rusbehandling mer lik annen pasientbehandling er vanskelig. Det blir fort en enda større dreining mot det medisinskfaglige. TSB er den eneste pasientgruppen hvor det er lovpålagt med sosialfaglig kompetanse. Skal sosialfag, psykologi og pedagogikk underkastes de samme krav til evidens som medisinske fag? Det er en vanskelig om ikke en umulig oppgave. I disse fagene må erfaringsbasert kompetanse, klinisk erfaring og den enkelte pasients preferanser og verdier veie tungt. I disse fagene er det ikke enhetlige løsninger som passer for alle, men en må se en helhet og tilpasse tiltakene individuelt. Det er store individuelle forskjeller og det er mange faktorer som spiller inn; eksisterende nettverk, pårørende, kultur, jobb/utdannelse, boforhold, evner, interesser mm. I disse fagene blir det så tydelig at alt henger sammen med alt og det er vanskelig å regulere det med prosedyrer og retningslinjer. Menneskelig atferd og sosiale fenomener er ofte komplekse og varierte og ofte er det ikke ett tiltak som hjelper, men summen av mange tiltak. Da er erfaringer gjort gjennom år og møte med mange pasienter viktig kompetanse. Her kan tillitsreformen virkelig komme til sin rett ved at de som er nærmest pasienten kan se hva som trengs av tiltak.

Somatiske lidelser

Pasienter i TSB har ofte somatiske lidelser i tillegg til sin ruslidelse og derfor er helse- og medisinsk faglighet helt klart viktig, men en kan ikke se på rusbehandling som et rent medisinsk problem. Det er også et sosialt problem. Det påvirker ikke bare individets helse, men også deres sosiale fungering, livskvalitet og ikke minst de pårørendes liv. Det er svært mange barn som vokser opp med en eller to foreldre med et risikofullt rusmiddelbruk. Pårørende kjenner på fortvilelse, håpløshet og mange utvikler egne plager på grunn av store belastninger over lang tid. Mange blir også sykemeldte i kortere eller lengre perioder.

Mellom 50.000 og 150.000 barn i Norge lever med en mor eller far som har et risikofullt alkoholforbruk. Det samme gjelder opptil 100.000 ektefeller eller partnere», viser forskning.

En ruslidelse er individuell

Pasienter som er innlagt i TSB har ofte flere og sammensatte problemer. Det kan være problemer med utenforskap, økonomi, bolig, arbeid, familie, traumer, utviklingsforstyrrelser og sosialt nettverk. Sosialfaglig kompetanse gjør det mulig å forstå disse problemene og tilby pasientene hjelp på flere områder enn bare rusbehandling. Det må gis en helhetlig behandling som tar tak i alle utfordringene som personer med ruslidelse har.

Ruslidelsen er ofte ikke problemet til pasientene, det er løsningen, – løsningen på underliggende problemer/utfordringer som var til stede før debuten med rusmidler. Når en skal behandle en ruslidelse er det disse utfordringene en må hjelpe pasientene å løse på nye måter, alt annet blir symptombehandling.

Pasienter med ruslidelser er like ulike som andre mennesker. Jeg har hatt pasienter med jobb, god økonomi, bolig og nettverk, og pasienter som bor på gata, har stor gjeld, lite nettverk og ingen kontakt med familien. Dette er pasienter som har helt ulike behov i sin behandling og som må møtes med forskjellige tiltak.

Ett eksempel som viser sosialfaglighet i praksis, er en inneliggende pasient fikk en lengre dom mens han var innlagt. Pasienten hadde ikke bolig, dårlig nettverk, uavklart boevne og stor gjeld. Kommunen kunne ikke stille opp med midlertidig bosted da pasienten satt i rullestol og kommunen ikke hadde noen egnede botilbud ledige. Dette førte til at pasienten ble værende på institusjonen i flere måneder lengre en nødvendig. Det var uforsvarlig å skrive ut pasienten. En sosionom så på saken og søkte å finne løsninger. Hen snakket med en annen kommune som hadde et ettvernstilbud med et rusfritt hybelhus som også var tilrettelagt for rullestol. Sosionomen fikk laget en avtale så den ene kommunen betalte for en plass i den andre kommunen i noen måneder før pasienten startet soning. Pasienten ble overført til poliklinisk behandling og tok ikke lenger opp en plass på institusjonen. I poliklinikk ble også innholdet i behandlingen mye bedre tilpasset pasienten enn på institusjonen hvor innhold og grupper fokuserte på de som var i starten av sitt behandlingsforløp. En slik løsning er det vanskelig å finne forskning og evidens på, da den er kreativ og individuell. Løsningen ble avgjørende for pasienten som fortsatte sin polikliniske behandling, sonet sin dom og i dag lever rusfritt med jobb, familie, nettverk og eier eget hus. Godt sosialfaglig arbeid er preget av kreativitet og individuelle løsninger.

