DEBATT:
Rusomsorg på anbud – et svik mot de mest sårbare
Hvordan kan rusomsorgen styrkes når antallet behandlingsplasser kuttes og tilgangen til livreddende behandling svekkes? Dette er mer enn bare dårlig politikk – det er en alvorlig svikt.
Helseminister Jan Christian Vestre lover å styrke rusomsorgen, men samtidig kutter helseforetakene døgnplasser og reduserer tilbudet til de mest sårbare over hele landet, skriver Anette Malèn Barreng.
Kathrine Geard
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Norsk rusomsorg står overfor et rungende paradoks. Helseminister Jan Christian Vestre lover å styrke rusomsorgen, men samtidig kutter helseforetakene døgnplasser og reduserer tilbudet til de mest sårbare over hele landet.
Hvem skal definere god rusbehandling?
Helseforetakene har fått makten til å definere hva god rusbehandling er, ikke de som faktisk jobber med pasientene og vet hva som fungerer. Dette ansvaret ligger nå hos byråkrater og ledere som først og fremst vurderer tall og budsjetter. Resultatet? Kvalitet ofres på effektiviseringens alter. Dette er et svik mot rusavhengige som trenger skreddersydde, faglig forankrede behandlingstilbud, ikke standardiserte løsninger som passer budsjettene bedre enn menneskene de er ment for.
Rusbehandling på salg – pris over kvalitet
Vestre har flere ganger sagt at rusbehandling ikke skal være en salderingspost. Men ser vi på anbudskriteriene, viser det stikk motsatte: Pris vektes 60 prosent, mens kvalitet kun teller 40 prosent. Hvor er logikken? Dette gjør rusbehandling til et spørsmål om kroner og øre, der kvalitet reduseres til et forhandlingspunkt, og de som taper på det, er pasientene. En behandling på anbud vil aldri kunne sikre den helhetlige og nødvendige kvaliteten som rusavhengige trenger. Når pris trumfer kvalitet, forsvinner mennesket.
Liv står på spill når Renåvangen legges ned
Dobbeltkommunikasjon fra Vestre
Vestre sier han har tillit til at helseforetakene vet hva god rusbehandling er, samtidig som han setter ned et utvalg for å finne ut nettopp dette. Hvis helseforetakene allerede har svaret, hvorfor trenger vi da et utvalg? Dette er ikke annet enn politisk dobbeltkommunikasjon og forsøk på å roe gemyttene mens tilbudet kuttes. Vi trenger handling nå, ikke flere utvalg og rapporter mens flere plasser forsvinner og pasientene overlates til et svekket behandlingstilbud.
Hvor er mennesket i rusomsorgen?
Dette er ikke å styrke rusomsorgen. Å overlate definisjonsmakten til helseforetakene, redusere antallet behandlingsplasser og svekke behandlingsmulighetene er et tydelig svik mot de som trenger hjelpen mest. Rusbehandling på anbud handler ikke om mennesker, det handler om regnskap – og når det økonomiske kommer først, taper de mest sårbare.
Handling, ikke tomme løfter
Det er på tide å handle. Rusomsorgen må defineres av de som har fagkunnskapen og erfaringen til å vite hva som virker – ikke helseforetakene som ser på budsjetter og pris. Hvis regjeringen og Vestre virkelig mener alvor når de sier at rusomsorgen skal styrkes, må det vises i konkret handling, ikke i kutt og tomme løfter. Det er på tide å ta ansvar og sikre et mangfoldig og kvalitetsrikt behandlingstilbud – før det er for sent.
Flere saker
Kaja Østerud Larsen har snakke med flere mødre som sørger over at de taper tilknytningen til arbeidslivet fordi de har barn med funksjonshemming.
Hanna Skotheim
Mødre med funksjonshemmede barn opplever at de må gi opp karrieren
Renathe Remes Øen er hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) sin klubb i Bergen kommune.
Hanna Skotheim
Kommune-Norge er i krise, advarer KS. Tillitsvalgte frykter for kutt i tjenestene
Andreas Winter/KSK
Skulle forelese for 90 studenter, bare 20 møtte opp: – Ikke uvanlig
Privat/montasje
– Jeg er blitt tryggere i jobben med juss-kompetanse
Trond Rekdal Henriksen er regiontillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Bufetat sør.
Nadia Frantsen
800 millioner mer til barnevern: – Det er et signal som gjør at jeg får mer troa
For oss sosialarbeidere er det en selvfølge å møte sosiale problemer med sosialpolitikk og sosialfaglige løsninger, sier Marianne Solberg.
Kasper Holgersen