Pårørende trenger også kunnskap og veiledning
Pårørendearbeid er viktig for pasientene, pårørende og samfunnet. Likevel har helsevesenet en tendens til å glemme den avgjørende rollen som pårørende har.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte, skriver Sadug Jones Alfeli.
Privat
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Pårørendearbeid kan være avgjørende for lindring av ens smerte og lidelse. Men som tidligere psykisk syk, altså den «hjelpetrengende», vet jeg at det forutsier at pårørende får kunnskap og veiledning. Det fikk ikke mine foreldre.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte. Jeg måtte betale prisen for deres mangelfulle kunnskap om psykiske lidelser. Jeg ble fortalt at det var demoner i meg, og derfor måtte vaskes i «hellig» gjørme fra Midtøsten, tråkke på varm røkelse, besøke imamer osv. Listen er lang over alt som skulle prøves ut. Men jeg ble ikke noe bedre, bare verre, i hvert fall fram til at mine foreldre fikk den veiledningen de trengte. Nå vet jeg at kunnskap til dels er kulturbasert, og mine foreldre hadde gode intensjoner i det de gjorde. Likevel; selv de beste intensjoner, kan gjøre skade.
Pårørende trenger kunnskap og veiledning: Det å være pårørende er ingen lett oppgave, uansett hva det gjelder. Når noen vi er glad i er syke, berører det oss sterkt, følelsesmessig, praktisk og sosialt. Pårørende kan glemme å ta vare på seg selv og sine behov, fordi man skal dekke andres behov. Og det blir ikke lettere når pårørende føler at de står alene, uten å kunne dele erfaringer sammen med andre pårørende eller ta imot veiledning fra helsevesenet eller en interesseorganisasjon.
Spesialhelsetjenesteloven er klar på at pårørende også skal tilbys nødvendig opplæring. Likevel kan pårørende for psykisk syke bli ekskludert fra denne nødvendige opplæringen, selv om den pårørende har gitt samtykke. I den nyeste pårørendeundersøkelsen svarer fire av ti pårørende at helsepersonell ikke har oppfylt veiledningsplikten sin, selv etter at pårørende henvender seg i samråd med den syke.
Så, hva kan løsningen være? Jeg tror løsningen delvis ligger hos den ansvarlige lederen i helsevesenet, det være seg avdelingslederen i et psykiatrisk sykehus, lederen for hjemmetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg bør bør studenter innen helsefaglig utdanning få mer kunnskap om hvordan man kan inkludere pårørende hos personer med psykiske eller fysiske plager.
Flere saker
Hvem har mest peil på fotball blant sosialarbeidere? Det vil Ole-Henrik Kråkenes finne svaret på.
Hanna Skotheim
– Vil finne sosialarbeidernes svar på Ståle Solbakken
Ellen Syrstad har ledet et forskningsprosjekt om hvordan foreldre følges opp etter en omsorgsovertakelse.
Anne Myklebust Odland
– Vi har et etisk ansvar for foreldre som blir fratatt omsorg for barn
Hanna Skotheim
Hun tar imot voldsutsatte menn som ruser seg
Yexterly Milagros Veloz Brito skal bli sosionom.
Solfrid Rød
Studiestart: – Jeg gleder meg veldig
Norske arbeidstakere har en tendens til å gå på jobb når de er syke.
Kasper Holgersen
Over halvparten jobber når de er syke
– Jeg tåler å være upopulær og er ikke alltid opptatt av å være godt likt, så lenge jeg gjør ting så rettferdig som mulig, sier Ingvild Olsen Søtvik.
Jan Storfossen