Fellesskap er en vesentlig del av behandling

Utenforskap er både årsak til og konsekvens av rusmiddelmisbruk. Å forebygge utenforskap er derfor en vesentlig del av behandlingen av rusmiddelavhengighet. Og slik forebygging er et sentralt tema i de sosialfaglige utdanningene; det å se individet som en del av en større enhet. Tas det ikke tak i disse utfordringene før, under og etter behandling av rusmiddelavhengige skrives mange ut til utenforskap på nytt. Det har i mange år blitt hevdet fra brukerorganisasjonene at det må satses på ettervern, men hva er ettervern? Det er på mange måter å forebygge utenforskap. Det å hjelpe pasienten til å bli en del av fellesskapet. Utenforskap er en kompleks utfordring som krever innsats fra både enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter. Ved å jobbe sammen kan vi skape et samfunn hvor alle har mulighet til å delta og bidra. Det er viktig å huske at utenforskap ikke bare rammer de som står utenfor, men også samfunnet som helhet. Ved å inkludere alle, skaper vi et sterkere og mer sammenhengende samfunn. Jeg har selv snakket med flere hundre mennesker som har greid å få bukt med sin ruslidelse. De har valgt mange forskjellige måter å gjøre det på, men alle peker på fellesskap som en av de viktigste faktorene for suksess.

Miljøterapi

Rusbehandling er både poliklinisk og døgnplasser. Det blir vurdert for hver enkelt pasient hva hen trenger. En viktig faktor i døgnbehandling er miljøterapi, som defineres slik av Store norske leksikon: «Miljøterapi er en systematisk og gjennomtenkt tilrettelegging av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysiske betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten med miljøterapien er å fremme individenes muligheter for læring, mestring og personlig ansvar.»

En institusjon blir som et lite samfunn i seg selv. Her må pasientene forholde seg til hverandre, lære å ta hensyn til hverandre og forholde seg til regler og rutiner. Dette blir en arena hvor mange av de utfordringene pasientene har spilles ut og kan tas tak i. Miljøterapi er et emne i alle de sosialfaglige utdanningene.

Det har blitt forsket mye på hva som virker i terapi. Den viktigste faktoren er relasjon. En stor del av sosialfaglig arbeid handler om å bygge og vedlikeholde relasjoner. Dette inkluderer kommunikasjon, empati og evnen til å forstå andres perspektiver. For å få til et godt miljø som legger til rette for god miljøterapi er det nødvendig med god nok bemanning og relasjon mellom pasienter og ansatte. Svært mange av pasienten opplever utenforskap. Fellesskapet de har er rusvenner som de nå må kutte kontakt med, da det er vanskelig å leve rusfritt når alle rundt deg ruser seg. Da er opplevelsen av fellesskap med andre rusfrie med ruslidelse på seksjonen viktig.

Skal vi lykkes med å gi mennesker med en ruslidelse et godt liv, er det avgjørende med en bred tverrfaglighet med sosial-, pedagogisk-, medisinsk- og psykologfaglig tilnærming. Siden sosialfagene er fag med stor bredde og ingen utdanning dekker hele spekteret er det viktig at det er flere sosialfaglige utdanninger er representert, som sosionomer, sosialpedagoger, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere.

Måltall

De måltall vi har i dag gjør det vanskelig å evaluere en helhet. Det er vanskelig å lage sosialfaglige måltall da det er så store individuelle forskjeller på behov. De måltallene vi har i dag viser i liten grad hvordan det går med pasientene, hvordan de har opplevde behandlingen, hva de skrives ut til. Skal vi kunne evaluere må vi ha måltall som belyser alle deler av tverrfagligheten. Får vi slike måltall blir vi også bedre i stand til å evaluere hva som fungerer i rusbehandling i tråd med det Helseministeren ønsker.

På bakgrunn av dette er det svært viktig at sosialfaglighet blir en viktig del av rusreformen som lenge har vært lovet, og at en må se på andre krav til evidens for de sosialfaglige løsningene. Sosialfaglig kompetanse gir helsepersonell evnen til å forstå og håndtere de komplekse og sammensatte utfordringene som rusmisbrukere står overfor.