Trond Helgheim Spurkeland, vernepleier

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Det er nå over to år siden jeg opprettet en underskriftskampanje som oppfordret Kunnskapsdepartementet til å lovfeste miljøterapeuter i skolen. 

I dag er det fortsatt mange elever som faller fra, og det starter allerede på tidlig barneskole. Miljøterapeuter kan sammen med lærere forebygge frafall og bidra til at flere fullfører.

Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Fontene at det er alvorlig når elever opplever at de ikke klarer å gå på skolen. Hun understreker hvor viktig det er at alle som sliter har et godt team rundt seg. Brenna mener likevel at lovfesting av miljøterapeuter er ikke er veien å gå. I stedet vil hun «styrke laget rundt eleven». På de mange ulike skolene rundt om i hele Norge er det skoleledelsen og skoleeier som best kjenner behovene i sin elevgruppe er, sier Brenna.

Men skoleledelsen har ofte ulik forståelse av hvilke kompetanse en miljøterapeut har. På hvilket grunnlag kan skoleledelsen ta kloke avgjørelser som ivaretar elevene da?

Hva om skoleledelsen heller kan utnytte den sosialfaglige kompetansen? I tillegg til å systematisere og strukturere arbeidet, slik at det ikke er så tilfeldig og opp til hver kommune og skole hvilket tilbud elevene får.

Dersom vi ikke får en lovfesting av sosialfaglig kompetanse i skolen, er det ikke elevenes behov som blir avgjørende, men kommunens økonomi.

Jeg har selv søkt på flere miljøterapeutstillinger i skolen. Det jeg opplever er hvor ulike arbeidsoppgavene er. Ofte er man knyttet opp mot én elev eller mot skolefritidsordningen (SFO). På et av intervjuene jeg var på sa rektor at jeg ville bli en assistent og måtte regne med å jobbe mye på SFO. Det virker også tilfeldig hvor mange miljøterapeuter de har eller om de har noen i det hele tatt.

Marianne Singstad er sosionom og førsteamanuensis og jobber for å lage et system for bruk av sosialfaglig kompetanse i skolen. Hun viser i sin forskning til hvor tilfeldig bruken av sosialfaglig ansatte faktisk er. Det siste tiåret har offentlige dokumenter gjentatte ganger poengtert at det er et behov for sosialfaglig kompetanse i skolen. Likevel er det lite konkret hvordan kompetansen bør benyttes på mest hensiktsmessig måte, ifølge forskeren.

Sosialfaglig kompetanse skal ikke gå på bekostning av lærernormen. Det skal være i tillegg til den pedagogiske kompetansen til lærerne eller det viktige arbeidet helsesykepleierne gjør. Det er akkurat her den store misforståelsen oppstår og ender i en profesjonskamp. Sosialarbeiderens rolle er også viktig, mener jeg. 

Sosialfaglige arbeidere kan ha et overordna blikk, koordinere, ha helhetsfokus og holde i alle trådene. Marianne synes er trist at det til tider er spisse albuer hvor man tenker at den ene utelater den andre, for det er ingen grunn til det. Vi må utnytte den enkelte faggruppen sin kompetanse best mulig.

Jeg mener også at kommunenes interesseorganisasjon KS må på banen, slik at miljøterapeuten sin rolle i skolen kan sikres med en sentral arbeidsavtale. I dag er ikke dette tatt med i regjeringens utkast. 

Lovfesting av miljøterapeuter virker usannsynlig i dagens skole, men jeg vil likevel nevne noen viktige punkter som bør komme på plass uavhengig av en lovfesting. 

• Miljøterapeuter bør ha begrenset arbeidstid på SFO og mulighet for å kunne arbeide seg opp avspasering til å ta fri i skoleferier.

• Miljøterapeuter bør ha en dag i uken som er øremerket planlegging/administrative oppgaver. 

• Alle miljøterapeuter bør jobbe med psykososialt læringsmiljø i henhold til kapittel 9a i opplæringsloven, som omhandler elevenes skolemiljø.