Styrk familiene dere møter, ikke svakeliggjør oss! Innrøm feilgrep, og be om unnskyldning når det trengs, oppfordrer en mor i dette innlegget.

Styrk familiene dere møter, ikke svakeliggjør oss! Innrøm feilgrep, og be om unnskyldning når det trengs, oppfordrer en mor i dette innlegget.

Drew Hays/Unsplash

Råd fra en barnevernsmamma

DEBATT: Jeg er barnevernsmamma, og tenkte jeg skulle bli hørt. Vi er tross alt brukere av tjenesten. Her er noen råd fra meg til dere som jobber i barnevernet.
04.03.2021
18:42
04.03.2021 18:42

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Jeg går ikke i detalj om mine erfaringer med barnevernet, men det har blitt gjort mange feil i flere forskjellige situasjoner. Mitt barn skal hjem igjen, så vi er heldige. Men jeg har lyst til å komme med noen råd til dere som jobber i barnevernet.

Ikke gå inn og forhåndsdøm foreldre! Gjør objektive vurderinger med fokus på å styrke hjemmet på innsiden, ikke svakeliggjør ett voksent menneske eller ett barn! Det kan forsterke det svake framfor å styrke det sterke. Det kan bryte ned selvbildet. Det kan bryte ned en dialog. Det kan være at personer som oppfattes som svake i samfunnet er meget ressurssterke, fordi de har ervervet det mange utdannede ikke alltid har hatt anledning til, nemlig livserfaring.

Lytt forbi egne meninger! Ikke press eller manipuler fram egne meninger i bestemte situasjoner! Det får noen ganger alvorlige konsekvenser. Vær åpen til å se alle sider av en sak, og samarbeid gjensidig med foreldre rundt deres barn. Ved uenighet med foreldre, forsøk å finne svaret på hvorfor uenigheten oppsto. Objektivitet gjelder både overfor en selv og andre, og krever mye.

Lær å lytte uten å sette deg selv for høyt! Ikke før ledende samtaler med barn, da kommer ikke meningene deres fram. Forsøk å lytte til foreldrene, for de kjenner barna sine best. Barnevernstjenesten kjenner dem ikke, og fosterhjem bruker lang tid på å bli kjent med barnet. Ikke bedøm foreldre som lite samarbeidsvillige bare fordi dere står på hver deres side av en uenighet. Dere har en felles interesse: Barna.

Ikke før rettssaker kun for å vinne! Ikke sikt dere inn i barnevernet for å foreta karrierehopp, men før rettssaker basert på sannhet i form av reelle bevis og bli værende i jobben deres fordi det er ett ønske om å være barnevernspedagoger. Lytt til privat part, for det kommer opp ting som har gått dere hus forbi. Brenn for saken, brenn for barna, brenn for foreldrene og resterende familie! Samtidig, ikke brenn dere ut! Stå for det dere lover muntlig, og aldri lov noe dere ikke kan holde, for det skaper ikke tillit.

Det kan virke som at barnevernet lyver mer enn foreldrene gjør, og det skaper også mistillit. Saksbehandlere hopper fra stilling til stilling, og får ikke oversikt nok eller har forskjellige meninger om samme sak. Sannheten kommer alltid fram, men dessverre kommer den noen ganger altfor sent. Livet er verken svart eller hvitt, slik det framstilles i fylkesnemnda, men en mellomting i gråsonen. Der lever vi alle, også barnevernstjenesten.

Tør å innrømme feilgrep! Be om unnskyldning personlig og styrk hver familie i en helhet! Vi gjør alle feilgrep. Det er menneskelig, det er hva vi gjør i etterkant som oppriktig teller i en helhet. Loven kan tolkes på mange måter, men et familieliv blir på den måten abstrakt, når familielivet i så mange variasjoner er konkret.

Øk kompetansen, ha selvinnsikt om det du ikke kan. Som sosionom har du ikke mange års utdanning innen atferdsproblematikk, psykologi eller psykiatri. Vil dere jobbe med dette, skaff dere den kompetansen!

Uten riktig kompetanse kan dere ende opp med å terrorisere familier, i god tro. Det hjelper ikke at det er i god tro, og det hjelper ikke å være hovmodig eller arrogant. Søk innsikt og selvinnsikt. Ingen kan lære nok i arbeid med mennesker. Vi blir aldri utlært.

04.03.2021
18:42
04.03.2021 18:42