Pårørende trenger også kunnskap og veiledning
Pårørendearbeid er viktig for pasientene, pårørende og samfunnet. Likevel har helsevesenet en tendens til å glemme den avgjørende rollen som pårørende har.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte, skriver Sadug Jones Alfeli.
Privat
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Pårørendearbeid kan være avgjørende for lindring av ens smerte og lidelse. Men som tidligere psykisk syk, altså den «hjelpetrengende», vet jeg at det forutsier at pårørende får kunnskap og veiledning. Det fikk ikke mine foreldre.
Det skulle gå to år før mine foreldre fikk ordentlig kunnskap om spiseforstyrrelse og hvilke verktøy som kan være til nytte. Jeg måtte betale prisen for deres mangelfulle kunnskap om psykiske lidelser. Jeg ble fortalt at det var demoner i meg, og derfor måtte vaskes i «hellig» gjørme fra Midtøsten, tråkke på varm røkelse, besøke imamer osv. Listen er lang over alt som skulle prøves ut. Men jeg ble ikke noe bedre, bare verre, i hvert fall fram til at mine foreldre fikk den veiledningen de trengte. Nå vet jeg at kunnskap til dels er kulturbasert, og mine foreldre hadde gode intensjoner i det de gjorde. Likevel; selv de beste intensjoner, kan gjøre skade.
Pårørende trenger kunnskap og veiledning: Det å være pårørende er ingen lett oppgave, uansett hva det gjelder. Når noen vi er glad i er syke, berører det oss sterkt, følelsesmessig, praktisk og sosialt. Pårørende kan glemme å ta vare på seg selv og sine behov, fordi man skal dekke andres behov. Og det blir ikke lettere når pårørende føler at de står alene, uten å kunne dele erfaringer sammen med andre pårørende eller ta imot veiledning fra helsevesenet eller en interesseorganisasjon.
Spesialhelsetjenesteloven er klar på at pårørende også skal tilbys nødvendig opplæring. Likevel kan pårørende for psykisk syke bli ekskludert fra denne nødvendige opplæringen, selv om den pårørende har gitt samtykke. I den nyeste pårørendeundersøkelsen svarer fire av ti pårørende at helsepersonell ikke har oppfylt veiledningsplikten sin, selv etter at pårørende henvender seg i samråd med den syke.
Så, hva kan løsningen være? Jeg tror løsningen delvis ligger hos den ansvarlige lederen i helsevesenet, det være seg avdelingslederen i et psykiatrisk sykehus, lederen for hjemmetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg bør bør studenter innen helsefaglig utdanning få mer kunnskap om hvordan man kan inkludere pårørende hos personer med psykiske eller fysiske plager.
Flere saker
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin
Nå tjener vernepleier Ingunn det samme som sykepleierne
Det er ikke alle som får den hjelpen de trenger fra lederen sin etter at de har vært sykmeldt, ifølge Hans Christoffer Aargaard Terjesen som er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.
OsloMet og Alexander Grey/Unsplash
Mange ledere famler i blinde om sykefravær, ifølge forsker
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
– Jeg håper mange av FOs medlemmer melder seg, slik at vi får gode bidrag fra både praksisfeltet og de akademiske miljøene, sier Ole Henrik Kråkenes.
Skjalg Bøhmer Vold